Dere som jobber med barn og har barn hjemme.

[Anonym bruker]

F.eks jobber i barnehage. - Hvordan synes dere det er å passe på andres barn hele dagen, -skifte bleier, leke osv., -og så gjøre det samme når dere kommer hjem etterpå?

 

 

[Anonym bruker]

De er utslitte.

[Anonym bruker]

Jeg jobber ikke i bhg, men jobber på et barnevernsenter for barn 3-12 år. Jeg har noen heftige dager på jobb til tider, mye megling og problemløsningsarbeid. Blir kalt opp daglig og vi har mye fysisk utagering hos våre barn. Vi er også akuttenhet som må ta imot akuttplasseringer døgnet rundt. Vi skal legge til rette for en mest mulig tilnærmet "normal" hverdag for disse barna og det kan være ganske slitsomt til tider ja.

 

Nå er det klart at det er en vesentlig forskjell mellom de barna jeg jobber med og mine egne barn, men det hender nok at jeg føler at jeg "krangler" med umulige unger hele dagen på jobb og så når jeg kommer hjem så er det søren meg "krangling" med umulige unger der også ;-)

 

Men for det meste så er det slik at når jeg kommer hjem til mine egne så er alt bare så befriende "normalt" at jeg får mye mer tålmodighet og overskudd til å være sammen med dem.

 

Og i tillegg så trives jeg så godt i jobben min at det gir meg masse overskudd ;-)

[Anonym bruker]

Assistentene i bhg er jo selvsagt veldig sliten når de kommer hjem til egne barn. De roper og smeller til de har fått mat i seg og barna får klare seg selv. De legger seg på sofaen når middagen er ferdig.

 

Førskolelærene er aldri sliten. De er alltid 100% pedagogiske og har heller en stram mine når de kommer hjem. De er martyrer!! Deres jobb tar aldri slutt. Ped. til vi stuper er deres motto!! Etter jobb så går de ut en tur med barna, peker på blomster og forteller hva de heter. Akkurat som de har lært!

 

Er i allefall slik jeg har inntrykk av. Førskolelærere ser ned på assistenter som har jobbet i bhg i 30 år! De irriterer seg over det de gjør og har vanskelig for å ikke rett på dem. Det oppstår gjerne konflikt av slikt!

[Lilladilla]

Hallo da... er førskolelærer og ser da absolutt ikke ned på assistentene mine- har lært utrolig mye av de. Men desverre er det slik at mange av de som har jobbet i barnehage i 30 år ( uavhengig av stillingen) ofte er litt sattte og ikke villige til å prøve nye ting. Heldigvis er ikke mine kollegaer slik...

Ikke har jeg noen streng mine heller; men jeg er heller ikke det man snakker om som pedagoogisk riktig hele tiden heller..Pedagogikk handler om læren om å lære- så hva som er ped riktig vil jo derfor variere utifra hvilket syn man har på barn blant annet...

 

 

Som svar på spørsmålet; å passe andres barn er bare en jobb. Man blir sliten akkurat som i andre typer jobber. Noen dager har man bare lyst til å slenge seg på sofaen, mens andre dager har man overskudd til å finne på morsomme ting med barna...

Å komme hjem til sitt eget barn er ikke det samme som å være på jobb. Jeg har i allefall aldri tenkt at "huff nå skal jeg hjem til enda en unge"eller noe i den duren der... Jeg gleder meg til å komme hjem og kose med guttungen min. Er en helt annen setting liksom...

[Anonym bruker]

jeg er assistent i bhg. når jeg kommer hjem fra jobb, lager jeg middag til mann og barn, slappet av litt etter maten, og finner på noe kos med sønnen min:) det er deilig å komme hjem til ett barn, når man har 20 av de på jobben!!!

[Anonym bruker]

Hallo Halloooo.

 

"Førskolelærene er aldri sliten. De er alltid 100% pedagogiske og har heller en stram mine når de kommer hjem. De er martyrer!! Deres jobb tar aldri slutt. Ped. til vi stuper er deres motto!! Etter jobb så går de ut en tur med barna, peker på blomster og forteller hva de heter. Akkurat som de har lært!

 

Er i allefall slik jeg har inntrykk av. Førskolelærere ser ned på assistenter som har jobbet i bhg i 30 år! De irriterer seg over det de gjør og har vanskelig for å ikke rett på dem. Det oppstår gjerne konflikt av slikt"

 

Du er helt på bærtur og kan ikke være spesielt oppegående med disse predikene på hvordan en førskolelærer forholder seg til hjemmet eller assistentene sine. Assistentene mine er ressurssterke mennesker som er særdeles dyktige i den jobben de gjør, og jeg hadde aldri klart meg uten dem.

 

Og jeg tror ikke at førskolelærerene er noen "perfekte mammaer" eller "nanny hjelper" som fungerer som et orakel i forhold til alt som har med barn og gjøre...okkesom om det er ens egne barn eller andres.

 

For øvrig har en en helt annen rolle på jobb enn som mamma i hjemmet. Det kan ikke sammenlignes. Det er det samme med alle andre yrker... en poltimann gjør ikke avhør når han ikke arbeider heller.

[Anonym bruker]

Jeg jobber med barn, men prøver nå å finne meg en annen jobb. På jobb er jeg bl.a. med barn i svømmehallen, hopper på trampoline, skifter bleier, leker og ser på teletubbiene. Det samme gjør jeg hjemme... Savner å gjøre noe helt annet enn det som jeg gjør hjemme. Blir ensformig, og jeg er lei av å leke hele tiden.

 

Føler det heller ikke helt riktig ovenfor mitt barn at jeg gjør morsomme ting med andre barn som svømmehall, bowling og kino, når mitt barn ikke får bli med...

 

Fler som tenker som meg??

 

Synes jobben var bedre før jeg fikk barn.

 

 

 

[Anonym bruker]

jeg er ped leder... og må si at det er ganske slitsomt. Men jeg ser på meg selv som heldig som faktisk får sett barna mine masse i løpet av dagen siden dem også går i samme barnehage. selv om dem går på en annen avdeling.

 

Det jeg merker er at jeg kan bli litt irritert når jeg kommer hjem om ungene er veldig grinete og sutrete. men det hadde jeg vel blitt uansett hvilke jobb jeg hadde hatt om jeg hadde hatt en hektisk dag.

 

jeg elsker å jobbe i barnehage.. selv om det er sinnsykt mye å gjøre.