Himmel og hav Skrevet 25. mai 2009 #2 Skrevet 25. mai 2009 Dette synes jeg er nydelig, ikke et typisk "sørgedikt", men det har en vemodig tone i seg. Bakkesøte, øyentrøst Bakkesøte, øyentrøst ligger under løva nå. Trærna lutær seg mot høst mens jeg ser bedrøva på. Høsten er så tung i år, bakkesøte, øyentrøst sto så sterk og ung i vår, men har visna nå i høst. Vind' har sånn vemodig røst. Sang så muntert for meg før. Bakkesøte, øyentrøst, sørg for livet når jeg dør. Sørg for livet som igjen gir oss vinter, vår og høst, men te sommær'n om igjen bakkesøte, øyentrøst. Margaret Skjebred
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå