Hun var utro, usikker på hvem som er far - hjelp!

[Anonym bruker]

Hei.

 

I midten av mars brast hun i gråt og fortalte meg at hun ikke bare var gravid, men også at hun midt i de rette dagene også hadde hatt sex med en kollega. Jeg tror henne i at dette på ingen måte var ønsket eller planlagt fra hennes side, og at "det bare skjedde" når hjernen skrudde av og overlot styringen til følelsene.

 

Allerede i desember fortalte hun meg om at hun var betatt av denne kollegaen, at hun var skremt av dette og disse følelsene. Og jeg opplevde for min del dette som en oppvekker i forholdet. Det skal også nevnes at vi har hatt våre problemer i ekteskapet og at det er mye for oss begge å rydde opp i. Vi har vært gift i 9 år, samboere i 4 år før dette, og har 2 barn i grunnskolealder.

 

Kontakten med denne kollegaen er avsluttet, og vi går i terapi på familiekontoret. Vi er begge innstilt på og ønsker å fortsette å være ett oss.

 

Selv om vi tilsynelatende lever normalt, iallfall i forhold til barna og omverden, går vi rundt med hver vår tunge bør, hver vår tunge sekk. I hennes sekk ligger frykten for at det ikke er mitt barn, at historien skal komme ut på jobben, i nærmiljøet eller i familen. Og i noen dager til, (venter på prøvesvar) at hun/vi skulle ha blitt smittet med HIV. Det må nevnes at denne andre mannen er av afrikansk opprinnelse. Derfor nytter det ikke å bare late som om det er mitt barn heller.

 

I min sekk ligger først og fremst sorgen over sviket, at hun skulle kunne gjøre noe sånt mot meg (les utroskap), og den økte tyngden pga. at dette skjedde etter at jeg viste om at det hadde vært noe mellom dem, og at sexen skjedde etter at jeg trodde dette var avsluttet. Det at hun er gravid legger en ekstra demper på hva jeg kan tillate av utbrudd og diskusjoner, jeg forstår jo at jeg må vise hensyn, men det er langt fra lett. Det tynger også veldig at hun var gått så langt av gårde i forhold til sine følelser for meg at hun nesten var klar for ett brudd. Og det er grusomt å bare måtte gå å vente på at hun skal kunne finne igjen følelsene for meg.

 

Sikkert flere som vil mene jeg er en idiot som blir, men for meg er det ingen alternativer, Jeg elsker henne og barna for høyt til å klare å se noe annet liv.

 

Ønsker gjerne at noen med erfaring kan hjelpe meg med råd og tips for hvordan jeg skal holde ut og overleve dette.

 

Sign. LoveHurts

[Anonym bruker]

Fytti katta for en situasjon da.... Det er sånn en tror kun skjer på hotell cæsar og sånn det...

 

Men, jeg tenker ikke at du er en idiot som blir. Det forteller jo bare litt om hvor høyt du setter kjærlighetene i ditt liv.

 

Har desverre ingen gode råd å komme med, men håper i allefall at det ordner seg. At barnet er ditt. Og at hun vil finne tilbake til det som var mellom dere. At alt går akkurat som du håper akkurat nå!!

 

Varme tanker og klemmer.

 

Dette kan dere fikse!! Bare en ønsker det

[Anonym bruker]

Heisann,

 

Jeg føler sterkt med deg!

 

Dersom du klarer å tilgi henne denne utroskapen, så er jeg sikker på at du vil være en like god far for dette barnet som for resten av barna dine.

 

Husk det at å være pappa ikke nødvendigvis betyr at barnet bærer dine gener.

 

Hilsen pappa for liten jente som venter på tvillinger :-)

[Anonym bruker]

Hun valgte han foran deg, lik min x-kone valgte han andre fremfor meg, den gang trodde jeg det var vertd det å prøve på nytt, men jeg klarte ikke å legg fra meg helt det at hun hadde valt en annen enn meg, idag er jeg skjele glad for at dette kom frem jeg er lykkelig gift med ei ny flott kvinne, selv om det er litt trist med at jeg nå er helg pappa så har jeg det så utrolig med godt og bra med meg selv at jeg angrer ikke et sekund på at det gikk som det gikk, men savnet etter mitt barn er jo tilstede da... Men alternativet hadde vert å "holdt fortet" men jeg er overbevist at barnet hadde skjønnt at noe har endret seg...