Herregud, er det jeg som er helt fjern??

[1]

Min kjære har bestilt overraskelsestur for oss to til en storby i sommer. Men i stedet for å glede meg, gruer jeg meg. Dette fordi jeg ikke har lyst til å dra i fra min datter som da er rundt 1 år. Kjenner jeg får klump i halsen bare ved tanken på å være fra henne tre netter..

 

Er min reaksjon noe utenom det vanlige? Hvordan hadde du reagert på denne egentlige gode nyheten?

 

 

 

[Gjest]

Sånn reagerte jeg også med tanke på å være borte mer enn en dag fra gutten vår da han var rundt året. Så du er i hvert fall ikke alene :-)

[pandabjørn]

Jeg hadde blitt kjempe glad

jenta deres er vel hos noen hun kjenner godt?

kos dere på storbyturen

dere har bare godt av å være alene litt som kjærester ikke bare være foreldre det er det alt for mange foreldre som glemmer når de får barn

jeg og mannen min var i syden 1 uke da gutten våres var 9 mnd det gikk så fint atte

[-Lane-]

Jeg hadde reagert på samme måte som deg da jeg bare hadde ei jente.

Nå har jeg to jenter (den minste på 1,5) og om det hadde vært nå så hadde jeg gledet meg

 

Man lærer seg å se etterhvert at barna klarer seg uten oss, også er det ekstra trygghet å vite at begge jentene er sammen.

Om du har barnevakt som kjenner jenta di ville jeg ha reist og prøvd å kose meg, men jeg skjønner absolutt følelsen din - typisk for mange mammaer

[Gjest]

Forstår deg godt (jeg var første gang borte fra mine i 2 netter nå i mai og da er minste 2,5 år - he he)

 

Men hvis hun er med noen hun kjenner godt så går det nok fint.

[1]

Hun skal være til sin mormor, som hun møter omtrent hver dag siden vi bor så nærme. Så vet hun er i de aller beste hender..

 

Får forsøke å psyke meg opp. Er enda en stund til. Og kanskje går det bedre enn forventet..

 

Skulle da ikke bli en slik hønemor heller jeg..hehe:)