Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #1 Skrevet 24. mai 2009 da jeg var liten gjorde moren forferdelige ting mot meg og mine søsken. hun begynte å slå meg da jeg var rundt 3 og for å forsvare det i ettertid sa hun at hun slo lillesøstra mi mye tidligere enn det for hun skrek så mye som baby. første gang hun lot meg være alene var jeg 2 år og da var jeg alene i flere timer. det sa hun selv til meg for noen dager siden mens hun lo av hvor heldig hun var at det ikke skjedde meg noe. fra jeg var rundt 4 begynte hun å jobbe og lot meg, min 2 år eldre bror og 1 år yngre søster være alene hjemme. hun låste alle dørene og gikk. sjelden hadde hun lagt mat igjen. da hun kom hjem slo hun oss for det meste fordi vi ikke hadde vasket og gjort det pent og ryddig hjemme. hun brukte mye stygge ord, og fortalte oss skrekk historier fra barndommen sin om hvordan hun ble slått i barnehjemmet og ikke fikk mat og klær. som liten følte jeg meg veldig heldig siden vi ikke hadde det like jævlig som hun hadde hatt det. nå som jeg tenker meg om var barndommen min et mareritt. pappa jobbet i en annen by og hadde fri 1 uke i måneden. han også slo oss, men ikke like mye som mamma. mor fortsatte å slå oss til og med da vi kom til norge. da jeg fylte 16 gikk jeg til barnevernet og fortalt hva hun gjorde med oss. ingen av oss fikk lov å bo med henne igjen. hun er blitt tvangs innlagt flere ganger og for å få oss tilbake hadde hun bla. sagt til barnevernet at det var vi som hadde slått henne. vi bor ikke i samme by men nå er hun hos meg på besøk. hun vil at jeg skal sende barnet mitt til henne. at hun skal være en normal bestemor og få alenetid med barnet og være med på oppdragelsen. jeg får frysning bare av tanken. barnet er ikke født ennå. jeg vet at hun ikke haar forandret seg pga mye som jeg ikke kan skrive her. kunne nesten skrive en bok om hvor forferdelig hun var som mor. jeg har sagt til henne at hun ikke får lov å ha barnet alene for jeg stoler ikke på henne. hun ble lei seg og begynte å gråte. jeg føler meg helt jævlig men vil for enhver pris beskytte barnet mot henne. tror jeg hater henne. nå tenker jeg hvordan jeg kan slippe unna med å la henne være alene med barnet og ikke såre henne. ikke si at barnet mitt trenger en bestemor, for en sånn bestemor vil ingen barn trenge.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #2 Skrevet 24. mai 2009 Det er da DU og ingen andre som bestemmer om hun skal være alene med barnet ditt.. Du trenger ingen unskyldning for å slippe unna. Hvis det er så ille som du beskriver, ville jeg ALDRI i verden sendt barnet mitt til henne. Tror ikke jeg ville latt henne passe ungen mens jeg var på butikken engang.. Til nød ville hun fått se barnet mens jeg var tilstede...
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #3 Skrevet 24. mai 2009 Huff a meg. Noe så fælt! NEI, ikke send barnet ditt til henne!! Og synd for henne, nå kan hun angre!! Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #4 Skrevet 24. mai 2009 uff. stakkars stakkars deg. dette høres helt grusomt ut. hvor kommer du opprinnelig fra? og beskytt barnet ditt fra moren din..
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #5 Skrevet 24. mai 2009 jeg vil helst ikke si hvor jeg kommer fra. men i dette landet var det veldig vanlig å slå barna (ikke like mye som min mor gjorde da)... har ikke vært tilbake der på 15 år, mye kan være annerledes. vil ikke at folk skal tro i "dette landet" banker de barna sine.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #6 Skrevet 24. mai 2009 ALDRI hadde jeg latt barnet mitt være hos henne. Og om hun hadde blitt lei seg hadde jeg gitt en lang faen! Du skylder henne ingenting!
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #7 Skrevet 24. mai 2009 Huff dette var ekkelt. Jeg synes ikke du skal la barna dine ha noe med henne å gjøre. Hvorfor har du noe med henne å gjøre?
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #8 Skrevet 24. mai 2009 som sagt vokste hun opp på et barnehjem. hun viste ikke hvordan hun skulle være mor. aldri hadde vært i en familie før hun fikk sin egen. derfor synes jeg synd på henne. søstra mi maser også veldig mye om at vi må holde kontakt fordi hun er alene. jeg ser på henne som en syk person. kan ikke forlate henne fordi hun er syk, kan heller ikke utsette barnet for hva hun kan finne på å si eller gjøre.
Trollemor og snuppa! Skrevet 24. mai 2009 #9 Skrevet 24. mai 2009 Stol på magefølelsen din og ikke sende barnet ditt på besøk til henne alene... Du kommer ikke til å få ro i sjela hvis du sender henne av gårde og du ikke aner hva som skjer hos moren din..
Mrs.HvorErNøkleneMine? Skrevet 24. mai 2009 #10 Skrevet 24. mai 2009 Jeg forstår at du syns synd på henne siden hun har hatt en dårlig oppvekst og ikke "lært" hva det vil si å være en mor. Men uansett hvor synd du syns på henne så må du IKKE la barnet ditt være alene med henne. Hun syns sikkert at det er kjempe trist, men sikkerheten til barnet er mye viktigere enn hennes følelser. Du er en kjempe god mor som ønsker å gjøre det beste for barnet ditt, fortsett med det og ikke la moren din ha noe som helst alenetid med barnet ditt. Ikke engang 2 minutter alene!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå