Ferieavvikling med dine og våre barn. Hjelp!!

[Helverine]

Min mann har to barn fra før, og vi har ett sammen. I flere år har det nå fungert med at de er sammen med oss tre uker på sommeren, en uke i julen og halve el hele påsken (evt at en er hos oss og den andre hos moren i påsken). Det er to barn som krangler mye seg i mellom (om det er mer enn normalen vet jeg ikke, men det føles slik) og også med oss. Det er diskusjoner og mye uro annen hver helg. Dette har tæret på meg spesielt, da jeg synes det er utrivelig og vanskelig å forholde meg til. Spes i sommerferien, 3 uker, synes jeg er tøff. Selvfølgelig en del kos også, men mest megling, diskusjoner og strev.

 

For å få pusterom har jeg nærmest krevd at vi to og vårt felles barn skal ha en ferieuke i året som er bare for oss tre. Det hadde vi får første gang nå, og reise til syden.

Vi bestilte kort tid i forveien. Helgen før vi skulle dra var barna hans hos oss, og de spurte hvor vi skulle. Vi sa det, men de trodde ikke på oss. Vi sa da ikke noe mer om det. I løpet av turen får vi sms fra de hvor de spør hvor vi er, og vi sier det.

I dag ringer moren deres min mann og sier det har vært en del surmuling og spm rundt at vi dro uten at de visste hvor. Min mann sa da at det hadde vi sagt, men at de ikke trodde på oss, og at han ikke hadde gjort noe forsøk på å skjule noe.

Hun ringer så meg og jeg sier det samme. Jeg forteller henne, etter at jeg føler meg presset til å si noe...at det fremfor alt er jeg som ønsker denne ferien uten deres felles barn. Hun sier hun forstår det, men sier samtidig ettertrykkelig at de har nå all sin ferie sammen med alle barna.....(hun har fått to til med sin nye mann). Jeg forklarer henne hvordan jeg føler den 3 ukers sommerferien er, og at vi alle trenger denne ene uke i året hvor det bare er oss tre. Jeg sa også at jeg synes ikke har meldeplikt om hvor vi befinner oss, og at jeg synes det er synd det blir gjort slikt nummer ut av ingenting. De hadde tross alt spurt og fått svar. Hun mener vi burde ha informert dem om hva vi skulle, hvem som skulle være med, hvorfor de ikke skulle være med osv. For meg er det ikke akutelt å si til dem at jeg ønsker en ferieuke uten dem fordi de er så slitsomme. Det sa jeg til henne. Jeg mener også at det ikke er urimelig at vi tre har denne ene uken i året forbeholdt oss tre, hvor vi kan gjøre akkurat hva vi vil, uten å måtte stå til rette for det for noen. Hva mener dere? Burde vi tatt de med? El droppet hele turen?

 

Håper på mange synspunkter fra dere.

 

 

 

[ana baroma]

Vi har også ferier uten min stesønn, men han er ofte med, og får dekket mye reisebehov gjennom turene våre. Vi sier hvor vi skal, og at denne gangen skal han ikke være med, men neste gang skal han det. Også snakker vi ikke så mye om det egentlig- Mamman hans vet at vi reiser, i tilfelle det skulle skje noe. Dette gjelder når vi reiser vekk ei uke, ikke bare en helgetur liksom:)

Jeg hadde nok ikke sagt så mye om at det er slitsom og sånt til mamman til ungene. Det blir fort leit, og kan lett misoppfattes. Jeg hadde nok heller sagt at ferien ble lagt opp etter minstens behov, og at de tre ukene på sommeren lett blir etter de størstes behov og ønsker - for eks.

Jeg ville forklart ungene det samme, og heller tatt men en ting til dem som feriegave. Dessuten ville jeg forklart dem at de ikke kan få med seg alt, og sånn er livet. Men til sommeren, DA skal vi... osv. Blir en hvit løgn, men det er jo ikke alle sannheter som trengs å sis høyt:)

 

 

[Helverine]

Jeg sa det til moren dems at jeg syntes det var slitsomt fordi jeg følte meg presset til det, men hun sier ikke noe om det til ungene. Men det forklarte en del av prioriteringene våre for henne. De har ADHD begge to, og er svært krevende. Hun ga uttrykk for at hun forsto det, selv om hun ikke prioriterer slik selv. Mulig jeg ikke hadde gjort det selv for mine egne biobarn. Vi er veldig forskjellig fra dem, og lever to vidt ulike liv, derfor er det vel vanskelig at alle ønsker blir sammenfallende.

Jeg følte at det ble litt bismak på den ferien nå, heldigvis er den over da....vi har ingen annen ferie for oss selv hele året faktisk, men tror ikke hun har vært helt klar over det. Hun trodde kanskje vi hadde noen ekstra uker ;o)

 

Tusen takk for svaret ditt

[faceplant]

om man ikke har dine mine våre, men bare felles så drar jo foreldre på tur uten barna. Noen ganger med bare noen av barna også hvis den ene skal være med besteforeldre, venner ett annet sted.

Så det må dere gjøre. Syntes du tar mye hensyn jeg, tenk på deg selv, din kjære og deres barn. Hilsen alenemor med 4

[29:)]

Helt enig med deg! Er jo ofte det at ikke alle barna er med på feriene, selv om de har samme far og samme mor. det har litt å si med aldersforskjellen på barna, og hva de forventer. Da jeg selv var 15-16 år begynte jeg å ha andre planer enn å vere med mor og far på ferie.................

Hvorfor skal da alltid steforeldre få pepper for ikke å ta med alle barna på tur................når sam-foreldre gjør det samme...???

[Gjest leker]

Han bruker alle sine feriedager med stebarna. Jeg bruker litt mindre, dessuten har jeg litt fleksitid jeg pleier å ta ut. Disse dagene bruker jeg med mine venner, familie eller på meg alene med fellesbarn.

Men dager som himmelsprett og pinse har vi i år fått ha sammen kun oss. Men det varierer litt fra år itl år.

[Mater]

Jeg forstår deg godt, og synes ikke du skl ha dårlig samvittighet for det.