Anonym bruker Skrevet 25. mai 2009 #1 Skrevet 25. mai 2009 langt inn i 30 årene eller som har vanskelig for å få barn og endelig får det ved 40 års alder virker mye mindre opptatt av barnet og mer opptatt av å beholde mest muig av livet de hadde før barn en damer som får sitt første barn i 20 årene. Jeg syntes dette bare er en påfallende trend. Jeg fikk mitt første når jeg var 24 og mitt 4 når jeg var 37. Ingen vet hvem jeg er så det er ikke noe vits i å skryte, men jeg føler jeg og asndre som har fått første barn i 20 årene og har ingen vanskeligheter med å få dem, virker mye mer optatt av de, og mye mindre opptatt av å endelig få den første øllen og festen uten barn etter fødsel, endelig å få barnefri fort etter fødsel etc....Er det flere som har sett denne tendensen
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2009 #2 Skrevet 25. mai 2009 Tidligere vet jeg at de fleste mente at man burde få barn før man var 30 - for etter 30 var man som regel blitt litt "satt".. Man har blitt så veldig vant til sine egne rutiner, og det er ikke like lett å legge om hele livet til en annens rutiner Særlig hvis man også hadde vært gift i mange år i tillegg Men det er vel ca 15-20 år siden det ble sagt...
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2009 #4 Skrevet 25. mai 2009 Min erfaring er at det er motsatt. Kvinner over 30 er som oftes ferdig med det overfladiske livet og er klare for å sette seg selv i 2. rekke. Jeg kjenner mange mødre over 30 og de aller fleste har "glemt" seg selv i nesten for stor grad etter min mening, i likhet med meg selv. Her er alt fokuset på sønnen vår og å gjøre dagene aller best mulig for ham. Det blir kanskje en fest i året, ellers lite...
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2009 #5 Skrevet 25. mai 2009 Makan til tullball. Jeg er 34 og venter mitt første barn, og jeg er ikke noe mindre opptatt av barnet mitt enn ei som er 24. Litt av en påstand du kommer med her. Jeg er ikke mer satt nå en for ti år siden, bare litt mer moden og vettug i huet og har en mye bedre økonomi og sikrere rammer i livet mitt enn for ti år siden. Dessuten så har man vel fått rast fra seg litt, klarer fint å leve et liv uten å fly ut på byen støtt og stadig. Alder er ingen hindring! Det er jo mer vanlig i dag å få barn etter fylte 30. Det er jo ikke snakk om å legge om livet sitt til andre rutiner heller som skrevet over her...Man tilpasser seg et nytt liv, og former det sammen med barnets far, og da er det absolutt greit å ha litt erfaring før man begynner å "trøkke" ut unger før man har blitt tørr bak øra! Grrr;)
respektatauten Skrevet 25. mai 2009 #6 Skrevet 25. mai 2009 men så skal det også sies at det ikke er alle under 30 som har et overfladisk liv også da...
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2009 #9 Skrevet 25. mai 2009 He, he den var god. Jeg synes nesten omvendt. De fleste jeg kjenner som nå er 40 er skilt og har barn med to/tre forskjellige fedre. Lav inntekt og går på galeien rett som det er. Vi som fikk barn seint er ennå ikke skilt. Har god inntekt og er mindre ute og fester. Synes faktisk det er akkurat omvendt.
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2009 #10 Skrevet 25. mai 2009 Man burde kanskje presse ut det første barnet før man kan beskrive seg selv som mor, for å bli mor første gang er abslutt ikke som man trur. Og man har ikke prøvd våkennetter, bleieskift og kanskje kolikkbarn. Så synes det blir litt uvitende å argumentere hva man ønsker som mor når man ennå ikke er det.
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2009 #11 Skrevet 25. mai 2009 Ingen kan uttale seg om dette, da det selvfølgelig er tusen forskjellige grunner til at enkelte får barn sent. Jeg er 29 og venter mi første, men skulle gjerne kommet i gang da jeg var 24-25. Var ikke så heldig at jeg møtte mannen i mitt liv før i forfjor, og da først ble det klart for barn i livet mitt. Mange har ikke mulighet til å bli mamma tidligere, både av økonomiske og samlivsmessige årsaker. Jeg skjønner likevel ikke problemet med å ønske å ha sitt gamle liv likt som det var selv om man får et barn? Jeg tror ikke kjærligheten til sitt eget barn er mindre, selv om man vil leve kombinert voksen/foreldreliv. Det lar seg helt fint gjøre.
Gjest Skrevet 25. mai 2009 #12 Skrevet 25. mai 2009 Nei, jeg tror dette er jevnfordelt mellom ulike aldersgrupper. Nå er det vel heller ikke ensidig positivt å kun være opptatt av barnet, og ikke av å beholde noe av det gamle livet?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå