Erfaring med keisersnitt? (samme som anonymforum)

[Gjest]

Er det noen som vil fortelle om det å ta keisersnitt og kanskje berolige meg litt. Det ser mer og mer ut som om jeg kanskje må belage meg på keisersnitt og jeg gruer meg veldig ved tanken på det :-(

[Kvitrebekk]

Jeg gruet meg også veldig, men det gikk kjempebra! Jeg kjente de satt spinalbedøvelsen, men ikke sånn at det var vondt. Etter et par minutter var jenta mi ute! De vasket henne litt også fikk jeg henne opp til meg. Jeg hadde ikke problemer med såret i etterkant. Fikk smertestillende i sprøyte eller intravenøst (husker ikke helt nå) mens jeg lå på oppvåkningen, men dagen etter tok jeg bare paracet.

 

Kan ikke si noe som var problematisk, egentlig. Annet enn at jeg ble uvel og kastet opp litt når de sydde igjen. Men det var nok fordi jeg ble liggende å tenke. Så et tips, dersom du gruer deg og tror du kan føle på samme måte, er å be om å få litt beroligende når barnet er ute. For det er mulig. Bør jo ikke få så mye at du sovner, bare så du slapper av. Hadde jeg visst at jeg kunne få det, så hadde jeg bedt om det.

 

Lykke til!

 

[Gjest Lykkeliten2]

har hatt to keisersnitt og ingen av de var problematisk. Jeg var i foedsel med begge to, saa det var hastesnitt. Foedlel nr.1 var traumatisk for meg ganske enkelt fordi jeg hadde sett det for meg at alt skulle "gaa etter boken", jeg var ikke foreberedt paa smerte eller at "100" mennesker skulle se og ta meg "opp i amerika". pheww.. ja ja. Jeg fikk mer bedoevelse spinalblokkade tror jeg og keisersnittet gikk greit og var over fort og merket veldig lite til det i etterkant etter at jeg dro fra sykehuset (etter 4 dager. Arret ligger ca. 3 cm vannrett under haarlinjen og er ca 7 cm langt og kan ikke sees med mindre jeg fjerner allt haar og ser virkelig etter. NAa skal det sies at jeg ser jo at dersom jeg legger paa meg veldig kan det nok hende at det blir en "poelse" over arret slik som er vanlig, men foreloepig er det ikke hovent eller noe.

Keisersnitt nr. 2 gikk ogsaa greit, dramatisk pga. ganske langt i foedselsforloepet og noen rupturer og bloedninger, men babyen kom fint ut veldig raskt og jeg ble lappet sammen uten noe mer dramatikk. Jeg har et eldre barn paa da 16 maander aa ta meg av samtidig som nyfoedt og nyoperert og det gikk paa et mirakuloest vis bra det ogsaa, selv om jeg trosset legen litt mht til hvile og ikke loefting og baering.

 

Jeg foedte i Spania med min faste gynekolog som kirurg og foedselslege og jeg er veldig trygg paa han. De har helt andre prosedyrer enn i norge naar det kommer til aa faa se babyen med en gang. der maatte jeg vente et par timer mens de undersoeker og bader og vasker de.

 

Det er ike noe aa vaere redd for

 

skal jeg ha flere barn, maa jeg vente ett par aar og ha automatisk keisersnitt igjen.

 

Lykke til !

[*Lykkelita*2barnsmor]

Ville heller sende deg en pm jeg, men det funket visst ikke, tror jeg....

 

Vel... jeg hadde hastesnitt første gang, og det var grusomt.. så jeg gruet meg sinnsykt til nestemann, da jeg skulle ha planlagt snitt. MEN, det ble en fantastisk opplevelse. Jeg synes ikke spinalen var vond i det hele tatt. Hos meg tok det litt tid før den virket, men det gikk greit. (De startet jo ikke før det var bedøvd)

Så kom jentungen ut ganske så kjapt. Pga en del traumer etter førstegang (da var jeg i narkose), hadde vi avtalt at så sant babyen var frisk og ok, skulle jeg få "snuse" såvidt på henne helt med en gang. Det fikk jeg, og jeg fikk litt av det hvite fettlaget på meg. Synes det luktet helt fantastisk... he he.. Vel.. så tørket de av henne, og pakket henne inn i tepper, før de kom tilbake med henne en stund. Da lå hun på brystet mitt. (jordmoren holdt henne der.) Der lå hun til jeg ba om at de tok henne bort, fordi jeg ble litt kvalm... Da fikk jeg med en gang kvalmestillende intravenøst, og etter noen sekunder var jeg i fin form igjen... Jeg ble sydd ferdig, og ble så kjørt inn på post-op. Det var litt ubehagelig da bedøvelsen gikk ut av kroppen, for da skalv jeg helt ukontrollert over det hele, men det var helt greit likevel. Jeg var bare lykkelig over å ha vært våken under keisersnittet. Etter en times tid kom pappan og babyen ned igjen, og etter det har alt bare gått greit. Var i kjempeform ganske kjapt etter snittet, noe jeg IKKE var etter hastesnittet. Har ikke problemer med arret heller.

 

Ville bare si at det er helt greit å grue seg. Men pass på å få pratet om hvordan du ønsker å ha det, slik at det kan bli slik, så langt det lar seg gjøre. Det viktigste er å prate om tingene, slik at du vet hva som foregår, og leger og pleiere vet om dine forventninger osv. Også viktig å være forberedt på at det ikke alltid kan bli som man ønsker da. Men helsepersonellet prøver stort sett å få det til.

 

Ble visst litt langt dette... men håper det hjelper...

 

Hilsen meg :-)

 

Og du: lykke til!

[Gjest]

Takk for svar begge to. Det er fint å lese om fødslene deres :-) Jeg er litt usikker på hva som skremmer meg mest med et eventuelt keisersnitt, men uansett er det jo greit å høre fra dere som syntes det gikk bra (og flertallet som tar keisersnitt er jo fornøyde).

[Gjest]

Takk for tips, det er snilt av deg å dele dine erfaringer. Jeg skal inn til vurdering til uka og da kan jeg vel si ifra om at jeg har mange spørsmål hvis det faktisk blir sånn at det må bli ks.

[Fire småtroll]

Jeg hadde keisersnitt for 3,5 mnd siden, også for å få ungen trygt ut, ikke fordi jeg ønsket det for egen del. Jeg grudde meg veldig og var kjempenervøs, noe som viste seg helt unødvendig, det gikk utrolig bra.

 

Jeg ble rullet inn på oprasjonssalen og møtte en kjempekoselig anestesilege og blide hyggelige sykepleiere. Det var en veldig rolig og trygg stemning, alle gledet seg til å møte babyen. Anestesilegen mente spinalbesøvelsen kjentes som et vepsestikk i ryggen, men det gjorde det ikke, det var bare et lite stikk, vepsestikk er mye vondere!

 

Det hele gikk veldig fort, og vips hørte jeg jenta klynke og skrike. Jeg fikk henne på brystet med en gang, så jeg fikk hilse på henne, lukte og kjenne på den nydelige lille jenta.

 

Så gikk jordmor og pappaen avgårde for å stelle henne mens jeg ble sydd ferdig. Ble så kjørt på overvåkingen og måtte bli der til bedøvelsen var ute av kroppen.

 

Fikk smertestillende sprøyte i døgnet etter oprasjonen, etter det noen tabletter. Jeg ble overrasket over at det ikke var vondere enn det var i såret, gikk helt fint å både le og hoste Men vær flink til å prompe, det blir litt luft inni der etter oprasjonen og det må ut, hos meg flyttet luften seg opp i skulderen og det var vondt..

Jeg ble operert klokka ti på kvelden, og fra tolvtiden dagen etter hadde jeg alt ansvar for babyen selv, stelte, ammet, skiftet bleier og badet henne, alt gikk veldig greit.

 

Etter at jeg kom hjem tok jeg bare paracet som smertestillende, og mannen min var tilbake på jobb etter fire dager. Jeg klarte meg helt fint alene.

Det værste med hele oprasjonen var å vente på groprosessen etterpå, å måtte ta det med ro i 6 uker, ikke løfte, ikke gjøre husarbeid osv. Det var så kjedelig at jeg holdt på å fly på veggen (jeg gjorde nok litt mer enn anbefalt også).

 

Det kommer sikkert til å gå kjempefint, et planlagt snitt er smertefritt, rolig og trygt. Både kirurger og sykepleiere synes det er koselig å være med på en slik fødsel og deres ro og trygghet smitter over på deg. Masse lykke til!

[Gjest]

Så hyggelig lesing Kristin, særlig at du var raskt i form etter fødselen :-) Jeg tror kanskje det er det jeg er mest redd for, å kanskje bli sengeliggende lenge.

[Tøysetipp]

Jeg hadde hastesnitt og kom ut av det uten betydelige mèn. Var oppe og gikk noen timer etterpå, var litt ustå i det jeg reiste meg opp. Hun ble født på natten ( halv to) og samme dagen gikk jeg selv ut og tok i mot besøket mitt. Gikk forresten ned på barsel fro å besøke en venninne også. Uforskammet fresk. Det var litt ubehagelig da de tok henne ut av magen. Du er jo fri for smerter, men det føltes som de skulle dra margen ut gjennom magen min:-o

 

Venninnen min fødte dagen etter, vaginalt, og jeg var i bedre form enn henne. Hun hadde 5 timere kortere fødsel (normal) også. Det er så individuelt, men jeg synes det gikk fint. Dro hjem etter halvannet døgn på eget ansvar også. Eksen begynte å jobbe igjen etter noen dager, det gikk fint dèt.

 

Jeg følte meg godt tatt vare på, man har liksom ikke noe valg. I ilden må man, og det er ikke å kimse av at det er en operasjon.

 

Lykke til, det går helt sikkert fint:-)

[Gjest]

Godt å høre, det tok meg jo fire-fem dager sist å komme meg såpass i form at jeg kunne ta litt babystell sist, og så har jeg alltid tenkt at keisersnitt er verre, så det er fint å høre at det kan være bedre også :-D

[Midtpunktene mine og meg]

jeg hadde keisersnitt for 11 uker siden, og 1dag for å være nøyaktig:)

og dte var en fantastisk opplevelse.

 

jeg klarte aldri og bestemme meg for at det var keisersnitt jeg 100% sikkert ville ha, men datoen ble satt og jeg bestemte meg for å fullføre det ( hadde total reptur første fødsel).

jeg klarte ikke å slappe av da de satte spenalbedøvelsen ( var så nervøs at jeg ristet),så den var litt vond,men da bedøvelsen begynte å virke ble jeg så rolig inni meg og var helt trygg på at dette var det rette.

 

2min etter at bedøvelsen virket begynte de å åpne magen, og innen 1 min var lille jenten våres ute:) jeg lå å så i lampen over meg, og så faktisk at de kuttet i livmoren, fostervannet som fosset ut og at de løftet ut den lille. de viste henne til meg, før jordmor,far og lege gikk for å suge ut av lunger og tørke av henne. så kom de tilbake til meg litt.

mens jeg ble sydd sammen, var far pg baby på føden og målte veide og vasket litt. jeg ble sydd og trillet på overvåkningen, og innen 1 1/2 time var mor, barn og far sammen:)

jeg lå på overvåkningen til spnalbedøvelsen var ute og smertestillende begynte å virke. tok litt tid for meg da morfin ikke var noe jeg reagerte på, så etter å ha gikk meg maks dose med det gikk vi over til en ny type (vistno ikke det sterkeste) og det fungerte som bare det. kl 18 på kvelden blejeg trillet på barsel.

Jeg ble litt dårlig den kvelden pga den store dosen med morfin jeg fikk først + ny type.

 

MEN allerede dagen etter var jeg oppe å gikk. jeg var i dusjen alene og klarte å kle på meg selv(men jeg fikk ikke lov da). men var i kjempe form, og sykepleierne på barsel var helt imponert over formen min. og det bøe bare bedre. jeg kom meg opp av sengen selv,kledde på meg, dusjet, og gikk små turer inne på barsel.

på sykehuset fikk jeg litt sterke smertetillende 4 ganger i døgnet+ parcett, men da jeg kom hjem brukte jeg bare paracet i 1 uke og etter det har jeg ikke brukt noe.

fødte mandagog fikk reise hjem fredag siden formen min var så god.

 

var en fantastik opplevelse,som jeg er kjempe glad for at jeg fikk oppleve.

 

dette ble langt. hehe, men si ifra hvis du vil lese forløsnings historien min på bloggen min:)

[Gjest]

Det er utrolig godt å høre positive erfaringer! Det er godt å ha i bakhodet :-) Jeg skal ta en titt på bloggen din og lese litt mer jeg.

[NormaJean]

jeg haddde hastekeisersnitt og syns det var helt grusomt:( Men, det var jo i stor grad grad av omstendighetene rundt. Hadde mye vondt i dagene etterpå, men tror også der har noe med at jeg hadde vært i fødsel i over 2 døgn først. Var surrete i huet og følte meg ganske dopa i 4 dager etterpå.

 

MEN; jeg er ganske sikker på at det er STOR forskjell på planlagt og haste KS. Jeg var heller ikke mentalt forberedt på at det skulle bli sånn så tror det var en annen ødeleggende faktor.

 

Selve KS var i seg selv ganske greit, hadde epidural som ikke funket så måtte få spinal også, det gikk kjempe raskt, var IKKE vondt og hvis det blir KS neste gangs så vil jeg ha det:) De var hyggelige og rolige på operasjonsstuen selv om jeg var mer enn en smule hysterisk og opprørt;) Siden jeg jobber på samme sykehus så ble jeg gjenkjent av noen av sykepleierene og de hadde god stemning og prøvde å gjøre det til en "naturlig" setting.

Hvis du bare forsøker å slappe av, tenke at dette blir nok fint og ikke "kaver deg opp" så kommer det sikkert til å gå kjempe bra:D Tror det er kjempe viktig med positiv og avslappet innstilling! Men det er nok lurt å tenke på at det er ikke allt man kan styre, om man er i god form etterpå eller kanskje kommer til å ha litt vondt og slite litt mer.

Jeg slet etterpå, men det var nok også pga mange andre faktorer enn selve snittet. Mulig det blir KS neste gang og det er ikke noe jeg gruer meg til nå som jeg vet hvordan det kan bli.

 

PS; ta med joggebukse og andre ting som ikke strammer rundt magen, jeg syns det var kjempevondt med allt som var oppå såret/arret i lang tid etterpå, gikk med gravidbuksene i over 2 måneder.

 

[LilleStjerne]

Jeg hadde planlagt ks med førstemann pga av seteleie og det gikk veldig bra. Jeg fikk masse info på forhånd om hva som skulle skje og fikk hilse på både kirurgen og anestesilegen dagen før. Spinalbedøvelsen kjente jeg ikke noe av... Synes det var litt skummelt å ligge på operasjonsbordet før de startet men etter at de hadde kommet igang glemte jeg hva de dreiv med der nede... De første dagene er man selvsagt sår men jeg synes jeg kom meg raskt igjen. Var ute og gikk tur så fort jeg kom hjem igjen fra sykehuset. Såret grodde fint og nå 2,5 år senere er det så vidt en ser det.

For 9 mnd siden fødte jeg vaginalt og det var en helt annen opplevelse. Fødselen var veldig lang og endte i at de måtte klippe. Jeg brukte alle de seks ukene etter fødselen på å komme meg igjen og var ikke ute og gikk tur før det var gått to mnd. Sånn sett var ks mye enklere i mitt tilfelle.

Selv min vaginale fødsel var tøff så er jeg glad for at jeg har fått oppleve det. Det er to helt forskjellige fødselsopplevelser men har gode minner med begge. Synes ikke du skal grue deg til ks.

Lykke til!!

[Verdens tøffeste mamma]

Hadde egentlig en kjempefin opplevelse med ks.

Skulle ha planøagt ks, men ble tatt åtte uker før tudem. Jeg fikk spinalbedøvelse og mannen min fikk være med..

 

Var ikke vondt når de satt bedøvelsen. Fikk såvidt sett jenta mo før de tok henne med deg.. Var litt ut- av meg- selv opplevelse og klarte ikke kjenne noen umiddelbar morsfølelse akkurat da.. Var bare uvirkelig..

Den kom heldigvis raskt da!! :-)

 

Lå på overvåkning mens de fulgte med at bedøvelsen gikk ut. De var så omsorgsfulle og greie.. Ble vasket men jeg kente ingenting..

 

Jeg var oppe av senga etter noen timer og tok meg en dusj da jeg hadde vørt sengeliggende en stund.. Var selvsagt litt ømt men det gikk helt fint. Var bare godt å få gå litt...

 

Arret ble fint, det grodde raskt og jeg kom meg raskt! :-)

 

[Gjest]

Takk for at du deler. Det blir lettere når jeg slipper å grue meg. Det er jo pga leiet at jeg kanskje må ta ks da, men håper jo på at den lille i magen legger seg "riktig" til, slik som sist jeg var gravid da (men nå begynner det jo å bli i seneste laget for snuing).

[Gjest]

Jeg kan tenke meg at det er mye verre hvis en ikke vet at det blir ks på forhånd NormaJean, og jeg kan tenke meg at det er viktig med en positiv innstilling. Derfor prøver jeg å forberede meg mentalt allerede nå, selv om det ikke er sikkert at jeg må ha ks enda, for hvis det blir det vil det jo sannsynligvis bli bare en uke etter undersøkelsen. Greit å være forberedt tenker jeg.

 

Og takk for tips om bukser, det skal jeg huske på :-)

[Gjest]

Huff ja, jeg får jo ut-av-meg-sjæl-opplevelse av bedøvelsen de setter hos tannlegen, så jeg kan knapt nok forestille meg hvordan det må være etter et keisersnitt :-) Takk for at du delte da Ole Brumma!