Når ok med barnevakt?

[Sofia79]

Kan jeg spørre - er det flere her som føler seg som en skikkelig hønemor og som får vondt av tanken på ha barnevakt? Hvor gammelt var barnet da dere satte det bort i en helg feks.? Jeg er ikke redd for at andre ikke gjør jobbe like godt som meg, men jeg føler veldig behov for nærheten med snuppa.

 

Min datter er bare ni uker, og jeg kjenner at jeg blir sliten av besteforeldre som konstant maser om å passe...De vil passe i alt fra noen timer til hele helger...Har sagt at jeg ikke er klar for det enda, men de vil liksom hele tiden ha ungen vår for seg selv...Og det har jeg ikke behov for ennå. Vet det er positivt med engasjerte besteforeldre, men jeg synes det kan bli litt i overkant mye noen ganger. Og kan rett og slett bli litt smålei, slev om enkelte oppfatter dette som et luksusproblem...

 

Noen som har erfaringer rundt dette??

[Labambie]

Hei! Jeg hører egentlig ikke lenger til dette forumet men inne å sniker..

Jenta mi er 16 mnd og har foreløpig ikke sovet borte fra oss.. Hun skal få sove borte da HUN har utbytte av det og har glede av det. Foreløpig har hun best av sine gode rutiner hjemme. Da jeg gikk i permisjon synes jeg tiden gikk så fort at jeg nektet noen å ha henne overhodet. Den lille permisjonstiden var vår og bare vår. Besteforeldre kom ofte på besøk da.

 

Etterhvert begynte hun jo i barnehage, da ble det enda mer uaktuelt med barnevakt. Hun er jo i barnehagen 5 dager pr uke, og da helgen endelig kommer så handler det om kvalitetstid sammen alle sammen! Besteforeldrene bor 200 meter ned i gata og de ser henne omtrent en gang om dagen, så "snyter" dem ikke for noe som mange kan finne på å si her inne.

 

Det er helt individuelt når man er klar for barnevakt. Noen klarer å slappe av med ungen borte fra seg bare få uker etter fødsel, mens andre er mer tilbakeholdne på det. Og er du ikke klar så er du ikke klar! Da kommer du ikke til å gjøre annet enn å ha det fælt den tiden hun er borte fra deg.. Og når de er så små så har de definitivt best av å være sammen med mamman og pappan sin mtp tilknytning..

[temine]

Om du ammer er jo hele helger og mange timers pass litt vanskelig. Om du hverken har lyst eller føler behov for det skal du jo heller ikke gjøre det. Hva med å la de passe mens du er til frisøren, unner deg en massasjetime, handler til helga eller noe slikt? Eller at de triller en tur mens du sover litt for å ta igjen det tapte?

 

Er veldig kjekt med engasjerte besteforeldre, så gjelder å gi de noen drypp så de holder interessen til du begynner å føle behov for noen timer alene;)

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Føler det på samme måten- ENDA! Hehe, jenta mi er 7,5 mnd nå, og det frister ikke å låne henne bort til ivrige besteforeldre en hel helg nei...Har til nå bare hatt barnevakt to kvelder, og et par netter (men da har vi ligget vegg i vegg på hytta). Er veeldig hønemor, i tillegg til at jeg faktisk ikke føler det helt store behovet for barnefri enda; koooser oss sånn med jenta vår og kan aldri få nok;)

[Milla med spettn :)]

min svigermor hadde snuppa ei natt da hun var 4 mnd ca. Hun hadde Kiss og jeg var så sliten at jeg ikke hadde sjangs å stå oppreist om dagene uten hjelp. med nesten ingen søvn om natta siden hun ble født klarte jeg ikke mer. så for meg var barnepass en natt det mest fantastiske jeg kunne fått. da fikk jeg endelig sove. synes ikke det er noe galt i å la andre passe ungen, det må være opp til hver enkelt. hun elsker farmoren sin så å få flaske en natt og en mamma som kunne samle seg litt tror jeg hjalp for alle. ellers så blir hun passet en time eller to av og til av besteforeldre så får jeg gjort litt ting. da triller de tur med henne o.l. ser ingen problem med det. hun er en tillitsfull jente som smiler til alle og det har aldri vært noen problem.

[Sofia79]

Jeg føler det nemlig på samme måte, koser meg så veldig med babyen at det nesten gjør "vondt" å låne henne bort...Men så er hun jo veldig liten enda, så jeg synes de rundt bør forstå at man vil ha henne selv...

 

 

 

[Høna08]

Her var jeg egentlig litt klar for barnevakt en kveld/natt når samboern og jeg egentlig skulle i 30-års dag. Poden var da 6 mnd og hadde blitt lagt av pappan sin med flaske uten problemer før. Men heldigvis tok vi en test kveld og det viste seg at han ikke godtok å bli lagt av de som skulle sitte barnevakt (noen i familien som han kjente godt). Ble helt ifra seg, heldigvis var vi jo hjemme og jeg fikk tatt han. Avlyste fort den barnevakten for å si det sånn. Men unger er jo forskjellige da! Men heldigvis ser jeg ikke noe behov for å ha barnevakt som trenger å legge han i overskuelig fremtid. Innimellom har vi derimot barnevakt som sitter hos oss etter vi har lagt han mens vi tar en tur på kino eller ut og spiser, men nå har han jo sovet fra syv til utpå morgenkvisten i flere måneder så det er ganske "trygg" skuring :-)

 

Men hvis du ikke er klar for barnevakt så ikke la deg presse. Tok laaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid før jeg klarte å være vekke fra poden i lengre tid (mer enn en time ;-) )

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Vi hadde barnevakt hele natta når lillegutt var 4 uker. Da sov han hos farmor

Han får flaske, så det var ikke noe problem. Jeg og samboeren min dro til et vennepar og grillet. Deilig å kunne være litt kjærester også, ikke miste hverandre helt oppi det å være foreldre og skulle være tilgjenglig 24/7.

Det gikk kjempe fint, var nok værre for oss enn det det var for han, hehe...

Barnevakt for et par-tre timer har jeg hatt mange ganger, første gang nå han var ca en uke. Vi holder på å pusse opp huset, så det har vært veldig praktisk med barnevakt de gangene vi skal kikke på matrialer og handle stort.

 

Ser ikke no galt i å ha barnevakt innimellom selv om de er så små. Ammer man, kan jo man pumpe seg, får de flaske og mme, så er det jo ikke noe problem. Syns det er viktig å være litt voksen innimellom, komme seg litt ut et par timer og gjøre voksenting/kjæreste ting )

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Vi hadde barnevakt hele natta når lillegutt var 4 uker. Da sov han hos farmor

Han får flaske, så det var ikke noe problem. Jeg og samboeren min dro til et vennepar og grillet. Deilig å kunne være litt kjærester også, ikke miste hverandre helt oppi det å være foreldre og skulle være tilgjenglig 24/7.

Det gikk kjempe fint, var nok værre for oss enn det det var for han, hehe...

Barnevakt for et par-tre timer har jeg hatt mange ganger, første gang nå han var ca en uke. Vi holder på å pusse opp huset, så det har vært veldig praktisk med barnevakt de gangene vi skal kikke på matrialer og handle stort.

 

Ser ikke no galt i å ha barnevakt innimellom selv om de er så små. Ammer man, kan jo man pumpe seg, får de flaske og mme, så er det jo ikke noe problem. Syns det er viktig å være litt voksen innimellom, komme seg litt ut et par timer og gjøre voksenting/kjæreste ting )

[Gjest]

Bestemora passa minsten når eg er på jobb (2timar om dagen, to gangar i veka), men då var han nesten 7mnd.

Før det har småen blitt passa to-tre gongar på kveldstid etter at han var sovna, av farmora.

Og så har søstra mi og bestemødrene trilla han på tur for meg somme gongar før, når eg hadde anna eg skulle ha gjort(då skulle han sove).

 

Tør meir og meir å la noken passe han no, men før var det i grunnen nesten heilt uaktuelt.

[Nagilimia]

Vi hadde barnevakt første gang når han var 4 mnd. Heldigvis har jeg jobbet med funksjonshemmede barn, så jeg ser at opplagte foreldre er bedre foreldre enn slitne

 

 

[LilleBjella]

Jeg hadde et veldig behov for barnevakt de første to, tre månedene. Gutten min sov ikke, og når han sov så gjorde han det oppå meg. Jeg fikk altfor lite søvn, og faktisk ganske deppa til tider. Da han var en måned reiste jeg hjem til mine foreldre, og mamma tok da noen netter med nattevåk. Da sov jeg som en stein i timesvis. Stoler jo på at mamma vet hva hun gjør. At andre skulle passe han var uaktuelt.

 

Så hadde vi da han var ca 3 mnd barnevakt for en kveld, da vi skulle på fest. Det var min tante som satt barnevakt. Hun måtte legge ham, og så vidt jeg kan huske, ta et måltid før vi kom hjem. Gikk kjempefint.

 

Men nå som jeg har mer overskudd, og tjukken har vokst til, har behovet for barnevakt minsket betraktelig. Jeg og mannen min avlaster hverandre. Om to dager reiser jeg faktisk på firedagerstur til København, og tjukken skal være hjemme hos pappan sin. Jeg gleder meg masse, og vet at de to gutta mine kommer til å få det fint sammen. Men jeg kommer til å savne bolla mi maaasse:)

 

Nå bor både mine og hans foreldre maaange mil unna, så vi har ikke veldig stor mulighet for barnevakt heller. Det gjør kanskje at savnet blir litt større. Hadde vært deilig å kunne dratt på kino en kveld etter han har sovnet. Han hadde jo da ikke våknet før vi kom hjem, og hadde ikke engang visst vi var borte.

 

Oi, det ble langt...

[babyfrøken *mamma*]

Oi, ser at jeg er ganske sær der, hehe..

 

Snuppa vår er 6,5mnd nå, ville ikke falt meg inn å ha barnevakt noen timer enda engang... ;o)

 

Skal jeg noe tar pappan henne, men veldig sjelden jeg har behov for å gjøre noe alene enn så lenge. Dessuten våkner hun somregel ved 23-tiden for mat, så det passer stort sett dårlig ifht kino etc.

 

Nå bor foreldrene mine langt unna da, ville kanskje vært annerledes om de bodde i nærheten.

 

Tror dette er veldig individuelt, følg magefølelsen din!!

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

jeg har en gutt på 5 mnd, har ikke hadd noen til å passe han ennda,mn han har hadd kolikk og ingen har ville passet på han og besteforeldrene hans sier at di ikke blir besteforeldre før han er 1 år, men jeg klarer ikke tanken på at han skal være borte fra meg, pluss at det er ingen jeg stoler på, min familie bor 200 mil unna meg og som sagt min svigerfamilie sier bare at di ikke er besteforeldre før han er 1 år og at vi ikke må regne med at det er di som har fått barn osv, så jeg klarer meg fint alene med verdens goeste gutt:)

[LilleBjella]

Imponerende sympatisk holdning av svigers, det må jeg si. Kanskje du kan si til dem at de ikke kan regne med å få være besteforeldre før han er tre? Bare for å ta igjen? Det ville jeg gjort:)

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

jeg prøver bare å heve meg over d å ikke si så mye, men d sårer veldig og med tanke på lillemann stakkar... de har tilome sagt at jeg måtte passe på at han ikke skreik så mye ellers så sku di sende barnevernet på døra, mn hvordan skal jeg liksom få en gutt som har vondt i munnen til å slutte å skrike anna en å gi paracet å trøst??? må si da ble jeg sint, tok med meg guttn min å gikk...

[Yo&La+spire]

Det er ok når dere foreldre og babyen er klar for det:)

 

Vi hadde D på overnatting hos mamma når hun var 2 mnd gammel (eg ammet, men pumpet meg) og hun har overnattet der innimellom siden da. Eller søstera mi kommer hit og sitter barnevakt en kveld (men da sover hun jo bare, D altså). Eg har ingen problemer med dette så lenge eg vet at det er personer som hun kjenner (vi ser de minst en gang i uken) og hun ikke får panikk dersom hun skulle våkne. Eg hadde heller ikke latt folk eg ikke stoler på 100 % passe henne, mht hva man gjør i en nødsituasjon, at de tar vare på henne, gir henne mat, stell, kos osv.

Dette har passet veldig fint for oss, og D er såpass tillitsfull og "omgjengelig" at hun aldri har hatt problemer med det.

 

Det var mine erfaringer;) Så må dere finne ut hva som er riktig for dere! Ikke gjør det dersom du føler deg presset, da får du bare si at de får vente, dere er ikke klare. Det er jo heller ikke sikkert babyen er klar for å vere borte fra dere og det er viktig å ta hensyn til.

[♥Love is in the aiR♥]

Oj, jeg tar vel pokalen for årets hønemor...

Snuppen er 21mnd og har knapt hatt barnevakt. Har enda ikke vært på overnatting. Sikkert mange som mener det er dumt/teit, men har ikke hatt behov for det! Koser oss hjemme med begge snuppene. (kan selvfølgelig være frustrert/sliten innimellom og ønske at de kunne plasseres vekk;-P men hadde ikke klart det...)

 

Snuppen var en natt alene her hjemme med bestemor mens jeg var på føden og fikk lillesøster.Jeg likte det ikke og kunne ikke komme meg hjem fort nok. (dro hjem 12timer etter fødsel) Men det var jo fordi jeg visste at hun ikke kom til å sove noe bra uten at jeg var hjemme...

 

Når vi er klar for det skal hun selvfølgelig få overnatte hos besteforeldrene. Men når det blir vet jeg ikke=)

 

Har selvfølgelig hatt litt barnevakt innimellom. Noen timer her og noen timer der. Men da har det alltid vært her hjemme, eller at folk har hatt henne med på senteret, lekeplassen osv.

[Trollemor75]

Jeg ville blitt kjempe irritert om svigers maste om å få "låne" Trollet, og jeg er absolutt ikke en hønemor!!! Liker ikke å føle meg presset til noe, kan bli veldig vrang om man prøver seg. Satser på at gutten arver dette av meg...hehe...

 

Han har ikke vært på overnattingsbesøk enda (3 mndr gammel), men det er slettes ikke fordi jeg eller han ikke er klare, men fordi svigers bor 4 timer unna og mine foreldre bor i utlandet. Gleder meg til å besøke foreldrene mine i sommer, da har vi planlagt å "rømme" en natt eller to og overlate Trollet til ivrige besteforeldre.

 

Moren min har passet han en del når hun var her mens jeg handlet + 2 kvelder slik at vi fikk litt voksen tid. Han var mellom 2 og 6 uker gammel. Da passet jeg på å være hjemme til neste amming eller ha pumpet morsmelk tilgjengelig i kjøleskapet. Svigers har også apsset han noen timer når vi var på besøk hos de.

 

Jeg er ikke redd for at besteforeldrene ikke skal klare å ta seg av han, de har tross alt hatt barn selv og vet hvordan det fungerer minst like bra som meg. Mitt motto er: jeg vil ha han tilbake i samme stand som når jeg dro, hvordan du får det til skal jeg ikke blande meg i.

 

Er du ikke klar, skal du ikke la deg presse. Men fra en "ikke-hønemor" til en "hønemor" tillater jeg meg til å anbefale at du tenker litt over grunnene til at du ikke føler deg klar. Det kan være 100% legitime grunner, men av og til kan det også være irrasjonnelle motiver som ikke nødvendigvis samstemmer med barnets eller ens eget beste, så det kan være godt å vite hvorfor du føler slikt.

[signe maten]

Det er ok når man er klar for det!

 

Magnus har vært alene på besøk mange ganger hos besteforeldre og oldeforeldre, tanter og onkler. Da får jeg gjort ukeshandelen, vaska gulv, vært hos frisøren og andre ting i fred og ro Det er ikke lenge han kan være borte av gangen siden jeg ammer. Hadde han tatt flaske hadde det jo ikke vært noe problem, men det gjør han altså ikke. Men noen timer her og der går fint. Han storkoser seg, og det gjør jammen jeg også. Selv om de siste timers barnepass har gått til eksamenslesing for min egen del

 

Det er bare to ganger jeg har hatt behov for barnepass "på ordentlig". Da jeg satt inn spiral og da jeg tok en mindre operasjon. Men det er jammen deilig de gangene det strengt tatt ikke er nødvendig også

[signe maten]

Jo, og nå er Magnus 6 mnd. Hadde han vel på "utplassering" da han var 6 ,7uker første gang tenker jeg

[Gjest yrild]

Til Gravid etter 6 år

 

for noen idiotiske besteforeldre!!! Jeg mener... hvis de virkelig tror at du ikke gjør en "god nok jobb" med barnebarnet burde de jo hjelpe deg og ikke true med barnevernet! Kjente jeg ble skikkelig sint nå! Håper du har andre rundt deg (din mann feks) som støtter deg i hverdagen for det kan jo gå rundt for enhver når det lille gullet skriker i tide og utide. Besteforeldre først når barnet er 1 år!!!! For noe tull!!!

 

Selv har vi besteforeldre laaaangt vekk og det er kun min mor som har truffet lillemann. Vi savner det å ha besteforeldre i nærheten... de er nok de eneste jeg kunne tenke meg å overlate lillemann til foreløpig (han er 5 1/2 mnd nå). Jeg håper at lillemann snart sover i noen lengre strekk om natta, sånn at vi kan ta oss en partur på restaurant imens lillemann passes av gode venner (har ikke behov for å forlate lillemann, men kjenner at parfoholdet hadde hatt godt av det!).