Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #1 Skrevet 27. mai 2009 Jeg har alltid sagt Unger eller ungene.. (det er jo typisk på bergensk...????) Men har fått høre at man sier ikke unger, BARN /BARNA!!! Deter bare katter som får UNGER ?????
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #2 Skrevet 27. mai 2009 Klart du kan si ungene. Det sier jeg også og det er ikke noe galt i det. Ungene mine gjør sånn og sånn..... Har aldri tenkt på det som uhøflig. Jeg er ikke fra Bergen.
Frk Marge Skrevet 27. mai 2009 #3 Skrevet 27. mai 2009 dummeste jeg har hørt! det har jo med dialekt å gjøre... jeg er fra Østlandet og jeg har UNGER!!
Gjest Skrevet 27. mai 2009 #4 Skrevet 27. mai 2009 Dialekt er dialekt. jeg er også bergenser og sier og skriver unger/ungene for det meste.
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #5 Skrevet 27. mai 2009 Det er vel helt normalt å si unger..? Det jeg ikke liker er når noen omtaler ungene mine som "de ungene". F.eks hvis svigermor sier "Jeg vet ikke hva de ungene liker å spise".
Himmel og hav Skrevet 27. mai 2009 #6 Skrevet 27. mai 2009 Enda verre: jeg er fra Vestfold så jeg har til og med UNGÆR! Unger er et helt greit ord der jeg kommer fra ihvertfall :-)
SuperSizeMe Skrevet 27. mai 2009 #7 Skrevet 27. mai 2009 Nei, det er då ikkje uhøflig?!? For meg vil det vere heilt unaturlig å sei barn/barna. Det er då verkeleg ikkje ord som blir bruk i mi dialekt. Man må då få lov til å bruke dialekta si?!?
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 27. mai 2009 #8 Skrevet 27. mai 2009 jeg syns unger er negativt ladet ord og omtaler aldri sønnen min som en "unge", men som et barn. men har diskutert dette med dib før og har ikke funnet noen annen logisk forklaring en at jeg alltid ble kaldt unge i negative situasjoner og barn i positive som forklaring på at jeg rett og slett ikke liker det.
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #9 Skrevet 27. mai 2009 På min dialekt ville det høres helt malplassert ut å si barn(sånn fisefint, liksom;)). Vi sier unge/unger/ungene(eller lydrett på dialekt; onge/onga/ongane). Det kommer derfor an på hvor en er fra og hvilken dialekt en snakker.
Gjest -<<- Skrevet 27. mai 2009 #11 Skrevet 27. mai 2009 Ikke det minste uhøflig, men i noen geografiske områder kan det kanskje være det. På en av dialektene mine finnes knapt ordet barn, så der gir det seg litt selv.
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #12 Skrevet 27. mai 2009 Jeg sier det av og til om mine barn (ikke negativt:), men faktisk aldrig om andres... vet ikke hvorfor men hadde følt meg uhøflig da
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #14 Skrevet 27. mai 2009 Jeg sier barn(a) og synes unger er litt stygt. Men nå er jeg fra Oslo, så er kanskje derfor....
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #15 Skrevet 27. mai 2009 Pila, hvilke dialekter snakker du? Snakker du flere reint, og hvilke situasjoner bruker du de i?
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #16 Skrevet 27. mai 2009 Ja, i mine øyne er det tegn manglende respekt for BARNA at man sier unger. Dyr har unger, mennesker har barn. Og mennesket er ikke et dyr. Å si unger om barn er i mine øyne et signal om at man setter BARNET på akkurat samme "verdinivå" som kattUNGEN. (I ytteste konsekvens: At det var 50-50 hvem som var verdt å redde, barnet eller kattungen i en brann hvor man bare kunne redde EN...)
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #17 Skrevet 27. mai 2009 Herrefred, for noe sprøyt!!!! Kunne aldri finne på å si barn, blir alt for fisefint for meg i alle fall. Her er det unger!
Miss Misantrop Skrevet 27. mai 2009 #18 Skrevet 27. mai 2009 Først og fremst er det vel et dialekt spørsmål... Jeg personlig tenker at dyr har unger mens mennesker har barn, men det tror jeg at jeg har plukket opp fra Simon Flem Devold....
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 27. mai 2009 #19 Skrevet 27. mai 2009 hehe.. nei jeg pleier og omtale andres barn som barn også... hehe.. noe annet ville vært litt sært.. hehe
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #20 Skrevet 27. mai 2009 Gjerne for meg, men så har du i mine øyne også vist enten manglende respekt for BARNA eller totalt likegyldighet for språket. Det er en grunn til at norsk språk har begge orda, vet du, og det er på ingen måte slik at ordet "barn" kommer fra overklassen. Men historisk har "unger" (oftest "unga") blitt brukt av dem som hadde slik overflod av barn at det nærmest var et mindre tap for dem å miste et barn enn grisen (som jo bare hadde en av, som var en betingelse for mat i munnen også om et halvt år..). I familier hvor barna var få og kjærkomne brukte man (temmelig) konsekvent "barn" helt opp til for rundt 100 år siden. Enten man var av "enkelt" eller "fint" folk...
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #21 Skrevet 27. mai 2009 Ja for min del har jeg (16:13) i hvert fall ikke plukket det opp fra Flem Devold. Dette lærte selv som barn faktisk først fra besteforeldrene mine, så fra foreldrene. Jeg var selv barn på 70-tallet og litt inn i 80-årene. Ikke så mange som hadde hørt om Flem Devold da. I hvert fall ikke av besteforeldre i bondeyrket!
petite fleur Skrevet 27. mai 2009 #22 Skrevet 27. mai 2009 Absolutt ikke uhøflig å si her jeg bor (Tromsø). Jeg skriver til og med "unger" på ukeplanen (er lærer på 1. trinn). "Ungene må ha med seg ved på turen", ingen som reagerer på det...
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #23 Skrevet 27. mai 2009 Nei. Det er dialekta mi. Jeg er en meget høflig dame som har flotte unger. ;-)
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2009 #24 Skrevet 27. mai 2009 Her jeg bor sier alle unger og barn om hverandre. Aldri hørt om den teorien om at dyr har unger, mens mennesker har barn. Om andre er så fine på det at de reagerer på et uskyldig ord som unger, så er det faktisk deres problem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå