blir så lei.....

[Anonym bruker]

...av å aldri se andre voksne mennesker og ha "voksne" samtaler som ikke dreier seg om barn og baby.

Har to barn på 8 og nesten 2 mnd. Var sykmeldt store deler av svangerskapet og gledet meg så til lille kom for da kunne jeg være litt sosial igjen, men den gang ei:(

Ikke misforstå, jeg elsker å være sammen med barna mine, men noen ganger trenger man litt voksen input også.

Er nesten misunnelig på sambo som kan gå på jobb og treffe andre mennesker hver dag. Har nesten ikke truffet andre enn familie siden fødselen og kjenner at det begynner å tære på humøret. De fleste er så opptatt med jobb i ukedagene og når helgen kommer er det fest eller familietid for dem som har det. Jeg må legge meg tidlig for å fungere for barna mine og dermed begrenser det seg veldig. Samt at sambo mener at ikke jeg kan dra fra minsten for en kveld enda. Tror det bunner i hans redsel for å være alene med barna. Blir så lei meg når jeg vinker hadet til han fordi han skal på fest, skulle så ønske at det var meg - ikke for alkoholen sin del, men å treffe så mange mennesker på en gang.

Huff, det var dagens utblåsning. Nå skal jeg legge minsten og kose meg litt alene med eldste:)

[Mor&barn]

Hadde mannen nektet meg og dra på fest så skulle da fader ikke han dratt heller.

 

Det skulle da bare mangle..

 

Men uansett er det sikkert mange fler som trnger venninner.

 

Ser stadig innlegg her inne om at folk er ensomme osv. Fortell hvor du bor, så er det sikkert noen likesinnede

[Anonym bruker]

Det er vel naturlig at samtalen går mest om det står en nærmest, baby og barn i en slik situasjon. Men går den BARE om det blir man i lengden mentalt "redusert".

 

Forstår forsåvidt fars reaksjon. Men hadde ikke vært naturlig at du hadde et "jentelag" hvor han ikke var velkommen (kan ikke du dra ut, må du invitere andre hjem, vet du)? Og hvor dagens tema IKKE var barn og baby, men helt andre og "voksne" ting (så de inviterte bør velges med omhu...). Far har ingen ting i et slikt lag å gjøre, bortsett fra å hilse på de inviterte. Hans oppgave er å ta HOVEDansvaret for barnet da. (Men han har deg som "back-up" om det skulle være nødvendig.) I tillegg har han (kanskje) en oppgave å gjøre på kjøkkenet... Og han har sikkert annet å sysselsette seg med - som ikke interesserer deg!

[Anonym bruker]

Gubben må faktisk bare skjerpe seg... Har man barn så har man barn. Hvis barnet tar flaske så må han da klare å være alene med det! Vi har to barn på under to år og gubben klarer fint både det praktiske og "ansvaret" uten problemer. Men lurer litt da, hvor i landet du bor... Jeg er selv ganske ensom fordi jeg har flyttet til gubbens hjemtrakter og ikke helt kommet inn i miljøet her.. Det er tungt og jeg trenger fler venner..