Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #1 Skrevet 23. mai 2009 Jeg er gravid med en "mann" som ikke ønsker ansvar for barnet. Han sier han kan hjelpe til når det trengs, men han ønsker ikke å bli offentlig pappa for babyen. Jeg har likevel lyst til å ha kontakt med moren hans og la henne oppleve barnebarnet sitt. Er dette urimelig av meg? Jeg har funnet ut at hun er lege og jeg kunne tenke meg å snakke med henne om dette.
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #2 Skrevet 23. mai 2009 Hvis du involverer moren hans, blir han jo involvert til en viss grad likevel. Dette er noe du må ta opp med barnefaren. Om det er noen mulighet for det. Hvis ikke han vil det burde du det ikke heller.
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #3 Skrevet 23. mai 2009 Han kommer til å være involvert uansett, men problemet er at han ikke ønsker at noen skal vite at han er faren, virker det som. Jeg vet ikke om det egentlig er det han mener. Han tør ikke ha noe ansvar. Men jeg syns det er grusomt å utelate moren hans og bestemoren til baby fordi han ikke er voksen nok til å ta ansvar.
Wiingla Skrevet 23. mai 2009 #4 Skrevet 23. mai 2009 Du har et dilemma der:( Hvis moren skal bli kjent med barnet vil jo noen forstå at noen av hennes barn er far til barnet. Men selvfølgelig, er jo ikke hyggelig å tenke at man skal holde besteforeldre ute av bilde. Jeg vet jo ikke noe om situasjonen deres egentlig. Har dere vært sammen lenge, eller bare ble det sånn? Jeg ville tatt en prat med barnefaren, hørt hva han egentlig mente og ville. Om ikke barnet skulle få lov til bli kjent med besteforelrene sine? Kanskje dere kan finne en løsning. Jeg ville pratet med han fre jeg tok en prat med moren.
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #5 Skrevet 23. mai 2009 du skal utelukket tenke på hva som er best for barnet! om pappan går i spinn får så være, men barnet trenger besteforeldrene også er jo en mikroskopisk sjanse for at bf endrer mening når barnet er født? uansett så kommer barnet til å spørre en dag, hva skal du si da?
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #6 Skrevet 23. mai 2009 Hei:) Nå har jeg ikke lest andre svar du har fått, men snakker av erfaingen min her. Jeg kan si utfra 8 års erfaring med far som ikke ville bli far(og ikke har kontakt med barnet), at det å ha kontakt med farmor er helt uvurderlig for barnet det gjelder:) Far står som far på papiret, og må betale bidrag. Det er stort sett det han gjør som "far". Farmor er jevnlig på helgebesøk hos oss. De bor et godt stykke unna oss, som du forstår. Du er IKKE urimelig på barnets vegne;) Du skal tenke mindre på "far" og mer på barnets behov her:)
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #7 Skrevet 23. mai 2009 Tusen takk for synspunkt. Poenget er jo nettopp det at jeg ønsker at baby og bestemor skal ha kontakt for babyen og bestemorens skyld. Jeg mister jo ingenting av at de ikke har kontakt, men jeg føler det blir trist om det skal være sånn da jeg hadde dårlig kontakt med min far da jeg var liten, men veldig god kontakt med hans foreldre. Lurer bare på hvordan jeg skal gå frem. Jeg har mest lyst til å snakke med henne uten å si det til barnefaren. Jeg trenger noen å snakke med og siden hun er lege så har hun vel taushetsplikt?
Gjest Skrevet 23. mai 2009 #8 Skrevet 23. mai 2009 Hei. Du må være forberedt på at farmor kanskje ikke ønsker å være farmor heller. Men fint at du ønsker å gi henne muligheten! Og nei, taushetsløftet hun er bundet av gjelder hennes pasienter...
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #9 Skrevet 23. mai 2009 Ring henne:) Hun har ikke taushetsplikt annen enn hva vi har, som privatperson, skjønner du. Men hun kan nok å ta hensyn til hvem hun sier hva til:) Du trenger IKKE barnefars "godkjennelse" til å kontakte henne:) Hva i all verden har han med hvem du prater med? Han kan ikke vente at du skal helt holde kjeft om hvem som er far til barnet ditt. Det er hans problem og ikke ditt. Ikke i hele tatt. Hvorfor skal du være så "snill" med ham at han ikke blir nevnt som far? Skylder du ham MYE av et eller annet? Jeg har ikke barnefars godkjennelse her, har aldri spurt ham;) Og føler heller ingen behov for å ha hans godkjennelse i noe som helst. HAN skylder MEG og BARNET mye, men vi skylder ham ingenting;)
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #10 Skrevet 23. mai 2009 For å forberede deg litt på eventualitetene: Det kan være at denne farmoren også føler at hun blir satt i et dilemma, siden hun må være farmor i "skjul" så lenge sønnen hennes ikke vil stå for farskapet offentlig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå