Trøtthet = grunn til sykemelding`?

[Snuppa & llillebror]

Litt inspirert av en annen tråd her. For min del kunne jeg ALDRI bedt om sykemelding fga tretthet under graviditeten. Er det uvanlig?? Jeg spydde meg gjennom de første 5 mnd av graviditeten og, men jeg var da på jobb...!! Mener at når man er gravid, så hører liksom disst to vondtene med...

 

Hva mener dere andre??? Spør mest for å ha noe å gjøre en søndagskveld...

[Kari K. med to søte små]

Jeg har vært så trøtt at jeg har gjort feil på jobb. Alvorlige feil som har gått ut over kundene. Jeg har også vært så sliten at jeg ikke har orket å lage meg middag når jeg kommer hjem. Da er det å¨tide med en liten sykmelding mener jeg. Bedre å sykmelde seg når kroppen sier fra.

 

Jeg er nå hjemme en dag i uka, og det har hjulpet utrolig mye. Hadde jeg ikke fått sykmeldingen, ville jeg ha gått på en storsmell senere i svangerskapet, og vært borte fra jobb mye lenger. Det taper alle parter på.

[AdrenaLine]

Det spørs helt klart på hva slags jobb du har! Selv har jeg vært sykemeldt store deler av svangerskapet (for det meste 50%) pga tretthet, kvalme og svangerskapshodepine. Siden jeg jobber veldig tett i team under mye press og med masse stress hvor folk er avhengig av min innsats så kan ikke jeg risikere at jeg ødelegger for resten av teamet fordi jeg er såpass ute av form. Jeg har prøvd å jobbe underveis, men det var heller ikke levelig for meg å ligge to dager rett ut i senga etter en arbeidsdag. Sorry! Det er viktig å tenke på seg selv og babyen i denne perioden - det er ingen andre som gjør det. Og langt bedre for min arbeidsgiver å vite hvor han har meg enn at jeg er frem og tilbake annenhver dag.

[Nr. 5?]

Jeg mener det er grunn til sykm når det går utover jobb og fam. Det kan faktisk bli så ille at en får en ordntli depresjon av det om man presser seg for langt og da er det bedre å vær føre var... men det er jo selfølgelig forskjellige grader av trøtthet.

 

Jeg selv har spydd meg gjennom 9 mnd i 2 tidligere svangerskap og vært student og på jobb i tillegg, men denne gangen har jeg vært sykm mesteparten av svangerskapet. Jeg jobber nå med mennesker og det kan bli et katastrofalt utfall om jeg plutselig besvimer og mister noen el ikke klarer å hjelpe de som trenger hjelp. Eller sovner på jobb og ikke våkner om de ringer etter hjelp. Dette pga BT fall, bekkenløsning og trøtthet.

 

Så man må nesten se det an etter min mening, sikkert mange som mener jeg er lat og ikke gidder å jobbe. Men denne gangen føler jeg det selv at jeg faktisk ikke klarer å fungere i jobben jeg har, jeg har mer enn nok med å ta meg av de 2 jeg har fra før + hus og hjem.

 

Så det var min mening

[motherO]

Enig i det de andre her har skrevet. Man trenger jo ikke ha 100% sykemelding fordi man trenger litt avlastning. Selv fikk jeg 20% sykemelding en stund, dvs at jeg var på jobb hver dag men kunne gå hjem ca 1,5 timer før vanlig tid og det hjalp veldig i forhold til om jeg kunne "leve" etter arbeidstid eller ikke. Å slippe å stå i rushen hjem hjalp også. Jeg hadde denne sykemeldingen fordi jeg var "sliten" og da mener jeg så sliten at det føles som om marg og ben er gjennomsliten, det verker i beina og man er stuptrøtt. Om jeg hadde bidratt noe mer på jobb hvis jeg ikke var sykemeldt de 20% tror jeg ikke heller. Hadde ikke orket. Nå har jeg en sånn jobb som ingen må overta fordi jeg er syk heller, det ligger bare og venter til jeg kommer tilbake. Hvor mange barn føder jeg i løpet av min yrkeskarriere? Ikke mange.. plenty med år å jobbe seg ihjel på. Gravidtiden er bare ikke den tiden å gjøre det på spør du meg.

[Lykke X 4]

Trøtthet er et symptom/signal fra kroppen om at den trenger ro og hvile. Det er viktig å lytte til kroppens signaler. Derfor kan trøtthet være en grunn til sykemelding. Når man er gravid handler det ikke om å "holde ut lengst", men å ta signalene fra kroppen på alvor. Det er og skal være en lav terskel for å sykemelde og tilrettelegge gravide. Det er ikke mange månedene man i løpet av et langt liv går gravid, og det er en stor og viktig oppgave å bære fram et liv.

 

Så fint at du HI klarte å gå på jobb, alle andre gravide er ikke som deg. Du var kanskje ikke dårlig nok.

[Johan]

Første gang jeg gikk gravid var jeg ikke sykmeldt en dag, men da hadde jeg heller ingen barn å ta vare på hjemme og kunne sove hele ettermiddagen om jeg ville. Denne gangen har jeg en to-åring som allerede lider under en sliten mamma, og det synes jeg faktisk er grunn nok til å redusere jobben litt. Jeg spøy de første 4 mnd, men hadde da dessverre ikke kontraktene i orden og kunne ikke sykmelde meg. Det endte i en 100% sykmelding i 2,5 uke før påske, for da var jeg helt utslitt. Nå kjenner jeg på nytt at kroppen roper etter søvn og hvile, og mener det er bedre at jeg reduserer litt og er en god mamma, enn at jeg sliter meg ut på jobb (og trolig gjør en dårligere jobb når jeg er der) og er sur og sliten når jeg kommer hjem. For meg er tross alt familien viktigst, jobben kommer i andre rekke. Og reduserer jeg ikke nå, kommer jeg bare til å gå på en smell igjen og blir borte lengre.

[Snuppa & llillebror]

ok...da er det vel bare jeg som er litt sær på det da. Har selv vært sykemeldt de siste 7 ukene før permisjon altså, så skal kanskej ikke rope så høyt... Men er sykemeldt pga går på krykker pga bekeknet og jobber i bhg, og det er litt dårlig kombinasjon.

[HØNAogEGGET *har født*]

I og etter første sv.skap var jeg veldig høy i hatten, og mente at det umulig kunne være nødvendig at så mange gravide var sykemeldt. Nå sitter jeg med skjegget godt plantet i postkassa. Er ikke sykemeldt enda, men vurderer i alle fall delvis sykemld pga bl.a. trøtthet, bekken, sliten osv. Tror også det kan være nødvendig i blant, merker godt at jeg ikke på langt nær har samme arb.kapasitet nå som før. Er 23 uker.

[Gjest]

Spy på jobb ville neppe vært så populært eller ansvarlig i mitt yrke ;-)

 

Ellers er jeg enig i at man bør tåle litt, men babyen er viktigere enn jobben, så man skal ikke slite seg helt ut heller. Graviditet er ikke en sykdom nei, men den kan gi sykdomslignende symptomer, og det er en tilstand som krever at en bør ta ekstra godt vare på seg selv for barnets skyld. Føler mange glememr dette jeg...

[Mikkemafian]

Legen min mente ikke det var en grunn til sykemelding da jeg ba om å få 20 % de siste 2 ukene før permisjon. Hun spurte om ikke jeg kunne si at jeg hadde bekkenløsning, da trøtthet ikke var noen diagnose:) Jeg nektet, så hun måtte finne noe annet... Ble sykemeldt, da..

[tantatilbeate]

Hehe, jeg har alltid ment det samme som HI, men da jeg var til kontroll hos lege i uke 12, ble jeg sykemeldt 20 %. Det var legens og bare legens beslutning, jeg prøvde å forklare at jeg "bare" var sliten og trengte hvile, men han mente at enten roer du ned med en gang, ellers kommer du til å bli skikkelig dårlig senere. Jeg syns fortsatt det er litt "flaut" med denne sykemeldingen, men den gjør faktisk underverker for familien, og for jobben når jeg er der.

 

Jeg ble selv super overrasket over at jeg ble sykemeldt, men verken familie eller kolleger ble overrasket i det hele tatt. Hadde nok vært grønnere i ansiktet enn jeg hadde visst selv...!

[erteposen + 4]

For meg er ikke tretthet en god nok grunn til at jeg sykmelder meg, og jeg er forberedt på at mannen min må ta det meste på ettermiddager. På jobben er det ulike grenser for ulike arbeidstakere, noen sykmelder seg om de kanskje kan få vondt i en fot og andre er på jobb med influensa.

 

Nå er jeg sykmeldt hele dette svangerskapet pga risiko for tidlig tvillingfødsel, morkakesvikt og et lite syndrom de er bekymret for. Det er nødvendig for både meg og ikke minst barna.

[Lillevenn33]

Trøtthet er helt KLART en grunn til sykemelding. Jeg er så trøtt og sliten at jeg ikke klarer å lage mat, ikke makter å ta meg av barnet mitt og jeg må sove hele tiden. Det ligner litt på ME, og folk blir jo sykemeldt og uføretrygdet av ME. Min kropp sier klart ifra om at dette ikke går. Jeg har ikke noe annet valg enn å bli (delvis) sykemeldt fordi kroppen min makter ikke en 100% jobb, det går ikke. Min kropp nekter. Jeg må ta vare på min kropp og den lille inni meg, ellers så faller bare jeg fullstendig sammen etter en uke. Kanskje du ikke helt skjønner hvor trøtt man kan bli av å være gravid?

[Gjest eelis+spire]

Du er kanskje blant disse superkvinnene som aldri er syk, og danser seg gjennom svangerskapet, da. Jeg for min del har stort sett vært sykemeldt siden uke 6 - jeg slet med ekstrem kvalme til uke 16, og spying i mitt yrke er ikke særlig godkjent, for å si det sånn. Jeg ble sendt hjem fra jobb de dagene jeg ikke var sykemeldt, fordi jeg var så dårlig. Jeg klarte ikke å fungere i det hele tatt, og ingen ting ble gjort mens jeg var på jobb. Etter at kvalmen gav seg ble bekkenet så ille at jeg ble beordra på krykker, så jeg har enda ikke kommet meg tilbake på jobb, og jeg regner med at jeg ikke gjør det senere heller. Det er synd, for jeg elsker å jobbe, men som gravid setter jeg helsa først, rett og slett. Både for min del og barnet sin del.

[Mamma´n til lillemor]

Babyen kommer først, uansett! Og innebærer det å sykemelde seg pga trøtthet eller annet, så må det være sånn. Men jeg synes det er etisk og se på hva man selv gjør på fritida si også da. Barn må man alltid ta seg av, og det kommer man ikke unna. Men jeg kjenner folk som er så travle på fritida at de sykemelder seg fra jobben fordi de er slitne. Det blir jo helt feil....

 

Selv har jeg vært heldig og vært i forholdsvis fin form hele veien. Men det skal også nevnes at jeg har mye frihet på jobb, og så fleksibel arbeidstid som jeg ønsker. Så vil jeg sove lenge så kan jeg som oftest det. Riktig heldig er jeg.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Dette var jo en liten brannfakkel. ;-)

 

Jeg ser helt klart at noen har jobber der det ikke trenger å være et stort problem at de er trøtt og sliten, men andre igjen har jobber hvor dette kan ta liv. Når det er sagt, sier det vel seg selv at det alltid vil være høyst individuellt om noen har behov for sykmelding eller ikke.

 

HI hevder at det ikke er forenelig å jobbe i barnehage med bekkenløsning som krever bruk av krykker, og det er nok riktig. En kontormedarbeider kan kanskje klare å gå på jobb med samme plage. Ettersom HI så bastant utbasunerer at hun ALDRI kunne bedt om sykmelding pga tretthet under graviditeten, er det tydelig for meg at hun ikke forstår hva invalidiserende tretthet innebærer. For ja, det finnes grader av å være trett også. Folk som sykmeldes for tretthet, er neppe de som kun kunne trengt å sove en time lenger om morgenen.

 

Så mitt spørsmål til HI er: Finnes det omstendigheter der du synes det ville være nødvendig med sykmelding pga tretthet? Eller synes du at kirurgen som ikke kan holde øynene åpne og se klart, likevel skal operere deg fordi "disse vondtene" hører med? Og ville du stolt på den gravide sykepleieren (i ekstrem trøtthet) ikke har trukket opp tidobbel (og dødelig) dose med smertestillende til deg?

 

Bare noen eksempler. Og kanskje satt litt på spissen...

 

Beklager! Jeg lar meg provosere over at noen mennesker ikke ser ut til å kunne tenke utenfor perspektivene som kun omhandler dem, og derfor ikke ser helhetene. Jeg anbefaler HI og andre skeptikere til å lese seg litt opp på hvilke konsekvenser det kan få (å være ekstremt utmattet), før de bestemmer seg for at ekstrem tretthet ikke er grunn til sykmelding.

 

Det var dagens hormonelle utbrudd fra meg. :-)

[Gjest]

Jeg må si meg enig i det 3.mann i vente! sier, man må se på sammenhengen. Om du spydde deg gjennom 5 mnd med førstemann HI er står du neppe i butikk, er lærer, sykepleier eller jobber som meg i barnevernet(dette var bare NOEN eksempler). Jeg ble sykemeldt i går pga trøtthet/utmattelse fordi det resulterte i mange tilleggsplager som migrene og dårlig immunforsvar. Jeg gikk heller ikke opp i vekt som jeg burde. Jeg har selv en høy terskel for å ty til sykemelding(kan telle på en hånd alle gangene jeg har gjort det), men når man er gravid har man faktisk ansvar for et annet liv enn sitt eget også. Det er mange faktorer som spiller inn HI.

[Sistah*G07*J09*]

jeg var sykemeldt en uke i første trimester fordi jeg var så sinnsykt trett og hadde ingen energi. Har medisinansvar på jobb, så var livredd for å gjøre noe feil der. Så legen forstod meg veldig godt. Etter den uken hvor jeg fikk sovet litt ut og hvilt meg godt, så ble jeg i mye bedre form og nå går alt bare strålende på jobb

Føler også at disse vondtene er bare noe man må leve med, men det kommer veldig ann på hvilken jobb man har.

Jeg som er hjelpepleier kunne aldri ha falt meg inn å gå på jobb visst jeg var veldig kvalm å kastet opp hele dagen. Fordi jeg jobber veldig tett på mennesker som allerede er sjuke, og da trenger ikke de å se at jeg kaster opp eller no. Fordi jeg kan ikke forlate midt i ett stell eller lignende for å springe på toalettet for å spy. Så da er det faktisk bedre for alle parter at man holder seg hjemme og blir sykemeldt

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Akkurat, Purr -med jente nr 2:)!

 

Det er mange faktorer som spiller inn. Jeg tror det er viktig, fra tid til annen, å minne seg selv på at folk er forskjellige og har ulike behov.

 

Det verste jeg vet er generaliseringer og manglende evne til å se andre enn seg selv.

 

Men så tror jeg også at HI skjønner tegningen etterhvert som hun leser svarene hun har fått. :-)