Ferieavvikling med dine og våre barn. Hjelp!!

[Helverine]

Legger innlegget ut her også, pga manglende respons på Mine, dine, våre barn debatten.

 

Min mann har to barn fra før, og vi har ett sammen. I flere år har det nå fungert med at de er sammen med oss tre uker på sommeren, en uke i julen og halve el hele påsken (evt at en er hos oss og den andre hos moren i påsken). Det er to barn som krangler mye seg i mellom (om det er mer enn normalen vet jeg ikke, men det føles slik) og også med oss. Det er diskusjoner og mye uro annen hver helg. Dette har tæret på meg spesielt, da jeg synes det er utrivelig og vanskelig å forholde meg til. Spes i sommerferien, 3 uker, synes jeg er tøff. Selvfølgelig en del kos også, men mest megling, diskusjoner og strev.

 

For å få pusterom har jeg nærmest krevd at vi to og vårt felles barn skal ha en ferieuke i året som er bare for oss tre. Det hadde vi får første gang nå, og reise til syden.

Vi bestilte kort tid i forveien. Helgen før vi skulle dra var barna hans hos oss, og de spurte hvor vi skulle. Vi sa det, men de trodde ikke på oss. Vi sa da ikke noe mer om det. I løpet av turen får vi sms fra de hvor de spør hvor vi er, og vi sier det.

I dag ringer moren deres min mann og sier det har vært en del surmuling og spm rundt at vi dro uten at de visste hvor. Min mann sa da at det hadde vi sagt, men at de ikke trodde på oss, og at han ikke hadde gjort noe forsøk på å skjule noe.

Hun ringer så meg og jeg sier det samme. Jeg forteller henne, etter at jeg føler meg presset til å si noe...at det fremfor alt er jeg som ønsker denne ferien uten deres felles barn. Hun sier hun forstår det, men sier samtidig ettertrykkelig at de har nå all sin ferie sammen med alle barna.....(hun har fått to til med sin nye mann). Jeg forklarer henne hvordan jeg føler den 3 ukers sommerferien er, og at vi alle trenger denne ene uke i året hvor det bare er oss tre. Jeg sa også at jeg synes ikke har meldeplikt om hvor vi befinner oss, og at jeg synes det er synd det blir gjort slikt nummer ut av ingenting. De hadde tross alt spurt og fått svar. Hun mener vi burde ha informert dem om hva vi skulle, hvem som skulle være med, hvorfor de ikke skulle være med osv. For meg er det ikke akutelt å si til dem at jeg ønsker en ferieuke uten dem fordi de er så slitsomme. Det sa jeg til henne. Jeg mener også at det ikke er urimelig at vi tre har denne ene uken i året forbeholdt oss tre, hvor vi kan gjøre akkurat hva vi vil, uten å måtte stå til rette for det for noen. Hva mener dere? Burde vi tatt de med? El droppet hele turen?

 

Håper på mange synspunkter fra dere.

 

 

[Helverine]

anyone?

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er ingen som kan kreve at dere skal ta med barna i et og alt. om det blir sure miner av hans barn får dere være voksene nok til og sette dere ned og forklare så godt dere kan hvorfor dere valgte som dere gjorde.

 

men om avtallen var at dere skulle ha 3 uker sommerferie og nå bare skal ha to fordi dere har vært på ferie alt så syns jeg det er dårlig gjort og bare dra uten og snakke om det med mor på forhånd. men om dere alikevel skal ha 3 uker så har hun ingen ting med det.

[Helverine]

Sommerferien går som planlagt, 3 uker med dem. Dette var vår uke alene, som vi nå valgte å tilbringe på stranda....

 

Hun sier hun ikke har noe med det, men samtidig ringer hun og sier vi burde snakket med ungene om det, fordi hun får alle spm og sure minene. Jeg sa det bare er å ringe oss å spørre om det er noe de lurer på, det gjelder også for de voksne. Hadde de gjort det med en gang, istendefor å gå å lure og fantasere om hvor vi var og hvorfor osv, så hadde det ikke blitt så mye "drama" ut av det. Det har aldri vært et problem før når vi har vært borte på andre ting, i langhelger f eks, men nå var det plutselig en case.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er ikke barnas skyld at de går å lurer. dere burde jo forklart ordentlig for dem når de spurte og ikke trodde på dere. de trodde sikkert ikke på dere fordi de forventet at de skulle få være med på turer dere tar, fordi det er normen hos dere. så de ble sikkert lei seg når de inså at det ikke var tull og spurte da moren sin som de da var hos.

 

jeg syns dere må ta på deres kappe at barna blir stående som noen spørsmålstegn. det vitner jo om at dere har forklart dere dårlig ovenfor dem. og derfor blir de en case

[Helverine]

Ja vi ser den nå, men forutså det ikke, fordi det aldri har vært noe problem før. Jeg mener heller ikke at vi bør ha noen meldeplikt om hvor vi befinner oss.

Hun presiserte at det ikke var fordi de var sure for at de ikke fikk være med.... men det har aldri vært noe spm om hva vi gjør el hvor vi er, hva vi skal før ;o) Men vi skal prate med dem når vi ses neste gang. De er to typer som vil ha med seg de meste av godene, og det forstår jeg jo....

[Gjest]

Vil ikke vi alle det? Vi blir bare flinkere å skjule oss med årene.

Jeg skjønner godt at dere prioriterer som dere gjør i deres situasjon, men som sagt over kan dere kanskje jobbe litt med kommunikasjonen?

 

[Helverine]

Jo, det vil vi Men så det er sagt får disse to i bøtter og spann fra besteforeldre på begge sider, uten at det kanskje ikke skal ha noe å si for vårt samvær, eller?

Vi tenkte vel på forhånd at det ble utallige diskusjoner, sure miner, og at turen derfor ble med sterk bismak for vår del og like så godt kunne avlyses. Derfor sa vi det like før vi dro, så vi slapp alt dillet som vi har hele tiden ellers..... Men neste gang gjør vi det helt annerledes

 

Takk for råd og svar.

 

[Gummianda:)]

Vanskelig å sy sammen det der...

Nå hadde både jeg og mannen barn fra tidligere forhold, så jeg sitter på begge sider av gjerdet...og vet hvor vanskelig begge sider kan føle det.

 

Mine barn reagerer på at de ikke får være med pappaen sin på ferier når hans nye barn kan det, de vil også føle seg som en like stor del av familien som søsknene er. At pappas nye familie trenger litt alenetid skjønner jeg, men syden syntes jeg er å gjøre litt vel stor forskjell.

 

Min manns barn fra tidligere er også veldig opptatt av å være med på det som skjer hos oss, og det skjønner jeg veldig veldig godt! Jeg for min del kunne ikke tenke meg å dra til syden uten noen av ungene, bare tanken på at noen er hjemme og føler seg utenfor får meg til å få klump i halsen.

 

Jeg er enig i at særkullsbarn får masse flere gaver, og større familie...men de har ikke familien sin samlet, så det de får av ekstra goder fortjener de.

 

De jeg har fra tidligere krangler også som hund og katt. Holder på å bli sprø innimellom...men vil jo ha dem rundt meg for det om.

Stebarna mine krangler også, blir sprø av dem og for all del...bare de er ikke like ille som mine særkulls hehe

 

[Nyseryllikberta]

Dra på en ukes ferie bare tre med god samvittighet, sier jeg!

 

Greit at dere sier fra til barna og deres mor, men dere har ikke meldeplikt for å dra på ei ukes ferie for dere selv.

[*MariDuBedårer*]

Det er mye negativt som følger med det å være skillsmissebarn. Og en ting er at far har et liv også når ikke de er der, og det samme har mor. Sånn er det bare. Livene stopper ikke opp når barna er hos den andre.

 

 

Jeg synes ikke dere skal ha dårlig samvittighet i det hele tatt. Ta de med neste gang dere reiser på ferie. Om det er til syden eller til Bø badeland spiller ingen rolle.

 

Dersom moren synes det er synd på de som ikke får sydentur, kan hun vel ta de med på sydenferie selv. Det blir jo opp til henne å velge. Slik som det er opp til dere å velge hva dere vil.

 

 

 

[Helverine]

Takk for ulike synspunkter fra dere alle

 

Jeg synes heller ikke dette er enkelt, men som sagt er de med oss på tre uker ferie på sommeren. Da sitter vi ikke hjemme i sofaen akkurat, det skjer noe hele tiden, som oftest på deres premisser. At vi da har en uke for seg selv, synes jeg ikke er urimelig, selv etter ulike synspunkter på det her. Kanskje hadde jeg sett annerledes på det hvis jeg hadde barn fra tidligere forhold selv? Det skal sies at det er 9 års aldersforskjell på hans barn og vårt felles, og som regel blir det vi finner på noe de har interesse av, fordi det blir minst bråk da..... men ja, jeg ser begge sider av saken her

[Gjest]

Jeg skjønner ikke helt hva problemet til eks-kone og barn egentlig er.

Jeg er selv et særkullsbarn, hatt ferie med pappa + nyfamilien og ferie med mamma.

Hvorfor skulle jeg vært med pappa&co på "aleneferie"? De har i alle år hatt noen uker i Frankrike etter jeg har vært med dem (og da har ferien min med dem vært en campingtur noen få timers kjøring unna bostedet deres). Jeg har aldri reagert fordi jeg ikke var med til Frankrike. Selv ikke engang som liten.

 

Sånn er det. Jeg er ikke en del av deres felles barn og jeg skjønner at de vil ha en ferie som "kjernefamilie".

Min mor har heller aldri laget noe drama ut av det.

 

Det eneste jeg har synes vært urettferdig er at pappa har betalt førerkortet for barna med "nykona", mens jeg ikke fikk en krone av ham da jeg tok førerkortet.

Men det er vann under broen nå...:-)

[Helverine]

Ikke jeg heller skjønner det, men nå er det visst slik viser det seg.... Synes det er trist, for nå blir det sikkert lenge til neste tur *sukk*