Rastløs hjemme

[Høna08]

Alle sier at man må nyte permisjonstiden og kose seg masse hjemme. Nå er det bare sånn at jeg blir så rastløs av å være hjemme jeg. De dagen jeg har noe på agendaen så flyr timene og plutselig er dagen over. Men så har jeg disse dagene da jeg har bestemt meg for å ikke ha noen avtaler for å kose meg masse med poden, men da blir jeg alltid så rastløs. Ser på klokka hver halv time og lurer bare på hvor lenge det er til samboer kommer hjem.

 

Trenger evnen til å slappe av og kose meg hjemme rett og slett, ikke alltid være på farten. Noen tips?

[Gjest]

Er det lenge siden du fødte?

Jeg var nemlig sånn i begynnelsen. Til snuppa var 3-4 mnd. Da sov hun hele tiden og jeg holdt på å kjede meg ihjel, og satt å ventet på samboeren min hver dag.

Var vant til å ha dager som gikk i hundre, og var ikke vant til å måtte aktivisere meg selv. Hvertfall ikke hjemme.

 

Vi har noen dager vi er på farten, og noen dager vi er hjemme. Er alltid ute å går tur da, på butikken osv.

 

Når vi er hjemme har vi noen lekestunder sammen, så leker hun litt alene mens jeg sitter på pc, lager album, redigerer bilder, snakker i telefonen, leser, gjør husarbeid osv.... har alltid på litt musikk, skravler og synger med snuppa, mater henne, får henne til å sove osv. Vet ikke jeg, men nå som hun er mer våken går nå bare dagene uten at jeg egentlig vet hva vi har gjort. Kanskje har jeg rett og slett blitt mer hjernedød med tiden hjemme, blitt for inngrodd i joggebuksa med gulp og mine huslige rutiner. Kjenner jeg blir litt stressa i helga når sambo er hjemme og klusser til våre sedvanlige rutiner;))

 

Vet ikke om jeg har noen tips, men bare prøv å slå deg til ro med at hjemmet er ditt territorium for x antall mnd fremover. At du tross alt gjør verdens viktigste jobb akkurat nå!

Og verden løper ikke fra deg disse mnd, du hopper på igjen omtrent der du hoppet av;)

 

Jeg sitter nå å gruer meg til august kommer og jeg skal ut i verden igjen, mens pappaen skal være hjemme å kose seg! Samtidig vet jeg med sikkerhet at jeg ikke er skapt for å være hjemmeværende husmor på heltid... Og noen dager er jeg sjalu på sambo som skal på jobb, mens jeg skal være hjemme - og jeg vet at han føler det samme. Og til høsten blir det omvendt...

[Høna08]

Han er faktisk syv måneder så jeg burde jo begynne å bli vant til å være hjemme nå ;-) Men er enig, dagene går fortere nå enn det gjorde når han var liten. Plutselig er det mat-tid, plutselig er det sovetid, plutselig trengs et skift osv. men allikevel blir jeg superrastløs... Rare greier. Men elsker å være hjemme så lenge jeg har noen planer. Trenger ikke å være store planen heller, bare det å komme seg ut en gang i løpet av dagen hjelper på! Ser at du sier det også at dere er ute på tur. Så nå har jeg laget handleliste og så tar vi oss en tur i butikken om to strakser :-D

[Gjest]

Ja, jeg MÅ ut hver dag. Å ja. Hender seg at jeg ikke gidder/orker hvis jeg er trøtt eller det er dårlig vær eller noe... men da blir jeg bare sur.

Nei, frisk luft og se andre mennesker er et must altså (selv om jeg ikke prater med dem... hehe...).

 

Trenger ikke være mye, men en spasertur på 20-30 minutter holder for meg. Og jeg er sikker på at frøkna har godt av litt luft og:)