Må bare få gråte ut her inne...

[FrøkenJ]

Har egentlig ingenting å klage over....Har vært så heldig med alt siden fødselen UTENOM søvnen. Har helt siden hun var liten slitt med søvn og få henne til å sove.

Trodde jeg hadde funnet løsningen for 2 uker siden med opp-og ned metoden..men nei...alt har bare blitt værre og her dag,hver hvil er et stress!!...kvelden orker jeg ikke snakke om...

 

Jeg sitter å gråter og lurer på hva jeg har gjort galt???jeg burde aldri ha fått henne..stakkars liten som aldri klarer å roe seg selv og sovne selv....JEG burde ha greid å lært henne det..føler at jeg har svikta henne på det groveste...syns så utrolig synd på henne!!!!...

 

Orker ikke flere dager slik som dette...uff..må ta meg sammen..hun våkner vel snart igjen og hun skal aldri få seg meg være lei meg.........

[Mrs. Fix It- stor+liten]

går nok over skal du se, går ofte i litt perioder akkurat det der, prøvd med uro over sengen? vi hadde problemer med den lille i starten, men det var pga kolikk, var til kiro, å alt ble snubb på hodet, alt ble bare bra så nå sovner hun somoftest uten skrik, bare passe på å legge når hun ikke er overtrøtt, se etter små teng, sm gniing i øynene, å må sutring=)

[Mrs. Fix It- stor+liten]

en ting til, min lille prinsesse er helt AVHENGIG av "kosen" altså koseklut, nekter å sove uten.. ganske søtt, ligger å tyggerpå den=)

[minni08 ♥]

Har ingen gode råd å komme med her villle bare sende deg en *KLEM*

 

Du er er superflink mamma, men skjønner at du blir nedstemt og trist pga mangelen på søvn. Etter som jeg har sett her inne er det flere som sliter med samme problemet så du får nok mange gode råd her.

 

Prøv å hvil deg litt når hun sover, glem husarbeid og slikt. Tenk kun på deg selv litt.

 

Lykke til. Håper jenta di snart knekker søvn koden!

 

KLEM!!

 

 

 

 

[lisasmurf med 2 herlige små]

Det er nok ikke du som gjør noe galt! Disse små er jo så forskjellig. Noen sover mye og andre ikke.

 

Jeg hadde en reaksjon som deg for en ukes tid siden, av og til blir man bare så veldig sliten at man ikke veit hvor man skal gjøre av seg.

 

Har du ikke noe familie i nærheten som kan komme å avlaste deg noen dager? Her hjalp det da jeg og sambo fikk snakket skikkelig ut om "problemet" og vi kom sammen frem til en løsning. Hjalp å få lufta seg skikkelig.

 

Det med at du ikke vil at hun skal se at du er lei deg, er vel ikke så lurt? Jeg satt her å gråt som tusan med snupp på fanget. Hun ble litt alvorlig i ansiktet, menhun var veldig rolig og det var litt trøst å sitte sånn å kose med henne og. Barn må lære seg at det er lov å gråte og at det er helt normalt. Det tenker jeg hvertfall. For å snu litt på det da, så kan man jo nesten si at man heller ikke skal vise barnet at man er glad da? >det gjør vi jo hele tiden. Vet ikke om du skjønner hva jeg mener men.. iallefall mi mening. Så grin med barnet, le med barnet, vær alvorlig med barnet!

[FrøkenJ]

Ja...Får håpe det..takk for gode ord...

 

Er bare så utrolig utslitt og mammahjertet orker snart ikke mer fortvilet/gråtende/hysterisk jente hver gang det skal soves.

 

Den dagen hun knekker søvn-koden blir nok en meget bra dag.. :-)

 

Hehe...må bare si at husarbeid har vært en sagablott leeeeenge....

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Huffameg, jeg føler med deg! Det er slitsomt når de små ikke vil sove. Du gjør uansett en kjempegod jobb, det er jeg sikker på. Det er bare sånn av og til at ingenting nytter.

 

Men kan spørre deg om to ting; Er hun ordentlig god og mett? Og, er du sikker på at hun ikke har vondt noe sted, i nakken f.eks? KISS-barn har jo ofte vansker med søvnen og sliter med å falle til ro- det kunne ikke vært noe sånt som plaget henne da?

[FrøkenJ]

Hun spiser grøt 2 ganger om dagen (håpte dette ville hjelpe på kvelden), hun får pupp på sengekanten og tømmer da ofte begge brystene,så mett og trøtt er hun. Skal ikke ha KISS ifølge hs,jobber også innefor helsevesenet,så mange kolleager som har undersøkt henne.

Har hele svigerfamilien min 5 min unna, og de vil gjerne hjelpe,men jeg sliter med å slippe henne da jeg vet hvor vanskelig hun kan være..og mamma må jo være hos lille vennen når hun er "lei seg/gråter" når hun skal sove....seperasjonsangst...

 

Vet ikke om det er en periode,men syns dette med søvn bare blir værre og værre...hjelper jo ikke på at hun ikke har ro i rumpa heller....

 

Syns bare det er så trist at alle kreftene mine går med på dette,isteden for å kose og leke når hun er våken...alltid i strålende humør..

 

Jaja...tusen takk for at dere orker høre på klagingen...deilig å bare slippe ut litt steam!!

[Mahari81 og den lille Bie <3]

Ja, det kan være et mareritt å få de til å sovne. Jenta mi kan ikke å sovne hun heller, er 5 mnd. Her trilles, bysses eller puppes det. Nå er jeg så fornøyd for jeg har vendt henne av at jeg legger meg med henne kl 19-20 med pupp i munn omtrent hele natta (våknet hver time hele natta da)og at hun sover halve natta i egen seng, men fortsatt trenger hun byssing og det kan ta flere timer med sutring og skrik....og på dagtid er det trilling, bæring o.s.v....jeg har vært superstressa med dette og ikke tenkt på annet i flere uker nå, og var dritt lei....men nå har jeg bestemt meg for å stresse ned, og bare ta det litt pø om pø, ikke starte med en metode, men prøve å se hva som roer snuppa akkurat der og da....tror ikke de små roer seg om mor er superstressa. Om jeg trenger søvn, gjør jeg det som trengs for å få det d.v.s legge henne til brystet og sove med henne, for jeg klarer ikke å prøve å få henne til å sovne selv om jeg er dautrøtt....så det blir litt sånn to steg fram, et tilbake.....men det går framover, sakte men sikkert. har slått meg til ro med at dette kommer til å ta tiiiiid....jaja, ikke så mange råd men...jeg føler med deg, og lykke til! Det kommer en dag de sovner søtt helt av seg selv....

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vær oppmerksom på at HS ikke har kompetanse nok til å oppdage eventuell KISS, og heller ikke alltid vanlige fysioterapeuter. Det sa ihvertfall manuellterapeuten vi var hos, som oppdaget en ørliten stivhet i nakken til flisa (mild mild form for KISS 2). Etter to behandlinger og litt øvelser hjemme er hun nå helt bra igjen. Hvis dere har slitt med søvnen hele veien, hadde ihvertfall jeg tatt turen til en manuellterapeut, bare for å evt eliminere den muligheten..Koster jo igenting heller!

[Mahari81 og den lille Bie <3]

Skal forresten til mauellterapaut og sjekke for kiss vi også, for sikkerhets skyld, selv om hun ikke har noen andre symptomer....

[LilleBjella]

Jeg ville også sjekket hos manuellterapaut. Eventuelt bare for å utelukke. Jeg tro heller ikke helsesøstre, leger og fysioterapauter har nok kompetanse om dette. Men det trenger ikke nødvendigvis være kiss. Kan også være andre typer låsninger. Ei i barselsgruppa mi har hatt stor nytte av et par besøk hos kiropraktoren. Hadde jeg slitt så mye med dette, hadde jeg definitivt prøvd.

 

Du er selvfølgelig ikke en dårlig mamma, fordi hun har problemer med å sovne. Etter to grusomme måneder, kunne jeg plutselig legge tjukken i senga våken, og han sovna av seg selv. Ikke min fortjeneste. Gjorde ingen verdens ting for å lære han det, bortsett fra at jeg ga han nærhet og trygghet i begynnelsen, mens han enda ikke var klar for å sove alene.

[Høna08]

Hei, vil bare si at jeg kjenner meg igjen! Her har vi slitt mye med sovingen, både på dagtid og natt. Natt begynte sakte å løse seg da han var rundt fem måneder. Ble enklere og enklere og legge og krevde plutselig mindre og mindre mat. Nå kan vi som regel legge han fint (men han må bli søvning ved puppen først da) og så sover han som regel til fem før litt pupp og så sover til halv syv.

 

Men dagsovingen har vært slit og er det fortsatt. Her er det trilling i søvn som gjelder, Har godtatt at det er slik (kan heldigvis stoppe å trille når han har sovnet og så være på alerten når det har gått 30 minutter og noen ganger får jeg han til å sove videre). Men det som har slitt mest på er at han protesterer så mye før han sovner. Det har vært skriking og gråting selv om jeg triller (var det samme selv om jeg bra, ammet i søvn osv). Føler at man gjør noe galt når ungen din gråter seg i søvn hele tiden. Jeg orket heller ikke avlasting for jeg ville ikke at han skulle gråte hos andre.... Tok opp problemet med HS som forsikret meg om at noen unger bare er sånn, men fortsatt hadde/har jeg den lille gnagende følelsen av at det er noe jeg kunne gjort annerledes. (har også sjekket ut for KISS). Heldigvis har jeg en fantastisk HS og hun har nå sendt en henvsisning til BUP (barne og ungdoms psykiatrien). De har en egen spebarnsavdeling. Skal dit om ikke altfor lenge og da skal de bare observere samspillet mellom meg og poden (som ellers er i godt humør altså). Gleder meg til dette for da føler jeg at jeg endelig kan få en bekreftelse på at jeg gjør ting riktig! Har grått mang en frustrert tåre selv.

 

Nå skal det sies at den siste uken har han faktisk blitt bedre, nå er det mer knirking og litt protestering enn gråting når han skal sove på dagen. Håper det er vedvarende! Han er forresten 7 mnd så jeg har holdt ut lenge meg gråting før søvn på dagen... Oi ble langt det her, men rådet mitt er ihvertfall å snakk med HS eller noen andre som kan hjelpe deg!

[NuttaMi*med 3 små:)]

Hei, føler innmari med deg, søvn er nøkkelen og for lite søvn kan ødelegge mye. Jeg vil råde deg til å bruke alle snarveier som funker. Ikke tenk på om du lager dårlige uvaner etc. Det er nå du trenger søvn og det er nå som gjelder. Samsov, pupp, trill, byss, noen barn trenger ekstremt mye mer nærhet enn andre. Mitt første barn var helt likt, jeg prøvde alt. Sjekket ut at det ikke var noe galt med henne. Hun spiste godt og var ellers blid, men sove alene ville hun ikke.

Til slutt var jeg helt knekt, og ingen kunne hjelpe meg heller. Ble så usikker, alle sa at samsoving var dumt, de må ha masse rutiner osv sov. jeg prøvde så godt jeg kunne. Men til slutt var det nok, så jeg sov med henne, natt og dag. Hun sov litt i vogna innimellom da. Og da sov vi alle sammen.godt om natt, hun med puppen som smokk, men vi sov. Jeg ble mye klarere i hodet og hun koste seg masse. Det føltes helt riktig. Hun sov med oss helt til hun var nærmere 2år. Virker det skremmende? Det funket supert her. Samtidig fikk hun en lillesøster når hun var 1,5. Hun var en helt annen type og sovnet av seg selv, ville helst sove alene og det fortsatte hun med. Det er jo et bra bevis på at det ikke var jeg som gjorde noe feil, det var sånn ungen var.

Rett før hun ble 2år, vendte vi henne til å ligge i egen seng. Det gikk 3 kvelder, og egentlig smertefritt. Hun kom inn til oss på natta da. men det var jo bare koselig. Nå er hun 4,5 og sover fremdeles trygt og godt, kommer ikke inn til oss mer og sovner i egen seng uten kluss, det har hun jo gjort de siste årene. Så dårlige vaner kan snues, det viktigste er nå.