Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #1 Skrevet 24. mai 2009 Da har endelig jeg og min mann blitt enig om å prøve på barn nr 3. Jeg er kjempe lykkelig da jeg har hatt lyst lenge. Yngst barnet vårt er 3 år. Mitt problem er at jeg har en god venninne som har prøvd å bli gravid i over ett år nå. Hun har ikke barn fra før. Jeg har blitt raskt gravid de to andre gangene(vet det ikke er en garanti nå). Er redd jeg skal bli gravid før henne, og at det blir som å strø salt i sårene hos henne. Men så har jo jeg også veldig lyst på et barn til... Ville dere ventet? Eller ville dere begynnt å prøve?
Gjest Sekretøsa Skrevet 24. mai 2009 #2 Skrevet 24. mai 2009 Man kan ikke ta slike hensyn her i livet. Jeg forstår at du syns det kan virke sårende på din venninde, men om hun tar det som kritikk mot seg selv burde du revurdere vennskapet. Jeg har en venninde som har mistet 8 ganger. Om jeg skulle ha lyst på flere barn (hvilket ikke er et tema akkurat nå) så kan jeg ikke ha det i bakhodet...
Tommage♀♂ Skrevet 24. mai 2009 #3 Skrevet 24. mai 2009 Hvor lenge er du villig til å vente da? Hva om de ikke er blitt gravide innen et år, og du ikke klarer å vente lenger med prøvingen, sårer vel enda mer da... Selv om det sårer mener jeg at du ikke kan sette ditt liv på hold i påvente av at hun skal bli gravid.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #4 Skrevet 24. mai 2009 Det er ingen lett situasjon. Men jeg hadde ikke ventet. Det kan selvølgelig bli veldig sårt for henne i en periode, men det går over. Kanskje det kan være lurt å snakke med henne om det i forkant?
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #5 Skrevet 24. mai 2009 Vi har vært prøvere i to år nå... Og det er trist, selvsagt.. Men jeg kunne ikke drømme om å bli sur eller lei med på andres vegne om de får barn.. det stikker litt mer for hver av de rundt oss som får både to og tre barn, men slike hensyn skal du ikke ta... Du må tenke at du er veldig rik som kan få barn.. Hver sjel sin sorg...
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #6 Skrevet 24. mai 2009 Jeg ville begynt å prøve,du kan jo ikke sette ditt liv på vent selv om ikke hun er blitt gravid enda...hva om hun aldri blir det? Jeg forstår at det vil bli vanskelig å fortelle det dersom du blir gravid før henne,men dersom hun er en god venninne,som du sier,vil hun klare å glede seg på dine vegne.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #7 Skrevet 24. mai 2009 Venninnen din vil nok neppe bli såret... Hun vil nok ikke føle at det er DU som gjør noe mot henne. Men hun kommer sikkert til å føle at det er litt urettferdig dersom du blir gravid før henne. Selv om hun vet at det ikke er din feil. Du kan jo f.eks være åpen med din venninne om at dere skal begynne å prøve, så er hun i alle fall forberedt på det. Blir nok litt vondt for henne om du blir gravid først, men det går over, og hun forstår jo at det ikke er din feil at hun ikke er gravid. Du bør nok ikke forvente at hun hopper av glede om du blir gravid først, selv om hun sikkert gjerne vil være glad på dine vegne er det nok tyngre å vite at hun ikke får det til og bli minnet om det. Men å være åpen om det, og kanskje si at du skjønner om hun ikke er udelt glad, så er du der for henne om hun vil snakke. Si at det er greit at hun synes det er tungt, vis litt forståelse, det kommer du langt med. Du er en god venninne allerede som tenker på henne i denne sammenhengen, så jeg er sikker på at du greier å ta vare på henne videre også :-) Hun vil sikkert ha forståelse for at dere gjerne vil ha flere barn også :-)
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2009 #8 Skrevet 24. mai 2009 Hadde samme problemstilling her; en venninne (ikke så god venninne, men søstra til bestekompisen til sambo og en naturlig del av omgangskretsen) hadde forsøkt å bli gravid i flere år da vi bestemte oss for å prøve. Vår satt etter fjortendager med prøving, og vi gruet lenge til å fortelle vennene våre det nettopp fordi vi var redde for at hun skulle bli lei seg. Men det løste seg fint; noen uker etter at vi til slutt annonserte vår spire fikk vi jubeltelefon fra en vordende onkel om at det endelig hadde klaffet for henne også, så vi har jenter med 4 mnd i mellom Snakket litt med henne i ettertid (litt enklere tema å ta opp når hun endelig var blitt gravid), og hun sa at det skulle vi aldeles ikke tenkt på- klart det var sårt, men hun gledet seg jo på våre vegne også!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå