Seperasjonsangst?

[Høna08]

Lille poden på syv måneder har blitt så rar de siste dagene. Vanligvis når han våkner om morgenen er det babling og snakking, og hvis vi ikke har kommet etter en stund begynner han å rope litt og med en gang han ser oss er det et stort smil. Men de siste tre morgenene har han begynt å gråte med engang han våkner. Stopper ikke før vi tar han opp.

 

Og dagene er et eneste langt slit. Gråter bare jeg legger han ned på gulvet. Hvis jeg klarer å få distrahert han med en leke går det som regel over, men hvis jeg prøver å reise meg opp eller gå ut av rommet blir han helt fra seg med engang. Har sutret ganske mye i en uke nå, trodde kanskje det var tenner på gang, men ingen antydning til det og nå har som sagt blitt mye verre de siste dagene.

 

Har hørt folk snakke opp seperasjonsangst hos babyer, men trodde dette kom senere jeg?? Og hvor lenge vil dette vare, blir jo helt ør. Lar han ikke ligge å gråte såklart, men det er nesten konstant sutring om dagen selv om jeg bærer rundt på han. Sukk. Og han som var Mister Tålmodig for bare et par uker siden...

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ja, det er jo ganske vanlig at separasjonsangsten begynner å klikke inn sånn ca på den tiden der (de sier vel 8-12 mnd tror jeg?). Her merker jeg noe av det samme; ofte begynner hun å hyyyle hvis jeg forlater rommet eller legger henne fra meg, spes hvis hun er litt trøtt. Er hun i godt humør, går det som regel fortsatt bra å forlate rommet for en kort kort stund, så det har vel ikke slått ut i full blomst enda tenker jeg. Men litt rart at han sutrer så mye selv hvis han sitter på armen, da? Det pleier ihvertfall å være den ultimate sutre-medisinen her i heimen;)

[Høna08]

Okei da, han sutrer vel ikke hele tiden ;-) En liten overdrivelse. Men han blir fort utålmodig. Før var det likssom nok og ta han opp og så kunne vi sitte å tulle litt sammen, men nå må det likssom skje noe (holder ikke å bare sitte der og tulle). Merker at det blir ekstra slitsomt når han i tillegg blir så fra seg når jeg legger han ned. Men på den annen side så er det litt søtt og for det betyr jo bare at han er superglad i mammaen sin og synes det er grusomt å ikke være nær henne :-D

[Mamma til 2 gutter(01 og 08)<3]

Gutten min er snart 8 mnd og har også blitt sånn de siste dagene. Han skal være med meg overalt og kryper etter meg rundt omkring på stua vist jeg går. Det er slitsomt for jeg får jo ikke gjordt noen ting i huset når han skal bare sitte på fanget eller bæres. Han har sovet lite på dagen også de siste dagene. Han våkner etter ei liten stund og skriker. Virker som om han har drømt og er redd. Håper at denne fasen ikke varer alt for lenge da :-)

[Gjest]

Helsesøster sa at det er vaneleg med separasjonsangst då babyane er rundt 8mnd og då dei er rundt 18mnd, men med litt variasjonar og unntak.

Småen har begynt å bli litt skeptisk av seg og, han er 7 1/2mnd.