Faen!! Hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Nevnte til sambo at jeg har ett høyt ønske om å flytte "hjem" hvor jeg kommer fra... Han ønsker det overhode ikke da han mener det ikke er jobb for han der... Saken er vel det at han egentlig bare ikke vil bo der. Han kan godt bo hvor som helst, men ikke i den landsdelen

Jeg sa da at jeg vil ikke bo noen andre plasser... Jeg ønsker familien min nærme, det er større sjangse for å komme inn på skole der og jeg har alle vennene mine der. Dessuten har jeg bodd her vi bor nå kun p.g.a sambo og hans jobb. Jeg har mistrivdes, og har gråtet meg i søvn flere kvelder, spesielt når jeg var gravid. Så jeg føler vel at han "skylder" meg dette da.

 

Han ga meg en frist, jeg får bestemme meg for om jeg vil flytte hjem innen kort tid, eller bo her (evt en annen plass) med han. Vi har forresten ett barn sammen, så dette er jo forferdelig vanskelig! Men jeg føler vel at vi knskje ikke elsker hverandre så høyt som vi burde. Han er sånn som gjør alt for søstrene, og vil helst bo der dem bor. Og er det noe jeg er uenig med de om tar han alltid deres parti. Jeg er vel det man kaller en god nr. 2

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke vært komfortabel med å være en god nr. 2......!

[Anonym bruker]

opp

[Anonym bruker]

Dra hjem...

[Anonym bruker]

Hvorfor diskuterer dere ikke sånne ting FØR DERE FÅR BARN SAMMEN??

 

...er det noe rart at forhold sprekker, sier jeg bare...

[Anonym bruker]

Fordi det er ETTER jeg fikk barn at jeg innser hvor mye jeg savner familien, og hvor mye det betyr!

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg og sambon kommer fra samme område, men vi visste det kom til å bli vanskelig for meg å få jobb her. Samtidig har han odel på hjemgården, og vi visste at vi derfor måtte hjem etter hvert. Vi gjorde en avtale oss imellom om dette: De første årene fikk han pent følge med meg dit jeg fikk jobb (har lang utdannelse og stort studielån, så ville jo gjerne få brukt utdannelsen min, dette forsto han), når det nærmet seg tiden for overtakelse (etter 5 år) flyttet vi til hjemstedet hans, selv om jeg da ble nødt til å finne meg en annen jobb, som ikke har noe særlig med utdannelsen min å gjøre. Dette har gått helt fint! Og jeg har aldri angret! Jeg mener man må være villige til å inngå kompromiss om man skal leve sammen, og hadde i alle fall ikke funnet meg i at kun hans mening skal ha noe å si! Du skal jo trives du også!

[Anonym bruker]

Dere bør jo uansett ikke gjøre noe før han evt. har fått seg en jobb der (med mindre du har jobb der da).

Hvilken landsdel er det? Hvor gammle er dere?

Bodde dere der dere bor nå da deres møttes?

 

Synes kanskje ikke du skal legge vekt på følelsene under graviditeten. Samboeren min gråt av hva som helst når hun var gravid ( og lenge i etterkant også) uten at det forelå noen fornuftig grunn.

 

Det er ikke noe mål for hvor høyt man burde elske hverandre. Hvis du tenker sånn prøver du bare å rettferdigjøre dine egne følelser. Praktiske problemer som man er uenig om vil skape en konflikt mellom deg og partneren din og legge en demper på følelsen av at man elsker personen.

 

Hvis du føler at han alltid tar søstrenes parti, så er det fordi han er glad i dem og vil "beskytte" dem. Det er nesten automatisk reaksjon han antagelig har lært seg gjennom oppveksten.

Grunnen til at det går utover deg er bare at det er du som er uenig med søstrene hans. Husk at han har kjent dem mye lengre og nærmere enn han har kjent deg. Det er også derfor han gjør "alt" for dem.

Du er ikke nummer 2 i forhold til søstrene. Du er ikke i samme liga som søstrene.

 

[blond]

Hvor høyt bør du elske samboeren din og hva innebærer det?

[Anonym bruker]

Si at samboeren er 1,72 meter lang så bør han/hun elskes iallefall 1,50. Kanskje så høyt som 1,57.