Jeg gir opp...orker ikke mer....

[Anonym bruker]

Det begynte med at han endret seg, ikke ville prate med meg, ikke ville gjøre noe sammen med meg.Så sier han at han vil flytte, pakker sakene og drar. Kommer tilbake etter 3 dager, vil prøve igjen. 1,5 uke senere flytter han bare igjen,uten å ha forsøkt i det hele tatt. Jeg oppdager at han har vært på nettet i hele denne tiden (vi hadde avtalt at dette skulle vi ikke gjøre). Han har vært borte i 2 uker, så kommer han tilbake og sier vi kan prøve igjen.....nå er han igjen i "tenkeboksen" som han sier, og det pga en tekstmld jeg fikk av en kollega av ham i går kveld med sp.mål om jeg var ute på byen. Han ble forbannet på meg fordi kollegaen hans hadde tatt kontakt med meg og spurte hvordan jeg hadde det etter alt dette. Jeg har den reneste samvittigheten, er skikkelig fortvilet og har hele tiden ville forsøke å få det til å fungere, det vet han fryktelig godt. Vet han ikke har vært utro med noen. Men nå gidder jeg ikke kjempe mer, har ikke krefter til mer. For jeg må jo kunne prate med folk, må jo kunne leve jeg også, må jo kunne få en tekstmld uten at helvete bryter løs. Jeg har et sug i magen og jeg angrer...men hva angrer jeg på, at jeg pratet med kollegaen hans....at kollegaen hans sendte meg tekstmelding, at jeg var så dum å ga bort mobilnr mitt til en som viste at han brydde seg om meg. For jeg er alene i en by der jeg ikke kjenner så mange, og det vet denne kollegaen. Dette tapper meg for krefter. Godt å få sagt det til noen!

[Anonym bruker]

kvitt deg med han, bli ferdig med han og kom deg videre!

[Anonym bruker]

Kutt ut denne idioten og kom deg videre. For guds skyld. Hjelper ikke om du tror at du elsker ham. Det må faktsik flere ting til også, og mest sannsynlig kommer du ikke til å få det bra men en som ham. Løp, eller la ham løpe og lås døra bak ham.

[Anonym bruker]

Jeg vet, jeg behøver å få opp øynene.Og jeg er for svak til å klare å kutte han ut, det har jo den siste tiden vist... Jeg er glad for alle tilbakemeldinger, glad for at noen setter meg på plass, glad for forståelse, glad for råd..... For jeg vet alt det dere sier er sant...men så er det så fryktelig vanskelig å virkelig klare å ta det siste steget ut....

[Anonym bruker]

Skjønner at det er vanskelig, for man vet hva man har, men ikke hva man får... Men det er noe mye bedre for deg der ute. Og nå har du låst deg slik at du ikke har mulighet til å oppdage det.

 

Tenk så kjekt du kan ha det i sommer og, med å få nye venner og nye bekjentskap, i stedet for å bare nøye deg med èn surpomp som ikke synes noe om at du har kontakt med andre.

 

Du har jo allerede funnet en venn som kan støtte deg gjennom dette, så sørg for at han inviterer deg med ut blant folk, og se frem til en sommer med glade grillfester og utepils!!

 

Lykke til )

[Anonym bruker]

Jojo skal si dere er hjelpsomme.

 

Hun elsker tydeligvis mannen sin, hvis ikke hadde hun gitt han opp for lenge siden med den oppførselen.

 

Han elsker og klarer seg ikke uten henne, dette er tydelig for hvis ikke hadde han aldri kommet tilbake hver eneste gang.

 

Jeg tror han er usikker på om du fortsatt elsker han. Min samboer hadde eksakt samme oppførsel som din pga vi hadde lite sex, jeg hadde fått en mannelig sjef så han klarte i sitt hodet da og tro at jeg ikke ville ha han lenger. Vi brukte lang tid på å snakke sammen og jeg brtrygget han om at det kun var han jeg ville ha. Til slutt så roet han seg ned og alt er bra.

 

Jeg syns det er bortkastet for begge av dere og gå i fra hverandre når dere helt innlysende har sterke følelser for hverandre enda.

Kommunikasjon kommunikasjon ! Viktigste i et forhold, snakk ut om hva som er galt og få en løsning på det.

 

Klem. Ikke gi opp

[Anonym bruker]

Han høres ut som han bare er opptatt av seg selv og sine følelser, - den type mann som ødelegger kvinner.

Kom deg vekk!

Det finnes faktisk skikkelige mannfolk der ute.

Lykke til