Har dere " åpent hus" hjemme hos dere?

[Anonym bruker]

For barna sine venner? Her er det ofte unger som kommer og går og jeg synes som regel det er hyggelig.

Men nå i det siste har 3.klassingen begynt å ta med seg venninner/naboer hjem rett etter sfo (uten å avtale med meg), det synes jeg ikke er så hyggelig.

For det første liker jeg å snakke litt med henne når hun kommer igjen og det er ikke alltid jeg har middag til flere enn akkurat oss i familien.

Leksene har hun oftest gjort på sfo da. Men det er koslig å ha litt "bare familietid" også.

 

Hvordan gjør dere det med venner og besøk?

 

 

[Anonym bruker]

Utgangspunktet er at hjemmet er ALLES hjem, også barnas. Så alle står like fritt til å invitere. Men samtidig er det satt noen tidsbegrensninger, f eks arbeidsdager mellom kl 1600 og kl 1700, samt lørdag fra kl 1800 til kl 2030. Da inviterer INGEN (gjelder like mye den voksne som den lille). Om noen bare dukker opp uanmeldt i denne tiden får vedkommende (voksen som barn) beskjed på at tidspunktet var ubeleilig, men "kom nå inn 5 min (med understreking av dette) om du ikke heller vil komme igjen i morgen eller en annen dag".

[Gjest]

Ja, det er veldig viktig for meg. Og alle får mat....

Tenk for en investering før tenåringstida, at barnas venner ønsker å være hos oss. Du blir tidsnok sittende å lure på hvor poden er.

[Anonym bruker]

Har ikke såpass store barn enda, men jeg satser på å være et åpent hjem for alle. Grunnen til det er at min bestevenninne er evig takknemlig for at min mor åpnet vårt hjem for henne. Jeg hadde også vansker med å finne venner, så hvis mine barn finner noen å henge sammen med så er det bare å komme på besøk!

[Anonym bruker]

Ja, se gjerne på det at barna vil invitere som en tillitserklæring. Og er hjemmet slik at andre barn oppsøker det, vil det også være naturlig for disse å oppsøke det når det blir eldre. Da opplever du heller at "poden" og hans venner er hos deg (med mulighet for en viss kontroll/oversikt) i stedet for "ute og reker gatelangs". Større tillit enn at han ønsker å være hjemme sammen med vennene sine kan ikke en tenåring vise!

 

Men det betyr ikke at det skal være fritt fram for invitasjoner fra morgen til midnatt, slik jeg ser det. Noen ganger er familien også samlet. Da inviterer INGEN. Og alle skal ha klart for seg når disse tidene er.

 

Altså: Ikke et lukket hjem til vanlig, tvertimot. Men noen ganger innimellom. Så "rytmisk" som overhodet mulig, da lærer andre best "hjemmets rytme" å kjenne og kan tilpasse seg til det. "Middagstimen" f eks. Da skal en uventet gjest (som ikke kjenner hjemmets rytme) være klar over at han/hun "kommer ubeleilig" men likevel er velkommen for en kort tid om det passer best. Og ventede gjester eksisterer ikke i den tiden. For INGEN har invitert!

 

 

[Gjest]

Jeg tror vi er nokså enige, men har dere virkelig ALDRI middagsgjester?

[Anonym bruker]

Hi her

Vi har middagsgjester ca 3 ganger i uken (minst). Men lurer på å innføre "middagstimen" jeg også, hehe. Hvertfall når det gjelder unger i nabolaget. Om hun har avtalt å ha med venninner som bor litt lenger unna hjem, får de selvfølgelig middag.

Noen av de venninnene spiser jo som noen hester også, så ofte når mannen min kommer hjem fra jobb er det ingenting igjen til han hehe.

 

Venner er det hvertfall nok av og det er jo supert!

 

[Anonym bruker]

Ikke middagsgjester? Nei, på hverdager svært sjelden, og da etter felles rådgiving, ingen enkeltperson som inviterer på eget initiativ. På lørdag og søndag (da er det middag kl 1300) er det svært sjelden vi IKKE har middagsgjester (ofte venner av barna, ofte også voksne venner, EN gjest utelukker ikke en annen, jo flere jo bedre). Men hverdagsmiddagen er FAMILIENS TID. Middag her i huset er ikke "mat i farten", men en rolig tid med mye samtale, ofte "familieinterne saker", så det går en liten time. I en slik setting blir det litt så som så både å være gjest og å ha gjester. Etter middagen er det derimot oftest fullt hus helt til leggetid, og gjerne gjest(er) til kvelds!

 

Tror mye av dette kommer fra barndomshjemmet. Middagen da var kl 1200, og en gjest var utenkelig, med mindre han/hun kom i et ærend som ikke KUNNE utsettes. Selv om middagen nå er kl 1600 er ikke vanen med "gjestfri middagsstund" endret! Da heller gjester til kvelds kl 2000 (relativt store barn). Men etter kveldsmåltidet er barnas gjestetid slutt, og det er tid for kveldsstell og god natt! Voksne gjester viser oss stor høflighet ved å akseptere "delvis fravær" under kveldsstellet, og ikke å ikke drøye mer enn en times tid etter kveldsmaten når det arbeidsdag dagen etter...

[Gjest]

Vi serverer alltid mat til de ungene har dradd inn i huset. Mest fordi det å spise sammen er en fin måte å inkludere de små gjestene, fordi raushet er en egenskap vi setter høyt, og fordi jeg alltid har mislikt praksisen mange har med å sende gjester på barneromet mens man spiser.

 

Men jeg har absolutt sans for måten dere gjør det på, 18.37. Jeg ville imidlertid ikke klart å sitte så lenge til bords, for jeg er altfor rastløs av meg....

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra et hjem der vi alltid hadde med folk hjem uten å spørre, og brødskiver ble redningen om middagen ble liten. Her har vi åpent hus, men de spør om det er greit. I helgene er vi ikke så nøye på det.

 

[Fire småtroll]

Her er det små og store venner på besøk hver eneste dag, og jeg er kjempeglad for at de velger å være her så ofte. Det gjør at jeg kjenner vennene til ungene godt, og jeg håper det vil forbli sånn når de blir enda eldre (eldste er nå 2.klassing).

 

Men jeg serverer ikke middag i "hytt og pine", har vi nok mat ber jeg gjesten ringe hjem og spørre om det er greit å spise her, er litt kjedelig om jeg propper de fulle av mat klokka fire også kommer de mette til middagsbordet hjemme klokka fem hvis det ikke er avtalt med foreldrene. Hvis jeg ikke har nok mat, som f.eks i går når det plutselig var 5 unger som ikke var mine her ved middagstid sier jeg de må gå hjem å spise middag og heller komme tilbake etterpå.

 

Synes foreløbig dette går veldig smertefritt og greit, kjenner jo etterhvert ungeflokken i gata ganske godt, og det er akkurat sånn jeg vil ha det

[Anonym bruker]

18:37 her.

 

Det er sjelden barn er "dradd inn i huset" her før middagstid. Skolen slutter jo kl 1315/1405 og etter det er det leksetid. Var leksene få, er som regel barna ute en snartur fram til ca kl 1530 for å "snuse opp" hva som foregår. Ikke noe forbud mot å invitere hjem - etter leksene. Men det virker ikke som om det er interessant. Eller kanskje de iblant har besøk, men selv sender gjesten hjem før det er voksne i huset? Straks det kommer voksne i huset (1515/1530) er det viktigste i alle fall å oppholde seg på kjøkkenet.....

 

Men temmelig nøyaktig kl 1700 fylles hus (eller hage i sommerhalvåret). Slår (nesten) aldri feil! Og til kvelds er gjestfrihet/raushet det naturligste av alt! Tror nok mange barn setter pris på avslutte dagen med et kveldsmåltid her...

 

Praksisen med å sende en gjest på barnerommet er det verste jeg vet! Opplevde det selv i ETT hus EN gang som barn! DET huset skygget jeg etterpå unna etter beste evne til langt utpå ettermiddagen! Var det en slik gjest i huset, ved middagstid og det ikke var naturlig å sende vedkommende hjem (veien hjem er 2-3 min for de fleste her) og ønske velkommen tilbake om en time, ville vedkommende selvsagt blitt invitert til middagbordet. Den dagen fikk middagstime være middagstime. Gjestens behov først! Aldri om den gjesten skulle oppleve hva jeg selv opplevde...

 

Rastløshet har jeg selv også en del av, men aldri ved et matbord. At jeg selv opplevde søndagsmiddagene på 2 timer eller mer (ikke fordi det spist så mye, men fordi det ble pratet desto mer rundt bordet etter måltidet, med kaffe/tekoppen (siste var også for oss barna fra ganske ung alder...) lett tilgjengelig) som ukens trivligste tid så langt tilbake som jeg kan huske gjør vel sitt til det. Å skulle stappe skolematen i seg på 10 minutter på skolen derimot, var fælt. Det skulle være en times middagsro på den tiden....Opplever iblant at (særlig) barnegjester på middagsbesøk første gang i helgene synes det blir "leeeenge" ved bordet første gangen. Etter få ganger ser ikke det ut til å sjenere....

[Anonym bruker]

Ja her er det bare å komme på besøk og det passer igrunnen alltid. Kommer de til middag så hiver jeg bare oppi noen fler poteter, litt mer ris og finner noe i frysen så det er nok til alle mann. De aller fleste går jo etterhver og kommer ikke hver dag. Jeg tror og håper vi er et åpent hjem som andre folk trives i å være i.

 

Jeg er vant til å ha plass til alle hjemmenfra. Utrolig koslig å ha det sånn. Jeg har vokst opp på landet og hadde gjerne med meg 3-4 venninner hjem både titt og ofte. De som hadde sånn "middagstid" der de ikke kunne ha folk, har alltid vært folk jeg ikke kunne gå sammen med. Da jeg bodde 2 mil unna dem var det umulig å ta buss 30 minutter hjem etter skolen for å spise middag og deretter bli kjørt til de jeg ville være hos og hentet igjen før leggetid. Jeg har også erfaring med at sånne hjem er mer lukkede og vanskeligere på en måte. En venninne av meg har vokst opp med helgefrokoster der alle har spist samen i helgene og det syntes jeg virkelig koslig. Fin måte å bli kjent med venner og kjærester på. Familietid syntes jeg er hyggelig å ha på kveldene en times tid før leggetid med frukt, snakking osv. Jeg er også vandt til å gjøre lekser rett etter skolen noe barna mine også gjør. Selv er jeg lærer så det er alltid mange unger som kommer hit for å få hjelp og foreldre som sender dem hit for at de skal gjøre leksene. Det å ha et åpent hjem er viktig for mag nå og har alltid vært det. Mitt hjem er et hjem der alle skal kunne trives uansett når det når det er og hvem de er så lenge de oppfører seg (og det gjør de alle)

[Anonym bruker]

Her er det åpent hus og mat til alle. Men nå kommer det ikke så mye barn eller voksne midt i middagstiden, siden andre ofte selv har middag akkurat da.

Kveldsmat får alle som er her når vi spiser.

Kunne ikke falt med inn å pratisere forbudt tid til både voksne og barn, mere uvelkommen kan man ikke føle seg når man får den beskjeden anonym lengere opp kom med. " her er det forbudt å komme akkurat nå, men kom nå for all del inn i 5 min"

Hadde nok ikke kommet ofte til dem på besøk nei.

 

[Anonym bruker]

Er selv av dem som har "middagstid" på hverdagene, så derfor vil jeg gjerne kommentere: Det at man har middagstid, betyr IKKE at en gjest ikke skal være velkommen da (har man den holdningen, er det noe man etter min mening har misforstått noe), men det betyr at den som inviterer ikke gjør det på egen hånd, men etter samråd med resten av familien og etter felles avtale (og gjerne etter at familen samlet har vurdert om et annet alternativ er et bedre alternativ for å kunne vise mest mulig gjestfrihet). Kan jo være litt så som så dersom noen vil snakke om noe personlig man gjerne vil holde innenfor huset (foreløpig) og det plutselig dukker opp en uventet gjest, både for gjest og familie. Dessuten vil vi jo gjerne unne gjesten det aller beste, og det kan bli vanskelig noen ganger i en slik situasjon. Så når det er to-tre minutters gange hjem for gjesten (i praksis som regel barn, uten at det er av betydning i og for seg) er holdningen at det er naturlig å ønske gjesten velkommen tilbake om en time. Heller ikke er det det naturlig å invitere en gjest som bor slik til på den tiden.

 

Samtidig må ALDRI middagstiden bli så "hellig" at det ødelegger mulighetene for en gjest til komme!! Da kommer hensynet til gjesten (og et GJENSIDIG ønske om samvær) før alt annet, og da får "middagstid" bare være "middagstid". At noen gjennom skikken med "middagstid" skulle bli forhindret fra å komme, ville her være utenkelig, enten det måtte være av transportårsaker eller annet. Men samtidig setter vi også stor pris at gjesten er klar over, og etter beste evne forsøker å tilpasse seg, "hjemmets skikk", uten å føle seg såret av den grunn.

 

Synes selv absolutt ikke at skikken med middagstid behøver å stå i motsetning til et åpent hjem. Men den KAN så absolutt gjøre det, når middagstiden blir viktigere enn gjestehensynet! Og jeg vet den gjør det i noen dannede "kalde" hjem. Men måtte det aldri skje her!

[Anonym bruker]

Jeg liker generelt ikke andres unger.. Så her er det ikke åpent hus.. Hun har en regel om at hun ikke får ta med seg unger hjem etter skoletid, for når jeg kommer hjem tåler jeg ikke å ha andre enn min egen unge å forholde meg til, og ikke snakk om at jeg lager middag til andres unger!

Når jeg har fått slappet litt av etter middag, kan datteren min få ha besøk, så lenge leksene er gjort.

I helgene er jeg litt mer avslappet i hensyn til besøk.

[Anonym bruker]

Det er forskjell på "forbudt tid" og "ubeleilig tid". Kommer man ubeleilig skal man ikke måtte vende i døren av den grunn. Men man skal vite at man kommer ubeleilig men likevel er velkommet for en KORT tid ("5 minutter"). Og at man er inderlig velkommen for en LANG tid, så lang gjesten selv måtte ønske, på et tidspunkt som passer bedre, og hvor det er større mulighet til å vise gjesten den gjestfriheten man ønsker, men ikke har muligheten til akkurat nå.

 

Enhver gjest skal være velkommen! Men enhver gjest som kommer ubedt skal også vite at tidspunktet man valgte ikke var det beste for å få vist den gjestfriheten man ønsker, og kunne forholde seg til det. Og gjesten lærer snart husets skikk å kjenne. For at man informerer om denne er så selvfølgelig at jeg ikke har funnet grunn til å nevne det tidligere. Og at det er middagstid for mange rundt kl 1600-1700 skulle vel heller ikke i utgangspunktet være noen stor overraskelse for en voksen? (Ikke et barn heller for den del, dersom det kan klokken.)

 

At det ikke er noe som heter "ubeleilig tid" for en gjest som kommer langveis fra og som har denne ene muligheten til et besøk, skulle være unødvendig å nevne. Det jeg her har skrevet om er besøkende som uten større problemer også kan ta et besøk senere, om en time, neste dag eller når gjesten selv måtte ønske (når han/hun vet hvilke tider som er "ubeleilige").

 

Og selvsagt, man behandler barn og voksne nøyaktig likt.

[Anonym bruker]

Du har selvsagt lov til å ha hvilken oppfatning du vil om denne saken. Men jeg synes du skal vite at det er et slikt hjem som oftest ikke klarer holde en ungdom i hus. Fordi ungdommen ikke var vant til å være i hus sammen med sine venner når de ønsket det, men på "rasjonert tid", som barn. Og da blir det heller ikke naturlig å være i hus sammen med sine venner som ungdom!

[Anonym bruker]

Så bra, så slipper jeg å ha huset fullt av ungdommer også! Supert!

[Anonym bruker]

Nei ønsker du din egen ungdom ute så mye som mulig, og med minst mulig tid hjemme, har du gjort det helt rette valget. Du skal bare være klar over konsekvensene av valget. Men er det de konsekvensene du ønsker, er valget beste løsning, nå og senere.

 

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

ja..

 

[Anonym bruker]

Her er alle velkommene, og alle vet at de må tilpasse seg de andre her i huset. Slik som å ikke gå helt bananas på trampolina når hun på 4år er der også.

 

Vi sier ifra om morran før de drar på skolen om de ikke passer med besøk den dagen. De fleste ungene forsvinner utpå ettermiddagen når de blir ringt etter pga middag og slike ting. Så sjeldent det er unger til barnetv her, utover naboungene. De kommer og går uansett om det er unger hjemme eller ei, og det er bare hyggelig.

[Anonym bruker]

Du tenker drikking og stoffbruk nå ikke sant?

 

Det er vel mulig at man kan få en normal oppvekst selv om man ikke har besøk av venninner hele tiden? Datteren min er veldig mye ute og leker med venner, og gir selv uttrykk for at det er godt å komme inn og bare være sammen med oss voksne. Her i nabolaget er det forresten ikke vanlig at barna spiser hos hverandre, alle har foreldre som lager middag og forventer at de kommer hjem og spiser.

 

Dessuten får hun jo ha besøk, men hun må lære seg å ta hensyn til at jeg er sliten når jeg kommer hjem fra jobb, og trenger litt tid til å "komme" meg på før hun drar huset fullt av unger!

[Anonym bruker]

Jeg har en del erfaring fra ungdomsarbeid, og jeg vet at ungdom fra slike hjem hvor man som barn IKKE har frihet til å ta andre venner når man selv måtte ønske, men som selv opplever at de er rasjonert mer enn de selv ønsker her, er de som også "er ute og reker" (med alt det innebærer...) som ungdommer. Det var ikke sikkert at de(n) foresatte opplevde situasjonen slik, men barnet oppfattet helt intuitivt at besøk ikke var ønsket i større målestokk enn mor/far (ikke JEG) ønsket. Et slikt barn, vil være meget lojalt mot foreldrenes ønske som barn, kanskje også gi uttrykk for at situasjonen er fin (av samme lojalitetshensyn, samt for ikke å "tape ansikt") men risikoen for at et slikt barn ikke føler hjemmet som SITT hjem og derfor ikke ser noen grunn til å være hjemme når det når tenårene er MEGET STOR.

 

Den historien, i ulike avskygninger, har jeg hørt oftere enn jeg setter pris på!

 

Jeg kjenner ikke forholdene, og jeg skal ikke vurdere. Jeg vil bare at du selv skal vurdere situasjonen, og jeg vil at du skal vite at konsekvensene av ulike valg. Så er det opp til deg å ta de valgene du ser som de beste.

[Anonym bruker]

Du skal ha takk for rådene!