Er det virkelig så "fælt" med barn?

[Anonym bruker]

Vi har kort tid igjen til termin med vårt første barn, og jeg er helt blank på hvordan slike små "virker". Jeg er jo helt inneforstått med at livet kommer til å endre seg drastisk... selv om det er vanskelig å forestille seg når man ikke har noen barn fra før. Det er klart man må og vil prioritere annerledes med et barn i huset

I det siste har jeg fått mange (velmenende) råd fra venner med barn om alt jeg må gjøre nå før babyen kommer... og jeg blir sittende igjen med en følelse av at de nesten syns det er mer pes enn kos med barn... og da blir jeg litt stressa jeg. I mitt hode så kan den lille være med på mye, men at vi selvfølgelig må tilpasse alt til den lille.

Eksempler på tips jeg har fått er for eksempel:

-nyt å gå på do alene, for det er flere ååår til neste gang

-nyt hobbyen din, for når babyen kommer er det slutt (noe som skremmer meg veldig, for hobbyen min betyr grenseløst mye for meg... så selv om jeg må trappe ned litt, så er tanken på å slutte helt med den uholdbar)

- kos deg med egenpleie (type dusj, sminke) for når babyen kommer så kan du bare glemme det.

 

og sånn fortsetter det da.. og jeg blir litt redd. Jeg er innstilt på at livet slik jeg kjenner det nå,"forsvinner" når den lille kommer... men ikke på at hele livet forsvinner om dere skjønner hva jeg mener. Har liksom alltid tenkt at vi får til/får tid til ting vi virkelig vil gjøre.

 

Jeg veit jo at det er masse kos og fine stunder med barn, hvis ikke ville man jo ikke fått/ønsket flere Men jeg sitter her og lurer på om det bare er jeg som er en dum og naiv førstegangsfødende som tror at det faktisk går an å ha et liv "for seg selv" selv om man har barn?

 

Hva er deres erfaringer? om det er jeg som er helt på bærtur så er det like greit å få vite det og..

 

 

 

 

[på overtid og super klar=)]

jeg skjønner godt hva dine venner mener, men ville ikke tatt det så bokstavelig.. jeg har en sønn på 4,5år og kan vel ikke huske sist jeg satt på do uten at han kommer å holder meg med selvskap..hehe..men forferdelig er det ikke!!

 

akkurat i det man har en liten ny som man skal bli kjent med er det nok mye av tiden som går med til akkurat det..men det er jo også hormon sryrt, vi skal være "sykelig"opptatt av de små..men når man begynner å finne sin og babyens roller i hverdagen er det tid til seg selv og eventuell partner, hobbyer osv(er snakk om prioritering)..det er hva man gjør det til=)

 

gled deg masse for det er kjempe kos med barn..ting blir anderledes ja men man skaper det livet man ønsker å leve selv=)

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

det er bare TULL! Jeg er så lei alle disse som skal fortelle hvor forferdelig det er å ha barn! Jeg elsker å være mamma! Har en gutt på snart 4 som bare er kosete og god og snill! :-D Jeg kan fint sitte på do alene, sminke gjør jeg som jeg føler med... Noen dager sminker jeg mer skikkelig andre dager sminker jeg meg sånn bob-bob... hehe Kommer ann på dagsformen! ;-) Vet ikke hva slags hobby du har, men selvsagt kan du sikkert fortsette med det! Drit i hva andre sier! Ta ting som det kommer, men bare ikke forvent deg ei lita dokke som sover og spiser! hehe ;-) Som jeg har sagt til andre: "Jeg tror ting blir som man gjør det til!" Alle sier at "et barn er som ingen og to som ti!" det tror jeg ikke noe på! JEG går iallefall ikke inn i rollen som to barnsmor med den innstillingen! Jeg ser for meg et liv med mine to barn som noe koselig og jeg gleder meg stort!

 

Så gled deg til den lille kommer! Du og samborenen/mannen din vil få et lite vesen som dere har laget sammen! et lite vesen som vil elske dere grenseløst og være helt avhengig av dere! Dere vil få så utrolig mye igjen fra denne bylten! Lytt til babyen og prøv å lær "språket" dens! Da skjønner du fort hva babyen vil... Den har forskjellige måter å skrike på ved sult, magevondt, trøtt eller full bleie... Hvis babyen sover dårlig på natten, så ta deg en lur når babyen sover på dagen! ;-) La husarbeid være husarbeid i begynnelsen! Det viktigste er at dere blir kjent med den lille!

 

Gled deg og kos dere! Dere har en helt fantastisk tid i vente! :-D

[Amelia*Okt06+juni09*]

Livet forandrer seg, det er jo helt klart - men min erfaring er at mye blir satt litt på hodet det første året, og deretter går ting seg veldig til.

Jeg har en sønn på 2.5 år og er i huset er det ikke noe problem for de voksne å gå på do alene eller ta seg en dusj. Han legger seg uten problemer om kvelden og etter det har vi jo mange timer til egentid.

Det vi synes er det største overgangen er at vi ikke kan dra noe sted sammen om kvelden når han har lagt seg - så kveldsturer og spontane kinobesøk har det blitt slutt på, men det venner man seg jo til.

Det første året da han sov dårlig og var vanskelig å legge om kvelden var det ikke mye annet enn baby som ble gjort her i huset, men det gikk jo over etterhvert. Vi har dessuten vært veldig bevisste på å passe på at vi hver for oss har fått mulighet til å delta på sosiale ting, trene o.l. mens den andre er hjemme og passer barn.

Tror ikke du skal bekymre deg - men ja, livet blir annerledes, men mest i form av at du nå får en ny og veldig hyggelig dimensjon inn i det

 

PS: er dog spent på å se om jeg fortsatt synes det er uproblematisk nå når vi straks får to

[Anonym bruker]

Har faktisk flere slike rudnt meg og... av den typen som omtrent bare klager;-) Dette har mye med deg som person å gjøre, hvilken innstilling man har. Det er lov å tenke positivt, og vettu hva da får du til alt!! Det handler om litt ekstra planlegging og at en er positiv:-) Klart du kan fortsette med hobbyene dine og egne pleie, slapp av livet er ikke slutt:-) Det er nå det begynner;-) Det som kan gjøre tingene enklere er å prate med barnefaren og fortelle hvordan du ønsker å ha det osv, så hjelper dere hverandre med det og møtes på halveien :-) Lykke til å gleeeeed deg over det søte nurket du her i vente!!!!!!

[Anonym bruker]

Alle vet da at tilværelsen forandrer seg når det kommer en baby i huset.. Men det er jo bsolutt ikke FÆLT. Alt er verdt det:)

 

Jeg har en stor sønn også.. Blir snart 12 år, så jeg besynner "på nytt" om noen uker..

Jeg var stort sett alene med min første og husker jeg syntes det var et pes bare å ta en dusj.. for han måtte jo være med.. Hehe..

Jeg hadde en baby som aldri osv mer enn 15-20 minutter pr lur..så jeg fikk jo knapt med tid til dusjen.. Men det var egentlig bare jeg som var lite flink å organisere. Han kunne jo bare ligge på golvet eller sitte i vippestolen utafor dusjen.. Dessuten var han "bortskjemt" (om man kan si det om en baby) på å bli bært og underholdt..

 

Denne gangen er vi to om alt arbeidet, og jeg ser liksom for meg at ting blir mye enklere. Jeg har bestemt meg for å slippe pappa til ...og uten å blande meg inn (som om det blir enkelt). Så kan jeg prioritere ting på egen hånd.

det at mamma tar ut nesten hele perisjonen betyr ikke at pappa ike kan bli godt kjent med barnet;) Vi må bare slippe han til:)

[Gjest]

Veldig enig med det mange av jentene her forteller.

Den største forskjellen er vel egentlig at du selv ikke har hovedrollen lenger men hele tiden må ta hensyn til en til.

Det betyr at du kan fortsette med hobby, dusj/dobesøk ;o) & sminke, trening og hva nå man vil bruke tiden sin til. Det handler om å planlegge litt ekstra, kanskje avstå fra noe og `passe på` når man har muligheten. Har man dessuten et godt forhold til partnern sin så går det nok veldig bra.

Man får vanvittig mye igjen fra barnen sine og man vokser med dem. Det er helt fantastisk å bli kjent med en liten baby og ha muligheten å følge den lille personens utvikling.

Dere har mye å glede dere til. Selvfølgelig kan det hende at man har noen dager da det føles krevende og trøttsomt men å andre siden har man også mange dager da man har det veldig bra - akkurat som før man får barn. ) Man lærer mye om seg selv på veien...

 

Lykke til & gled deg!

[Anonym bruker]

Synes det er fælt at noen skal si slikt jeg...Det er helt fantastisk å få barn:) Det er selvfølgelig en annen hverdag, men jeg kan nesten ikke huske hvordan det var før barna kom. Ble og fortalt mye rart da jeg gikk gravid med både den første og den andre. Som f.eks at det var helt normalt at man ble så sliten og lei at man ville selge barnet. Kunne ikke tenkt den tanken om jeg var aldri så lei. Med nummer to var det det vanlige om at en var som en, og to var som ti..Er helt enig i at holdingen har mye å si. Man klarer det hvis man vil. Vi har aldri barnevakt, og ikke har vi bil. Skulle selvfølgelig ønske vi hadde det, men det går helt fint hvis man er innstilt på det.

Sov ikke en hel natt før yngste var 1.5 år, mens andre klaget over dette etter noen måneder. Vi var bare glad det ikke feilet han noe alvorlig.

 

Så lenge barnefaren tar sin del av ansvaret så får du gjort dine egne ting:) Selvfølgelig ikke like mye som før, men interessene og behovet endrer seg og:)

 

Nei, gled deg til nurket kommer:) Det er så mye kos, og morsfølelsen er helt fantastisk. Kan ikke beskrives, må oppleves:)

[teomor]

Hei...Bare slapp av, livet blir mest sannsynlig som du vil det skal bli. Har selv 3 viltre gutter, som er født i løpet av 2,5 år å det gikk helt fint.De to eldste hadde kolikk og alle 3 plagdes med krupp. Men vi fant ut at det er da det er viktig med gode tålmodige venner som synes at det er kos med besøk. Synes selv at sosial omgang med andre er det som har reddet oss. Å så lenge ungene er små er ikke legge rutiner viktig, ta de med dit du skal når du skal dit, det gjorde vi, og våre kunne og kan ennå sove hvor som helst. De trenger jo ikke kveld kl 8 når de er babyer, og har du vognbagen med så sover de lett overalt. Er jo det som er sjarmen mens de er små.Nå når det er skole og barnehage er vi mer opptatt av leggetid, og nå mmå vi "bytte" på å gå ut om kveldene, men det er bare en fase i livet det å. Å vi gleder oss stort til å få barn nr. 4, den lille følger nok resten av huset dit vi tar veien skal du se. Kos dere med baby, og lag deres egne regler for baby tiden. Det tror jeg fungerer best...

Ikke la besserwissere ødelegge for dere...Lykke til