Får så dårlig samvittighet.... Jente/ gutt..:(

[Anonym bruker]

Huff, føler bare for å skrive dette en eller annen plass:(Jeg har så fryktelig dårlig samvittighet ovenfor babyen i magen min!

Tingen er at jeg hadde så inderlig ønsket meg en jente denne gang.. Jeg har en gutt fra før, og elsker han over alt! Og det er fantastisk å være guttemamma.. Men når vi var på ultralyd og fikk vite at det var enda en gutt på vei, så sank hjertet i brystet på meg... Fatter ikke hvorfor jeg reagerer sånn! blir så skuffet over meg selv:( Jeg kommer sikkert nok til å elske denne babyen akkurat like mye som storebror.. Men jeg tenker hele tiden på at OM det hadde vært jente, så hadde jeg gledet meg så mye mer?! jeg blir helt dårlig når jeg ser sånne små rosa jenteklær.. Off...

[Anonym bruker]

jeg skjønner deg godt ,selv om du sikkert synes at det viktigste er at babyen er frisk!! tenk på alle de fine klærne gutter kan ha da!og veldig praktisk i forhold til å arve storebror;)

 

jeg er helt overbevist om at når du får summet deg litt så er du like glad for å få denne gutten som den første, så ikke tenk så mye negativt om det. Du blir fort vant til tanken på enda en kjempefin guttebaby!

 

Klem

[Anonym bruker]

Stygt av meg og si dette, men jeg er glad jeg har ei lita jente.... Venter nr 2 nå og det er helt likegyldig om det er gutt eller jente. Men hadde jeg hatt gutt fra før ville jeg nok ønsket meg jente.

 

Jeg har alltid hatt lyst på en datter, selv om jeg hadde elsket en sønn like høyt, det er jeg sikker på. Så hadde jeg nok alltid kommet til å lengte etter en datter...

 

Vi kan ikke noe for at vi føler det sånn...

[Anonym bruker]

Så grunnen til at du ønsker deg en jente er at da kan du dolle henne opp i rosa og fine kjoler, mens gutten ikke har den funksjonen?!?!

 

Er barna våre bare trofeer vi skal ha for å fremheve våre egne, overfladiske interesser?

 

Skaff deg en dokke, sier bare jeg. Den kan du kle opp i det du vil og bytte på når som helst!

[Anonym bruker]

Å herregud... det er jo ikke derfor din dott! Bare det at når man ser de små søte jenteklærne blir man litt påminnet om den jenta man ønsker seg vel!!

 

Jenter og gutter har ulike egenskaper, de er forskjellige, og ikke innse det er bare fjernt. Betyr ikke at de ikke er like mye verd! Skjønner veldig godt at man kan ønske seg et spesielt kjønn.

 

Men uansett:

 

Det som kan hjelpe når man har litt vansker for kjønnet er å ikke tenke på det som en gutt evt ei jente, men sin SØNN evt datter.

 

Du venter jo ikke en fremmed gutt ikke sant? Det er jo din egen sønn du venter! Det er jo stort da!!

[Anonym bruker]

jeg vet hvordan det er....

Bortsett fra at jeg hadde to jenter, og vi var bestemt at det fikk holde med de to.

Nå flere år etter, kom det plutselig en uventet til.... gikk på prevensjon.

Og når det først var skjedd, så var det neste håp at det kom en gutt denne gangen.

Men da vi var på ultralyd, var jordmor veldig sikker på at dette var en jente. Og pga prvensjonen jeg har gått på, var jeg på en del ul undersøkelser, og fått beskjed om at det er jente.

Så rekener jo da med at det er det det er.

Men nå når jeg går her på slutten av svangerskapet, og har handlet inn ting og tang, så må jeg si at nå gleder vi oss til den tredje jenten, og da blir det nok aldri noe sønn på oss.

Jeg er glad for de to friske døtrene jeg har, og håper inderlig den tredje er like frisk og rask.

 

Skuffelsen går nok over.

Og vi er jo aldri sikker på at jordmor har sagt rett heller da.

 

Jeg har en venninnne, som fikk beskjed om gutt 3 eller 4 ganger, og jente en gang, hun trodde da selvsagt det var en sønn på vei, og handlet der etter, men ut kom en jente.... så alt går an.

 

 

[Anonym bruker]

Ja det er egentlig ganske så tragisk det greiene der. Jo selvfølgelig vil jo alle ha et friskt barn, ingen tvil om at det er mest viktig.

 

Men det er så rart at det å få jente er liksom så stas. Og at så mange blir "skuffet" hvis ikke. De fleste tenker nok slik som deg. Hvorfor er det ikke sånn når det gjelder gutter. Det er liksom ååå jeg vil ha jente opplegg.

 

Jeg gjorde det selv. Har to gutter. Men nå som jeg har de, så ville jeg ikke hatt nooooe annet. Jeg er så glad i gutta mine atte.

 

Men jeg skjønner hvordan du har det og tenker nå ja.

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Jeg er iltt som deg jeg anonym 13.04 - jeg ville ha gutt i første svskap og fikk jente, og jeg kjenner at nå var det det samme hva disse ble.:-)

Tror at om jeg hadde fått gutt hadde jeg villet ha jente nå.. Nå kan jeg få hva som helst og får begge deler.-))

 

men det er vel ikke noe galt i å føle det sånn? at man blir skuffet? jeg syns dette er tanker man skal få lov å ha og faktisk innrømme. man er jo like glad i barnet uansett!

[Gjest]

Jeg tror faktisk ikke alle vil ha jente (først) jeg. Hadde en tråd på skravle litt før i dag, og der kommer det godt fram at de fleste ønsket seg barn av begge kjønn og mange ønsket seg faktisk bare gutt(er) også når de svarte på hva de hadde sett for seg av antall og kjønn før de fikk barn. Selv ønsket jeg meg mest gutt første gang, og vet om veldig mange andre som gjør/gjorde det også. Men, jeg har alltid ønsket meg begge kjønn jeg da, så etter 3 gutter synes jeg det er litt ekstra gøy å få jente nå (mest sannsynlig i hvertfall).

[Anonym bruker]

Men hvorfor er det så mye verre å ønske seg jente enn gutt da?

 

 

[Gjest]

Det har jeg også lurt på en del ganger? Føles som det er helt legitimt å ønske seg gutt, men ikke jente, og jeg skjønner ikke hvorfor det er slik? Leser jo også av innlegg her at mange tror de som ønsker seg jente, vil ha dette for å ha en "dukke" som de kan dille og dalle med, men tror få, om noen, evt ønsker seg jente pga dette. I hvertfall ikke bare pga dette. Er vel heller at man ønsker seg noen man forstår seg litt bedre på, kjenner seg mer igjen i? Men så klart, det ER litt gøy å kunne shoppe rosa, lilla og kjoler også etter 3 gutter, det må innrømmes, bare at dette betyr så forsvinnende lite i forhold til alt annet liksom ;-)

 

Mitt inntrykk er i hvertfall at de aller fleste som i det hele tatt tenker over kjønn på barna sine, ønsker seg begge deler i utgangspunktet, men blir like glad i barna uansett hva de får, og at det ikke er helt uvanlig å kjenne et lite stikk av skuffelse med en gang om man får vite "feil" kjønn, men at dette går over fort.

 

Det jeg ikke forstår er hvorfor noen hisser seg opp dersom enkelte sier at de ønsket seg mest gutt/jente? Er vel ikke noen som for alvor tror at dette betyr mer enn om barnet har det bra, at man da ikke er takknemlig over å kunne få barn osv?

[Anonym bruker]

Disse følelsene er kanskje ikke så lette å styre, men det er en av de få gangene jeg synes folk skal tie stille om det. Man kan prate til man blir blå man får det man får....

 

Hadde ei på jobben min som snakket hele tiden om at hun og mannen ønsket seg så veldig ei jente. De fikk gutt.... Det ble litt sånn at alle viste hvor skuffet de var. Dette er mange år siden, men hver gang jeg ser gutten tenker jeg på at han er annenrangs vare. Det er helt sikkert flere enn meg som har elefant hukommelse så jeg synes folk skal tie stille om disse følelsene. Morens føleser for gutten har sikkret forandret seg, men vi andre har en følelse av at , tja, ja. Ville heller hatt noe annet. Heldigvis har hun ikke fått en jente senere for da hadde jeg syntes ekstra synd på gutten.

 

Så jenter, ikke snakk så høyt om dette. Det er en av de få gangene jeg synes man skal holde kjeft.

[Anonym bruker]

Ikke noe rart det. Som regel så vil mamman ha jente og pappan ha gutter. Det er fordi vi kan relatere oss bedre til dem på en måte. Men når babyen kommer så betyr jo ikke det at man blir mindre glad i dem!

Så ikke ha dårlig samvittighet du! Du vil elske de to sønnene dine like mye:) Jeg har selv to jenter og er jo glad for det, men hadde jeg hatt en gutt så hadde det vært stas også. Masse tøffe gutteklær!

 

Du blir nok en super guttemamma! og hvem sier at nr. tre blir en gutt?? he he

[Anonym bruker]

Jeg vil bare bli gravid, jeg...

[Anonym bruker]

det er en ny diskusjon igjen og har ingenting med dette å gjøre. Ikke la noen få dårlig samvittighet for å tenke slik.

Men skjønner din tankegang også altså. For deg som sliter med å bli gravid så er det ikke sikkert du noen gang får slike tanker om ønske på kjønnet.

Håper det lykkes for deg snart.

[Anonym bruker]

hadde det som deg da jeg ventet nr. 2. vi fikk jente først og ønsket meg en gutt men det ble ei jente til. husker jeg var litt skuffet da de sa det ble jente men viste hele tiden at det ikke ville bety noe når babyen kom. men det var en liten aha opplevelse at jeg faktisk reagerte med skuffelseog den satt i noen dager etter ul men så begynte jeg å fokusere på alt det fine med å få ei jente til som at da kunne vi bruke me av di samme klærne. og at jentene siden de var så tette kunne bli veninner etterhvert.

 

det hender fortsatt den dag i dag når jeg ser noen tøffe gutte klær at jeg skulle ønske jeg hadde en gutt også men bytter ikke bort jentene mine med en for alt i verden og skal ikke ha flere barn heller. men kjøper gjærne de tøffe klærne til sønnene til veninnene mine da.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg kjempegodt, og hadde hatt det på samme måte om jeg ikke fikk jente første gangen. Nå er jeg gravid igjen og skal ha, og ønsket meg gutt. Ikke fordi det har så mye å si for meg, men fordi jeg vet at mannen min ønsker seg gutt så veldig og derfor glad på hans vegne at det blir gutt.

 

Kanskje du får en jente neste gang?

[Gjest]

Slapp av og gi deg selv lov til å være skuffet. Mange har det på samme måten, og ønsker seg barn av begge kjønn. Men en oppmuntring kan være å tenke på hvor fint de to brødrene vl få det sammen.

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at du kan føle det sånn. Og jeg tror at for oss damer, så er det ekstra stas med jenter, og for mannfolka er det mest stas med gutter. Det er liksom det vi "kan" mest om fra før... Men du blir nok akkurat like glad i gutt nr. 2.