Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #1 Skrevet 23. mai 2009 Jeg er gravid,og har ei datter på seks fra ett tidligere forhold. Er bekymra for hvordan hun tar det når dette barnet skal være hos meg hele tiden,mens hun må til pappa. Om hun føler seg mindre elsket av meg fordi hun ikke kan være hos meg hele tiden... Noen med erfaringer?????
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #3 Skrevet 23. mai 2009 Jeg var nok mere sår for den som ikke skulle til pappaen,men det var helt ubgrunnet.Innen den tid var barna fra tidligere blitt så stor at det ikke kom så tydelig frem og pappaen til minste barnet hadde etterhvert kontakt Du får legge det frem så positivt så mulig,at "pappa savner deg og synes det er så kjekt å se deg ,noe i den dur.. Blir også letter så lenge du også er positiv til det,og at du feks ikke ser ut som du er lei deg eller noe.Barn snapper fort opp dårlig samvittighet og sånn. Lykke til;0)
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #4 Skrevet 23. mai 2009 går sikkert bra,men man tenker mye,og ser for seg ting. Hun hadde det tøft når jeg og bf gikk fra hverandre for tre og halvt år sia,og den dårlige samvittigheten er der vettu. Hvor gamle var barnet/barna fra tidligere når du/dere fikk barn med ny mann da?
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #5 Skrevet 23. mai 2009 Er/var i akkurat samme situasjon. Min erfaring er at den eldste synes det er deilig med en stille "frihelg" hos pappa av og til. Han elsker lillebror men det er godt å få all oppmerksomhet innimellom. Når han er hos meg forsøker jeg å få en liten "mamma-og-storebror-stund" av og til, der bare han er i fokus. Men det viktigste er at begge ungene blir likebehandlet, at de deler på besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. At ikke den lille fullstendig overskygger når det gjelder oppmerksomhet osv. Så blir alt helt naturlig. Det har gått utrolig godt her, i alle fall.
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #6 Skrevet 23. mai 2009 Liker hun ikke å være hos pappa'n, da? Kan si deg at det nok vil gå helt greit:) Jeg har 2 med samme mann, men kun eldste er hos far av og til. Yngste er ikke så liten(8 år), men far "får ikke til å passe inn samværet", spør ikke meg om hvorfor.....(tror madammen der har problemer med at det er 2 barn og ikke 0 barn;)) Men det jeg ser, er at det er ikke et problem i hele tatt for barna:)
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #8 Skrevet 23. mai 2009 Godt å høre at det har gått bra. Hun hadde store problemer med samværet og bruddet de to første årene,men det siste halve året har ting gått mye bedre for hu. Hun har ett godt forhold til samboeren min og,er blid og fornøyd og typisk enebarn hehe. Men det skremmer meg veldig hvordan det blir,ikke sikkert hun reagerer negativt i det hele tatt men. Har ikke fortalt hu om det da jeg bare er ca 5 uker på vei. Det hadde bare vært helt deilig om hun blir glad når jeg forteller det
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2009 #9 Skrevet 23. mai 2009 Min manns datter fra tidligere forhold ble storesøster da hun var 5 (da fikk vi barn). Hun har aldri hatt problemer med å ikke bo her hele tiden, hun er jo glad i moren sin og syns det er godt å være der også. For oss har det aldri vært et problem, men vi har heller ikke hatt dårlig samvittighet for det. Hun har TO foreldre som bor hver for seg og ønsker å være begge plasser, ikke bare hos oss eller moren.
b10na&lillegull Skrevet 23. mai 2009 #10 Skrevet 23. mai 2009 Jeg fikk en søster da jeg var 5 (ikke samme far), jeg brydde meg ikke om at hun fikk være hos mamma hele tiden, men at pappaen min ikke var sammen med oss. Syns veldig synd på pappa som bodde alene og ville heller til han for å holde han med selskap.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå