Anonym bruker Skrevet 26. mai 2009 #1 Skrevet 26. mai 2009 Klarte bare ikke å holde meg. Tok opp et problem med legen for 5 år siden. Fikk da noen medisiner som skulle hjelpe, men det hjalp ikke. Så har jeg ikke turt å ta det opp igjen før jeg mannet meg opp i dag. Ble stolt av meg selv som klarte det da hvertfall! Men begynte å gråte, for det er et så stort problem for meg, det hemmer meg i en hel masse jeg har lyst til. Det finnes en operasjon, men man må først snakket med lege/psykolog for å finne ut om problemer kommer pga. noe annet. Så jeg fikk i hvertfall satt opp en lang time hos legen neste gang. Fungerer legen som en slags psykolog eller? Uansett... En operasjon har mange bivirkninger. Men hun la det i allefall ikke helt på hylla, så da har jeg et lite håp! Hun mener, eller de fleste mener at dette problemet ofte er pga. psyken. Jeg har f. eks. veldig dårlig selvtillit. Så fagfolk kan mener at problemet oppstår pga. at jeg er usikker. Men det jeg tror er at jeg er usikker pga. problemet! Uansett så skal de bli godt å få snakke med noen. For jeg har nok litt problemer også, med tvangstanker, selvtillit, spiseproblemer... Men hvis det kommer frem at problemer ikke kommer pga. psyken så kanskje det kan bli en operasjon på meg! Å det hadde gjort meg glad! Er sååå mye jeg har lyst til, men ikke tør. Problemet er rødming.. Det hemmer mye mer enn folk som ikke sliter med det tror.. Å det er ikke søtt. Det trenger ikke være pga. at jeg blir flau engang. Så derfor tror jeg ikke det er pga. psyken. Har jo aldri vært utsatt for mobbing eller noe.. Måtte bare få det ned.. Følte meg så dum når jeg begynte å gråte for legen. Men da skjønte hu kanskje hvor ille det er for meg....
*toppris* Skrevet 26. mai 2009 #2 Skrevet 26. mai 2009 av og til så er det greit å få det ut;) og som du selv sier, da skjønte vel legen også at det faktisk er et stort problem for deg, og ikke noe du bare vil ha gjort for å gjøre det... lykke til:)
Winterlady Skrevet 26. mai 2009 #3 Skrevet 26. mai 2009 Føler med deg, og håper det ordner seg for deg . Er helt enig med deg i at voldsom rødming neppe skyldes usikkerhet. Svært mange som er sjenerte eller usikre har ikke dette problemet. Og forstår godt at du blir ekstra usikker av å ha det slik også...
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2009 #5 Skrevet 26. mai 2009 Takk for svar begge to ) Egentlig så er jeg en veldig utadvent person (vet jeg kan være det), jeg er heller egentlig ikke veldig sjenert. Jeg er i skravlebøtte i visse sammenhenger, har mange venner. Derfor er det så vanskelig når dette hemmer meg så veldig. Flere enn 2 personer til lunsj, å jeg sliter. Prøver å unngå.. Det er ikke noe moro.. I tillegg så hører jeg jo hvordan noen reagerer, fniser og ler når de ser andre rødme. Da må jeg bare gå. Man lærer seg måter å komme unna på, men noen ganger går det ikke. Pluss at man er redd folk skjønner etterhvert..
Juni prinsesse Skrevet 26. mai 2009 #7 Skrevet 26. mai 2009 Så bra at du i det hele tatt klarer å ta det opp. Det er jo et kjempestort steg. Men jeg ville bare fortelle at jeg satt og så på God Morgen Norge for en uke eller to siden, og da tok de opp dette med rødming, og det problemet det var for mange. Og det finnes jo egne foreninger du kan ta kontakt med. Ville bare nevne det, for det er enda lettere når du ikke er alene. Og kanskje noen der kan hjelpe deg videre med hvordan det er lurt å gå frem. Lykke til )
Juni prinsesse Skrevet 26. mai 2009 #8 Skrevet 26. mai 2009 Glemte å nevne at de omtalte dette som en sykdom, med et navn som jeg selvsagt ikke husker akkurat nå... Men søker du litt skulle du jo kunne finne det... )
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2009 #9 Skrevet 26. mai 2009 Takk for svar ) Ja jeg har vært i kontakt med denne foreningen for ca. 1,5 år siden. Men tar litt tid mellom hver gang jeg tør å prøve på nytt. Men nå har ballen begynt å rulle, endelig ) Har blitt mye mer fokus på dette siden jeg tok det opp med legen første gang. Det er bare det at det er så mange bivirkninger på en slik operasjon, derfor er det mye man må gjennom først.. Men jeg vil heller ha de bivirkningene, føler jeg nå da hvertfall. Føler at et rødmefritt liv hadde gitt meg en mye større livskvalitet! )
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2009 #10 Skrevet 26. mai 2009 Det er ikkje dumt eller flaut å gråta hos legen. Det har eg og gjort, og ja, eg tenkte at dette er dumt - å miste maska hos legen, men då eg opplevde korleis ho tok vare på meg og forsto meg så var det berre godt. Dei er fagfolk og er professjonelle og taklar tårer. Det er ei styrke å kunne visa seg "svak" og sårbar Svak er eit feil ord, men det er slik me ofte kjenner det når me tek til tårer. Me skulle "tvinga" oss til å tenka at tårer er eit teikn på styrke!!! Du er god!!!! Lukke, lukke til!!!! Håper du får den hjelpa som verkeleg kan hjelpa deg!!!!!
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2009 #11 Skrevet 26. mai 2009 Til hi: Jeg sliter også med rødming. Har aldri tatt det opp med lege eller psykolog. Har ikke kommet på at det var mulig. Men når jeg leser innlegget ditt, så tenker jeg at det er mulig. Takk!! Men hvilken operasjone kan "fikse" dette pproblemet liksom?? (jeg er beskjeden og har dårlig selvtillitt i tillegg, i visse situasjoner i hvert fall.)
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2009 #12 Skrevet 26. mai 2009 Jeg er og en rødmer... Blir bare verre og verre. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Bare tanken på å si det til legen får meg til å rødme. Begynte plutselig for noen år siden og nå er det blitt så ille at jeg rødmer av og til foran samboeren uten noen spesiell grunn... Hater det!!!! Har også lyst på operasjon selv om jeg da risikerer ekstrem svette. Det må være bedre enn rødmehelvete mitt!!
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2009 #13 Skrevet 26. mai 2009 Tusen takk for alle de fine svarene! ) Til du anonyme som lurte på hvordan operasjon det er. Hvis du går inn på lommelegen.no å søker på rødme (ansiktsrødme), så skal det komme opp mye info! Foreningen heter rød. Jeg har ringt og snakket med henne en gang. Fy å lettet jeg ble. For hun jeg snakket med sliter med det selv, eller hun ahr blitt operert da. Men alle som sliter med dette har de samme unnskyldningene, sliter med de samme situasjonene osv. Mange ganger kan problemet være fordi man er sjenert og lav selvtillit. Da kan det hjelpe å snakke med psykolog. I følge legen min må man gjennom samtaler før en operasjon kan bli et tema uansett. Man må være helt sikker på at problemet ikke "bare" er psykisk. Er ikke problemet psykisk så er det fordi noen av nervene er overaktive (slik jeg har forstått det). Ved en slik operasjon (som er det samme som operasjon for svette i hendene) så går man inn i armhulen og kutter over en nerve. Da skal svette (over brystnivå) forsvinne, samme med rødme. Den største bivirkningen er jo en del mer svette andre plasser, som føttene. Men jeg føler at jeg heller vil leve med litt mer svette, ikke sikkert det kommer til å skje heller. Men jeg vil opp og frem her i livet! Jeg er en usikker person, men det er fordi jeg vet at jeg vil rødme, å da vil jeg jo unngå de situasjonene. Så jeg føler at jeg blir usikker pga. rødminen, ikke at jeg rødmer pga. usikkerhet. Noen ganger kan jo et "Hei" fra en kjent person på butikken utløse det! Håper dere også tør å ta det opp med legen deres. Det hjelper mye å ha lettet på problemet. Det er jo ikke et problem man snakker med andre om. Jeg har i allefall aldri nevnt at det er et problem til noen før! Takk igjen for svar! HI Men jeg føler at
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2009 #14 Skrevet 26. mai 2009 Hi, du setter rett og slett ord på tankene mine. Jeg kan også rødme bare det er noen som sier "hei" til meg. Selv om det er en jeg kjenner godt. Jeg har noen få gode venninner. Jeg kan snakke med dem en og en uten å rødme, men så snart alle er samlet samtidig, så rødmer jeg viss jeg skal si noe. Hilsen anonym som lurte på det med operasjonen
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2009 #15 Skrevet 26. mai 2009 Huff... Nei det er ikke noe morsomt.. Man tenker jo hele tiden "nå kommer jeg til å rødme" eller "nå må jeg ikke rødme". Å da skjer det hvertfall. Ellers må man forlate situasjonen. Å da føler man seg teit, å at alle ser det... Har ikke tall på hvor mange ganger jeg bare har reist meg fort opp å gått etter et spm. f. eks. Når noen da spør hvor jeg skal, så får jeg bare mumlet ettellerannet uforståelig, uten å se de i ansiktet.. Håper du kan få hjelp du også, tenk hvor deilig det hadde vært å slippe disse tankene? Bare kan gjøre det man vil uten å tenke på at man blir helt rød i toppen.. *drømme seg bort* ) HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå