Dritt katta til nabo`n, hva gjør man med sånt?

[Anonym bruker]

Jeg bor i en 6 mansbolig, og naboen rett ved siden av har en katt, noe som forøvrig er koslig. Jeg har en hund, en ganske stor hund også som ikke har noe imot katter, før i dag da vel og merke.

Han er vokst opp med vår katt som var en innekatt så han er kjempe snill mot de.

Når jeg kom hjem i sta og skulle opp trappa (Bor i andre etasje) Så står katten til nabo`n midt i trappa, går så ned for at den enten skal løpe opp eller ned, men den står bare der og freser, jeg har ungen på armen og bagen hennes, så det sier seg selv at det blir litt tungt etterhvert, hoppa og spratt der jeg sto for at denne katta skulle flytte seg, og den gjorde den ikke, tok bikkja på innersiden og gikk opp, da flyr kattekreket på bikkja da faktisk, ender opp med at han silblør fra nesa etter et stygt kutt, men han klarer også og ta tak i katten for så og hive den et par runder, nå er nabo`n DRITT forbanna fordi jeg ikke kunne vente til de kom hjem, eller gjort noe annet.

Men jeg sto jo der og lagde lyder og alt, og det dyret bare sto der og freste. hva faen gjør man da når man har nok å bære og dritten ikke rykker på seg???

 

Sa i fra til dem at nå håper jeg at jeg slipper å møte den katten i trappa mer for nå er ikke min snille hund så snill lengre etter å fått noen kraftig slag av den katta, nei det skulle gå til styre osv...

Hva gjør jeg med dem a?? Kunne jo ikke akkurat forhindre det når dyret flyr på hunden heller.

[Anonym bruker]

det eneste vitnet til hendelsen er jo deg, så blir det sak så må du jo bare forklare styret hva som skjedde... ellers så er det dyr det er snakk om, du hadde hunden din i bånd og under kontroll, de hadde katten gående alene på utsiden (som forsåvidt er helt normalt for katter), men du kan ikke klandres for noe av det som skjedde, sånn jeg ser det...

 

jeg ville uansett ha snakket rolig og fornuftig med naboen, forklart hva som skjedde, uten å kjefte, og spørre hva dere kan gjøre for å unngå samme situasjon igjen... hemmeligheten for å unngå bitre nabokrangler er i hvert fall å aldri la situasjoner som denne utvikle seg til en krangel...

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Ja du sier noe der, rakk ikke å se om han ble noe skadet, men regner med at det eneste de sier er at hunden min er såpass stor osv.. skylder på det. Har vær tilfeller hvor hun ba meg gå inn igjen fordi hun ikke fikk katten inn, og jeg har vært snill og gått inn med hunden og venta til hun har fått inn katten. men ikke alltid det passer heller. noen ganger må jo de jenke seg litt å.

 

HI

[Anonym bruker]

du går ut på natta med ei hagle å så skyter du den...

[Anonym bruker]

Hørtes ut som både hund og katt reagerte helt etter sine instinkter her. Det du kunne gjort (sier bevisst "kunne" ikke "burde", men kan jo være greit å være klar over til en annen gang) var å ta en svipp utenfor, så katten fikk en "fluktrute". (Husk: Katten kunne ikke vite at du ikke ville forfølge den helt opp, så det var naturlig at den ikke valgte å løpe oppver, en katt vil alltid søke "fritt lende" når den er truet). Fresing er alltid et tegn på at katten enten vil angripe eller rømme om du ikke kommer deg vekk. Den hadde selv foretrukket å rømme om du hadde gitt den muligheten til det, men nå fikk den altså ikke det. Derfor valgte den det som i dens øyne var "nestbeste alternativ", angrep.

 

Ellers er det nå slik at en katteeier, i motsetning til en hundeeier, ikke har ansvar for katten når den er på "felles område". Konsekvensen blir også at andre heller ikke står til ansvar (juridisk) for det en katt utsettes for av andre her, så lenge det ikke kan karakteriseres som "sadisme" eller "dyremishandling". Og grensene her ligger høyere enn en del katteeiere (er selv katteier) tror.

 

Å ta saken til styret blir tull, for begge parter. Som sagt er katteeieren ansvarsfri, og du er også selv uten ansvar for det hunden gjorde (dette var bare en naturlig reaksjon fra hunden og du hadde jo absolutt grunn for å gå der du gikk, det var ikke bare for å provosere). Kommer styret evt til noe annet, er det styret som er ute på vrøvletur, dette har vært behandlet i rettsapparatet mange ganger....

 

Her er det bare for begge parter å pleie sine sårede kjæledyr etter beste evne og fortsette å være venner. At dyra blir mer hva vi vanligvis forbinder med "som hund og katt" framover er en sak for seg. En sak begge eierne (og hunden/katten!) bare må leve med. Helt naturlige reaksjoner fra begge dyra. Videre vennskap/toleranse/fiendskap skal du overlate til dem. Du kan kanskje "tukte" en hund til å gjøre hva du vil, men du kan aldri "tukte" en katt til det. Den gjør uansett hva den selv vil. Husk: Man EIER en hund, men man SAMEKSISTERER MED en katt. .

[Anonym bruker]

Ja og det pleier jeg å gjøre også når jeg går hjemmen i fra, men når jeg kommer fra bilen, og skal opp til min dør for å komme inn, jeg står og bråker med vilje for å få katten vekk, mens ungen henger over armen, bagen på skulderen og bikkja som ivrig skal opp etter katten, da klarer man ikke lenge da, jeg ble vel mer eller mindre forbanna over at jeg alltid må vike for det dyret der, den står der rett som det er og skyter rygg om jeg har med hunden eller ikke.

 

Dessuten betaler jeg for å bo her jeg også, skal ikke være nødvendig at jeg alltid må se om den katta er ute, håper dyret har lært at når den hunden kommer, da bør han skygge banen.

 

 

[Anonym bruker]

Høres jo så fint og flott ut når du sier at man sameksisterer med en katt, bare så synd at vi som absolutt IKKE vil ha katt, må sameksistere med naboenes katter. Fem av naboene tett på som har katt her, og ikke moro verken når de driter i hagen eller kommer inn i huset. Flere av oss som ikke kan ha verandadøren åpen pga innpåslitne katter, kommer en av disse pelsdyra inn her, får gttungen astmaanfall.

 

Nei, takke meg til hunder og hundeeiere. De har ihvertfall kontroll på dyra sine.

[Anonym bruker]

Siden en katt anses som et VILT dyr, må du SAMEKSISTERE med dyret på samme måte som du må sameksistere med ekorn, spurv, due etc. Man har full rett til å beskytte seg mot dem alle, men man har ikke rett til å gå til (skadelig eller smertende) angrep på dem. Det er derfor en eier heller ikke har rett til å "klage på dyrets vegne" (utenom på egen eiendom) utover hva enhver som ser dyremishandling kan etter dyrevernsloven.

 

Men jeg KAN forstå frustrasjonen....