Den gangen dere var unge og barnslige... ;-)

[Gjest]

Eller i hvertfall før dere fikk barn og kanskje litt mer modne tanker om dette å få barn, hva var drømmen da? Hvor mange barn skulle dere ha, og hvilket kjønn/rekkefølge så dere for dere? Og hva har dere fått så langt?

 

Jeg ville ha 2 eller 3 barn. Først en gutt, så en jente og så evt en liten en til noen år senere, men da var det samme hva det ble. Så jeg håpet veldig på å få en gutt først, det fikk jeg jo ;-)

 

Jeg har 3 gutter nå og ble plutselig gravid med en liten jente. Ikke helt det jeg hadde sett for meg som 18-19 åring, men er veldig glad for at det ble som det ble så klart :-)

[Gjest]

Drømte verken om giftermål eller barn, den som giftet seg først av gjengen var meg, den som var feridg med unger før andre har begynt å tenke tanken, det var meg. Sånn kan det gå.

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Da jeg var 5 ville jeg ha 5 barn ,medpappaen til bestevenninna mi! hoho!! Vi skulle bare få gutter!

 

Da jeg ble litt eldre skulle jeg ikke ha barn før jeg ble 35 og da skulle jeg ha en gutt, siden jenter bare er mas

 

Nå ble det visst en jente da jeg var 20 og nå som jeg blir 23 så blir det en jente og en gutt..hehe.. så du kan trygt si det slo feil uansett- jeg er jo ikke gift med pappaen til venninnen min ;-)

[Sånn kan det gå]

Jeg skulle ha 12. Enten gutt først og deretter annen hver, eller først 6 gutter og så 6 jenter. ;-)

 

Kom i havn med gutta da, men har litt for få jenter, og rekkefølgen ble ikke helt etter oppskrifta. ;-)

[....mammatilto... :)))]

Jeg har alltid sagt at jeg skulle ha to barn innen jeg var 26år, slik ble det ikke. Drømmemannen fant jeg da jeg var 21år, men jeg forandret mening på veien etter som den åpnet seg. Så jeg gjorde ferdig studiene først. Nå er jeg 33år og har ei lita snelle på 18mnd :-)

[* 5 om dagen *]

jeg skulle ha 2 barn,men hadde en å gå på sånn i tilfelle,så 3 var greit for meg.

men jeg har fått 5 barn,og ikke helt planlagt,men sånn er livet.

jeg skulle jobbe masse,helst som kokk,men der stopper helsa meg,så her går det i data og regnskapsutdannelse..

ellers så hadde jeg ikke de helt store planene...men jo, jeg skulle aldri flytte "hjem" igjen,på denne triste plassen, men hvor sitter jeg?? jo "hjemme",og stortrives...hehe....

[suseduse]

I grunn ville jeg aller helst adoptere, og det vil jeg fortsatt (ikke pga redsel for fødsel hverken nå eller da hehe ), men jeg ville aller helst ha gutter, og 3 barn.

Ønska meg alltid en lillebror når jeg var mindre (hadde 2 eldre søstere) så kanskje der det ligger

Har nå en gutt og venter en jente, men ingen adopterte, men det skal jeg få til.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg skulle ha et lite rødt hus i skogen ved vannet, med hvitt stakittgjerdet rundt. maasser av barn og en mann som reiste mye i jobben. det var drømmen..hehe

[Tired mama]

I tenårene så jeg for meg i hvert fall to barn. Først en gutt, så en jente.

 

Har i dag to gutter, men ønsker meg totalt 4 barn. Tre ganske tette, og en lite attpåklatt litt senere. Samme for meg hvilke kjønn det blir... :-)

[Gjest]

Hehe... Ja du har vært produktiv :-) Jeg kommer jo i havn med en av hver i hvertfall da i hvertfall ser det ut som, men ikke helt rett antall og rekkefølge her heller nei ;-)

[Brillefint - Jadda!]

Når jeg var 18 så hatet jeg småunger. Hadde allerede da møtt mannen i mitt liv, og han ville gjerne ha barn da. Tror det var mest på tull. Nå 8 år senere så har jeg utdannet meg, vært et par år i jobb og nå er jeg hjemme med gutten min:)

 

Ante virkelig INGENTING om hvor stort det er å få barn. Før tenkte jeg at det hadde vært gøy med to - en av hvert kjønn, men etter at jeg fikk William så ser jeg at det er egentlig akkurat det samme.

 

Men samtidig kjenner jeg litt på at det hadde vært gøy med en jente, mest fordi gutter ofte betyr at man får mindre kontakt med barnebarn i fremtiden siden svigerdatteren min mest sannsynlig kommer til å søke mest til sin mor...

 

Rart å tenke sånn?

 

Mamma sa en gang til meg da jeg klagde på svigermor (liker IKKE å bo der når vi er hjemme på ferie):

 

En datter er en datter for ditt liv, en sønn er en sønn til han får seg en viv...

 

Svigermor har bare to gutter hun, så passer på at hun får et like godt forhold til barnebarnet sitt som min mor har...

 

Huff... bla bla bla på meg i dag da!

[Gjest]

Frem til jeg var 25 ville jeg overhodet ikke ha barn. Så møtte jeg min (til nå) store kjærlighet, og jeg/vi ønsket oss to barn. Kjønn spilte ingen rolle.

 

Jeg har en vakker gutt, og det er lite som tyder på at jeg noengang skal ha flere barn.

[Gjest]

Jeg skjønner godt tankegangen din jeg, og er blitt mye mer bevisst dette selv etter jeg fikk gutter. En ting er forhold til svigermor, men tenker også hva om det blir barn etter et one-night-stand? Skilsmisse og moren flytter langt unna osv? Må innrømme at dette faktisk var en av hovedgrunnene til at jeg ønsket meg jente også, at da er det i hvertfall større sjangse for å få mer kontakt med barnebarna.

[Gjest -<<-]

Jeg rakk ikke å få noe lyst på barn før jeg plutselig fikk det. Kan ikke huske at jeg hadde noen preferanse på kjønn da han først var på vei.

[Tommage♀♂]

Jeg var fast bestemt på å få barn tidlig, helst før fylte 21. Mann var ikke så viktig, så gjerne for meg en idyllisk alenemor-tilværelse, da med 1 barn. Men om det var en mann med i bildet så jeg for meg 1 jente først, deretter enda en jente ganske tett på, og så til slutt en gutt etter noen år. Nøyaktig som i min søskenflokk, hehe;)

 

Fikk barn da jeg var 25, og det var en jente som kom først. Eller, dvs, samboeren kom først da... 16 mnd etter (sålang fulgte jeg planen) kom en gutt, det var ikke helt etter planen, men han er verdens beste gutt, så det gjør ingen ting=)

 

Satser på å få enda en om noen år, og ville gjerne ha et rolig barn da. Det være seg jente eller gutt!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Da jeg var liten skulle jeg bli alenemamma sånn som mammaen min, og jeg skulle bare ha ei jente sånn som mammaen min, haha.

 

Da jeg ble "fjortis" skulle jeg gifte meg og få mitt første barn når jeg ble 20. Gjerne en hel gjeng, men ikke noe konkret antall. Først gutt, så jente for da hadde jenta en storebror til å passe på seg, skulle ikke være mer enn 1-2 års aldersforskjell på dem.

 

Så fylte jeg 20 og en mann å gifte seg med var ikke i horisonten i det hele tatt. Traff ham først da jeg var 22, gifta oss da jeg var 24 og førstebarnet ble født da jeg var 26 (fylte 27 like etter). Og det var ei jente - overhodet ikke noen skuffelse!! Så skulle det fortsatt bare være 1-2 års mellomrom mellom henne og nr 2, men sånn ville ikke biologien det - 4 år ble det, og nestemann ble gutt. Vha prøverør ble han virkelig "dyrket frem" ) Og fler - nei det blir det ikke, med mindre det kommer en overraskelse på besøk... )

[erteposen + 4]

Da jeg bodde hjemme var det på det meste 11 barn under taket til mamma og pappa, og da var jeg sikker på at barn var noe jeg aldri skulle ha. Heller ikke gifte meg, og det har jeg heller ikke gjort. Nå er jeg på vei med 3 og 4. Et barn var et kompromiss mellom meg og mannen min. Han ønsket ikke egne barn, men jeg ville gjerne etter en operasjon som gjør det vanskelig for meg både å bli gravid og holde på barnet. Nå snakker han om nr 5, men der er jeg IKKE:

[Gjest Sauen er poppeklar!]

Jeg skulle ha 3 barn - først 2 tvillinggutter, og så en jente. Og jeg skulle ihvertfall ikke ha noe unger før jeg var 30! Gift skulle jeg også være.

Hehe, her sitter jeg, 22 år og snart 2 jenter, lever fremdeles i synd og har ikke tenkt å få flere unger...

 

Livet blir ikke alltid som man planlegger0)

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Når jeg var sann 18-19 år sa jeg at jeg skulle ha 3 barn. Fordi jeg har bare en søster og det er så kjedelig... Husker da min mor hvor de er 7 søsekn fyllte 50 og fikk den gedigne gullringen av de, så tenkte jeg "javel hva vil jeg få når jeg blir 50" Så derfor skulle jeg selv ha 3 barn...

 

Men etter en tid, da jeg var 21 og traff min kjære gikk jeg ned til 2. Vi snakket tidlig om det å få barn. De er 3 søsken, og han synes 2 holdt- og det ser jeg meg enig i.

 

Når det gjelder når å få de tenkte jeg at jeg hvertfall var gift og ferdig med unger før 30. Nå ble jeg 30 i april, og venter nummer 2 om kort tid. Så klarte det nesten. Gift blir jeg kansje innen utgangen av året så ikke så gale tippet det heller..

 

Men hadde en kusine som giftet seg når hun var 26, og da synes vi hun var så gammel. jeg og søsteren min, vi skulle bli gift mye før 26 år.... Hehe, jeg er 30 og hun er 33 og vi er begge samboere idag

[Plutselig_gravid]

Jeg skulle ha 4 barn. Først en gutt, så jente og så tvillinger.

Jeg skulle bo i et rødt hus, med stor hage nede ved vannet. Og jeg skulle ha hund. (Golden Retriver)

Jeg skulle dessuten kjøre rundt i en rosa boble og i den skulle jeg kjøre dagmammen min rundt med når hun ble gammel. Slik at hun kunne kjøpe avis uten å bli sliten i beina.

 

hehe, Var vel rundt 5-6 år den gang.

Men stemmer med barna så langt da. Har gutt og jente sålangt.