Hensikten med et barn er....

[Iris]

... at det skal stimuleres, på en pedagogisk riktig måte

.... at det hele tiden skal LÆRE masse

.... at det aldri skal kjede seg

.... at det alltid skal være sammen med andre jevnaldrende barn, slik at det blir riktig sosialisert

.... at det helst skal bli så intelligent, høflig og veltilpasset som mulig, så fort som mulig

.... at det helst skal være litt "flinkere" enn andres barn

.... at det aldri skal være nødt til å forholde seg til endringer i rutiner, eller lære seg å være fleksible og at ikke alle dager er like

 

 

Denne jobben klarer ikke en gjennomsnittlig mor å utføre på egen hånd, derfor MÅ alle barn i barnehage, helst 100 % og helst hele tida fra de er 1 år gamle. Hvis barnet går hjemme i skjørtekantene på mor og sin lille babysøster/bror bror i noen dager for uka mens mor har fødselspermisjon, så grenser det dermed til sosial mishandling. Hvis noen prøver å spørre foreldre som sender bort barna sine hver dag, selv om de fortsatt er hjemme, hvorfor de gjør det, så har disse foreldrene lov til å bli veldig sure og svare usaklig.

 

Sorry, jeg har nettopp lest gjennom alle innleggene til KomsiKomsa som ble satt ut av hjemmeværende foreldre med barn i fullplass i barnehage, og ble litt satt ut selv...

 

Av de som så iherdig forsvarte valget sitt for å sende ungen i barnehage... Så jeg fortsetter å kaste bensin på bålet, jeg!

 

Greit med de som sier at barnet trives i barnehagen og selv sier at det VIL være der, men dere som har begrunnelser som kort sagt kan kokes ned til de påstandene jeg satte fram først her synes jeg har misforstått noe viktig.

 

Er også litt overrasket over hvor mange som ser ut til å mene at det ikke går an å gjøre husarbeid, handle mat eller ta seg av en baby dersom man har storesøsken hjemme. Eller at storesøsken blir forsømt dersom mor må ta seg av en baby. Kan man ikke leke utendørs sammen med storesøster i vinterhalvåret, bare fordi man har fått en baby? For noe vås! Har du ikke hørt om å la babyer sove utendørs i vogn?

 

Mora mi var hjemmeværende med meg og søskene mine da vi var små, men hun drev gårdsbruk samtidig, og det er egentlig langt over fulltids jobb. Og hun hadde ikke fødselspermisjon... Vi ble tatt med på alt som foregikk av arbeid, dersom det ikke var farlig. Syntes det var kjempespennende å få være med de voksne. Hun kjempeflink til å organisere aktiviteter for oss ungene, vi har gjort alt man nå gjør i barnehagene, vi kunne alle bokstaver o.l før vi begynte på skolen, i tillegg var vi vant til å omgås folk av alle aldre, fra babyer til gamle, ikke bare unger på vår egen alder. Vi så ALDRI på barne-TV på dagtid, og selv om det ikke bodde så mange unger i nabolaget, så passet foredrene våre på å be barn på besøk, eller besøke andre familier med barn hjemme, slik at vi fikk mange venner.

 

Når jeg tenker over alt min mor rakk over, og at det attpåtil ble regnet som helt normalt for bare 30 år siden, så er jeg ikke så voldsomt imponert over min generasjon av mødre, meg selv medregnet... :-(

[Sjefsmegga]

Gjeeeeeesp. Og poenget var?

 

Nå har jeg selv vært både hjemmeværende med flere enn ett barn, og had/ har barn i barnehage. Folk er forskjellige.

 

Og ikke kom å glorifiser mødrene våre, for jeg kan garantere at hvis prisene var de samme som i dag og mulighetene for plass så hadde trolig flere av oss gått i barnehage også.

 

Min farmor sendte sine barn i barnehage, pluss at hun hadde sin yngre søster til å hjelpe seg da hun hadde fått spedbarn og hadde andre barn å ta seg av, det var vist ganske vanlig den gang. Slet seg ikke ut akkurat. Jeg valgte å ha barn hjemme da jeg var i permisjon, og helt ærlig, hadde jeg vist det jeg vet i dag den gang da, så hadde jeg jaggu send ungen i barnehagen også i stedenfor noen timer hver dag. Ikke alle spedbarn sover mesteparten av døgnet, og noen krever ekstra mye en periode. Det har jeg erfaring med i hvertfall, for ei periode på 4mnd så måtte mannen min ta all husvask, klesvask og handling i tillegg til jobben sin. Jeg hadde ikke hendene fri i 5 min, var det ikke ene ungen så var det andre.

 

Nei, jeg er ikke akkurat særlig imponert over deg jeg heller, du gjør det du føler for, la andre ta sine egne valg.

[Gjest Sekretøsa]

Disse punktene dine, er det dine oppfatninger av hva "hensikten" med et barn er, eller er det noe du mener er en generell oppfatning?

For jeg fikk aldri barn fordi jeg skulle lære det noe hele tiden, aktivisere det, osv osv. Jeg tror ikke det er derfor folk får barn..

 

anyway, jeg tror ingen barn tar skade av hverken det ene eller det andre. Det er ikke sånn at dersom du går i bhg så er du forlatt av dine foreldre, og om du er hjemme så får du for lite stimuli. Det virker jo ikke som om det er noen nyanser her, bare sort og hvitt

[meg & to små vampyrer]

Er ikke dette ferdig enda?

 

Hvorfor er det så mange som absolutt for enhver pris skal vite hva som er best for andres situasjoner og familier her inne?

 

Det er jo egentlig DE som er frekke og over kanten, alle de som mener deres løsning er en fasit for andre.

 

Utover det, så syns jeg folk må få gjøre som de vil. Og så må man bare respektere at selv om man ikke kan forstå eller være enig i alle valg alle andre tar for sine liv, så er man pent nødt til å respektere de!

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Jeg tror barn har godt av å kjede seg. Og det er mange barn som aldri har gått i barnehage og aldri savnet noe eller trengt det.

 

Folk må få gjøre som de vil. Mitt barn tåler å kjede seg, trist at ditt ikke gjør det...

[Gjest]

Denne typen innlegg ser jeg på som fullstendig meningsløst. Jeg forutsetter at du er intelligent nok til å skjønne at generalisering ikke er saklig, og at hver familie har sin egen unike historie?