Min historie

[skorpionkvinnen]

Hei alle sammen,

 

Etter å ha vært innom her en stund uten å gi så mye av meg selv, tenkte jeg at det var på tide å dele min historie med dere.

 

Jeg har gjort det slutt med kjæresten som jeg har vært sammen med i noen år nå. Han vil ikke ha flere barn. Han har flere barn fra før og er noen år eldre enn meg. Så, jeg skjønner han jo. Men, det hjelper ikke meg og etter mange tårer tok jeg endelig mot til meg å gjorde det slutt. Jeg aksepterer valget hans og han aksepterer valget mitt, men enkelt er det uansett ikke. Nå har jeg endelig bestemt meg for Danmark for noen ny kjæreste er ikke å tenke på med det første. Jeg blir snart 37 år og noe mer venting har jeg ikke tid til. Jeg synes det er godt å kunne titte innom her av og til og følge med på alle dere andre som er i prosessen med donor-barn. I dag har jeg sendt over papirene min til Storkkliniken og har booka journal-samtale i starten av juni. Satser på inseminasjon i juli. Det tok meg nesten et halvt år og manne meg opp til å gå fra kjæresten min, det gjør vondt, men jeg hadde ikke noe valg.

 

Det var min lille historie til hvorfor jeg har valgt å dra til Danmark. Ønsker dere alle, både dere som er gravide og dere som håper å bli det snart, en masse lykke til!

 

Stor klem fra meg

[mamman&prinsessene]

Hei Skorpionkvinnen :-)

 

Takk for at du deler :-) Du er sterk som har tatt en besluttning og gått for den tenker jeg.

Jeg har ikke vært så aktiv her inne jeg heller, men følger litt med og har fått noen gode råd underveis. Så du har barn fra før eller var det sånn at dere ikke fikk noen barn sammen?

Jeg har en jente på snart 4 som har god kontakt med faren og skal snart til Stork for 2. gang :-)

 

Ønsker deg masse lykke til :-)

 

 

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Vil bare ønske deg velkommen hit og masse lykke til på ferden. Det er en spennede reise hvor du ikke vet hvor lang tid det vil ta før du sitter der med ønskebarnet :-) Vegen blir ofte til mens man går, og man lærer mye underveis..

Jeg har i hvert fall aldri angret på mitt valg - men jeg vet jeg ville ha angret om jeg IKKE hadde prøvd, og satt der barnløs når det var for sent...

 

Håper du lykkes fort og at det hele blir en positiv opplevelse for deg.

 

[Tjorven1]

Velkommen!

 

Litt i likhet med min historie, jeg datet en person i ett par år - frem og tilbake, grunnen til at det bare ble med datinngen var at han ikke ønsket flere barn, og jeg villle ha barn.. Men man håper jo.. han håpet på at jeg gav meg med barne ønske, og jeg håpet at han ville ombestemme seg.

 

Nå har jeg ikke sett han siden i fjor sommer, og jeg er nå veldig høygravid, og min lille storkfrøken skal komme når som helst.

 

Jeg er SÅ glad for valget jeg tok, og jeg føler lykke og at "ja, det er slik det skulle være". Jeg sitter å hører på noen single venninner som tror at de i løp av ett par år, skal klare å kapre drømme mannen, være kjærster en stund, så gifte seg og så få barn - de kommer jo til å ende opp uten barn.. og jeg er som sagt så glad for at jeg har "fått ut fingeren" - man blir jo IKKE yngre...

Min biologiske (eller var det desperate) klokke har sluttet å tikke. Jeg savner eksen inni mellom, men mulig det er bare nærhet jeg savner, det går utrolig fort over.

 

Lykke til skorpionkvinne, og gratulerer med valget ditt - det er veldig mange jenter her inne som har brukt viktige år av livet sitt på gutter som ikke vil ha barn.

Så velkommen i gjengen!

[RTprøver]

Hei Skorpionkvinnen

 

Veldig herlig å lese om sterke kvinner som deg Som tar store valg i livet, og følger drømmen

 

Selv så kan min historie ligne, litt.

Bare at istedet for å ha alderen " imot" meg, så har jeg eggstokker og livmor som begynner å gi opp, allerede nå, på mitt 25. år

Jeg begynte på inseminasjonsplanene mine i 2007, i samarbeid med en kvinnelig lege på Haukeland, som støttet meg og mitt valg fullt ut. Men skjebnen er rar til tider, for midt under denne prosessen møtte jeg en fantastisk mann. Han er eldre enn meg, ble tidlig far og har to flotte "voksne" sønner. Han steriliserte seg også, når yngstemannen ble født. Og det ble tidlig klart at han ikke ville ha flere barn. Da ble jeg veldig i stuss. Jeg ble bare mer og mer glad i ham, men vurderte om jeg skulle droppe hele forholdet, og bare fortsette med Danmarksplanene mine.

Så, etter å ha motet meg opp leeeenge, satt jeg meg ned med ham og fortalte alt. Han ble tatt litt på sengekanten, tror jeg. Og temaet ble på en måte skubbet bort. Men dagen etterpå kom han hjem til meg, og sa at det siste han ville var å miste meg, at ja, han ville ikke bli far igjen, men at han skjønte meg og min situasjon, så hvis jeg ville ha ham, så hadde det vært ingenting som hadde gjort ham lykkligere enn at vi to var sammen, og at han ble stepappa til mitt fremtidige barn.

 

Så tiden deretter har vært litt surrealistisk, kan man si. Han var med ned til Danmark og holdt meg i hånden når jeg ble inseminert, han har hjulpet meg veldig økonomisk, og blir kjempeengasjert når det er snakk om spedbarn i huset

Nå har jeg fått beskjed om at egglederene mine ikke vil mer, og at IVF er eneste muligheten.

Så nå sparer vi for harde livet, og venter på feriepengene

 

Jeg har skjønt det slik at Hegeno her inne, er i en lignende situasjon.

Og skulle egentlig ønske at flere menn var villig til å gjøre dette på denne måten, samme hvor "sprøtt" det er, i mange sine øyne

 

(hvem vet hvor rosenrødt det blir når barnet er i hus, men man kan da leve i håpet )

 

-T

[skorpionkvinnen]

Hei igjen,

 

Takk for all støtten! Må si jeg er imponert mannen du har funnet, RTprøver. Jeg har ingen forhåpninger om at det samme kommer til å skje med meg. Han som jeg var sammen med tar heller på seg en årelang kjærlighetssorg enn flere barn. Etter to samlivsbrudd med barn involvert, så har det sagt helt stopp for hans del. Håper virkelig at du og alle andre her inne lykkes med planene sine.

 

Jeg føler jeg er godt forberedt på det som venter og har brukt siste tiden til å psyke meg opp til bruddet som måtte komme, og ikke minst tilegne meg informasjon om hva det vil si å gå igjennom en donor-prosess. Jeg anbefaler virkelig sidene www.femmis.se. Der står det mye nyttig for oss.

 

Klem fra meg