Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #1 Skrevet 27. mai 2009 Jeg har to barn og har hvert gift,men er nå separert. Mannen min hadde ett kontrollbehov over meg,han slo,skrek og var helt gal til tider. Men i andre stunder var han kjempe snill og god. Jeg sa til han i to år at jeg ikke hadde noe spesielt igjen med følser for han,og at han måtte ta en hel omvendning om han ville at dette skulle vare,pga hans teperamang og kontrollbehov. Det skjedde aldri noen forandring,så i førsten av april hadde han det største utbrudet noengang og da var det stopp fra min side. Først etter dette skjønte han at jeg mente alvor,da han flyttet og ble "ensom". Jeg ble ikke lei meg engang og jeg og barna har det helt fantastisk om dagene;) Men så fikk jeg opp kontakten med en gammel vennegjeng og der var jo også min største flamme som jeg har tenkt på i 8 år nå,og aldri klart og glemme. Det har jo kommet frem mellom meg og han at det faktist er noe ganske så sterkt der enda,akkurat som om vi aldri har hvert fra hverandre noen gang. Jeg vil jo ikke gi slipp og miste han enda engang,og jeg er redd for hva folk skal si hvis dette utvikler seg mellom meg og flammen! Så noen gode råd der ute og går? Er dette dumt av meg?
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #2 Skrevet 27. mai 2009 Du er jo singel.. Så hvorfor ikke?? Jeg er ikke noen ekspert...men..
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #3 Skrevet 27. mai 2009 Er sånn jeg tenker/føler det også men ville høre med utenforstående og ser jo ut til at jeg ikke tenker så ille galt:)
SuperGlad Skrevet 27. mai 2009 #4 Skrevet 27. mai 2009 Jeg synes ikke det er noe dumt gjort av deg! Har selv blitt sammen med en jeg ble kjent med før jeg og bf ble sammen, og bf har også møtt denne mannen et par ganger. Vi var kun venner før, men nå klaffet det plutselig med oss to :-) Du kan ikke la det være noen hindring når du tydeligvis er forelska i han!
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #5 Skrevet 28. mai 2009 Da følger jeg hjerte mitt,og går for min prins;) Jeg vet jo det at folk vil komme til og snakke om det jeg har gjort så kort tid etter at vi gikk ifra hverandre,men har tenkt en del og jeg kan ikke styre hva de mener og tenker. De fleste av de vet jo ikke så mye om hva som har skjedd. Det er kunn mine nærmeste venner og familie men fra x mann sin side er det ingen som vet annet enn at jeg har gjort det slutt og funnet meg en ny "type".. Hehe ja opp over ørene forelsket blir som en jente på 16år igjen når jeg er rundt han,og det samme er det jo for han så er litt søtt og komisk! Men åssen skal jeg gjøre det i forhold til barna mine da? har en på 1år og en på 3 1/2år,skal jeg introdusere han som en venn i førsten og senere når vi vet at vi er 100% på det her at han er mammas kjæreste? Føler det er mye jeg ikke har tenkt over når det kommer til det og skille seg og møte en "ny" gutt.
SuperGlad Skrevet 28. mai 2009 #6 Skrevet 28. mai 2009 jeg har selv valgt å ikke presentere min kjære for barna enda, de er 20 mnd og 3 år. Men jeg har sagt til hun på 3 at en dag kommer mamma til å finne en mann å være kjæreste med, kysse å klemme å være glad i. Å forklarte at det samme gjelder pappan hennes. Så hadde jeg tilfeldigvis oppe bildet av min kjære på dataen, å da kommer det fra jenta mi: mamma , e det mann din? Hun har vel fått med seg en del selv om jeg har prøvd å skjule det. Mitt råd er å uansett vente med å blande inn barna, uansett hvor sikker/usikkert ting er.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2009 #7 Skrevet 29. mai 2009 Takk for svar:) Var litt morsomt at du komenterte akkurat at hun tilfeldigvis så han på pc´n for det sammen skjedde her hos oss,og det var bilde sammens med bilen hans så hver gang vi kjører forby sier eldstemann skal vi ikke hilse på vidar mamma? han har gutte bil for den er blååå og andre tingen som han sier er jo kanskje vidar vil komme til oss i dag så jeg kan hilse på og få være oppe lenge! Han har også snakket med han i tlf ved ett uhell,da han egentlig snakket med pappan sin men hørte det var noe som pep og trykket på en knapp og da satte han pappa på vent og snakket med vidar uten at han skjønte dette...
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2009 #8 Skrevet 30. mai 2009 Det høres jo helt fantastik ut, men jeg ville ha holdt en meget lav profil en god stund framover, både av hensyn til ungene og av hensyn til samarbeidsklimaet mellom den og din ex.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå