Hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

Jeg har vært hjemme med ungen min siden hun ble født, hun er nå 19 måneder, og jeg er såå lei av å bare være hjemmeværende.

Jeg har lyst til å begynne å studere og komme meg videre i livet, ikke bare sitte hjemme...

 

Hadde planer om å begynne med noe nettstudier, men jeg har aldri fri, så kan bare glemme det. Er sammen med en mann som så vidt kan ta ungen sin en time innimmelom så jeg får slappe litt av.

 

Vi bor i utlandet for tiden. Jeg trives ikke i dette landet, og vil ikke bo her.

Men føler at jeg ikke har noe valg... Han jeg er sammen med vil ikke flytte til norge, selv om det hadde vært lettere for meg.

Han kan flytende norsk, men jeg snakker ikke det språket som de snakker her vi bor. Han sier at han ikke kommer til å få seg jobb og blabla.

 

Jeg føler meg ikke som moren til ungen min, men mer som en barnevakt... Føler at han jeg er sammen med bare er sammen med meg så han skal ha noen til å passe på ungen. Så lenge han får tilfredstilt sine ønsker og behov, så bryr han seg ikke.

 

Jeg og datteren vår var nettopp en liten tur på ferie i tre uker, kom hjem for en uke siden.

Allerede denne helgen så skal han ut og feste.

Han har hatt tre helger uten oss, og med en gang vi kommer hjem skal han ut.

Jeg er så lei av å bare sitte hjemme, og aldri ha et liv.

 

Til høsten så vurderer jeg å bare flytte til norge og begynne på skole der. Jeg vil videre i livet mitt, er 22 år og vil ikke sitte hjemme mer.

 

Han jeg er sammen med vil ikke at ungen skal flytte med meg, men han sier han ikke har råd til å ha ungen vår hos dagmamma eller i barnehage. Her er det ingen offentlige barnehager, kun private, og det er visstnok dyrt. Derfor føler jeg meg enda mer som en barnevakt, siden han ikke har råd til å ha henne noen andre steder.

 

Jeg skulle gjerne tatt med jenta mi og flyttet, men han sier at han aldri kommer til å la meg gjøre det. så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Slik jeg har det nå så sitter jeg bare hjemme og depper. Har ingen venner eller nettverk her, er kun med barnet 24 timer i døgnet.

 

Om jeg flytter til norge til høsten, blir det da uten ungen. Og jeg vet ikke om jeg hadde orket å ikke få se henne...

 

Hva ville du gjort i min situasjon?

 

Takk for at du gadd å lese, og håper på seriøse svar og ikke bare drittslenging.

[Gjest]

Ta barnet ditt og flytt hjem til Norge. Jeg antar at både du og barnet er norske statsborgere siden du skriver at dere har flyttet til utlandet for en periode. Med mindre du oppholder deg i Iran eller andre ekstremstater vil det norske konsulatet kunne være behjelpelige...

 

 

[Gjest]

I tillegg vil jeg råde deg til å kutte ut barnefaren. Høres ikke ut som om han er verdt å samle på. Bryr seg visst ikke om andre enn seg selv slik jeg tolker innlegget ditt....

[Anonym bruker]

Dytter denne opp igjen...

[Anonym bruker]

Flytt hjem til norge og ta kontakt med familievernkontoret eller hva det nå heter. Ring komunen i den byen du flytter til å hør hvordan de kan hjelpe. Hva med å flytte hjem til foreldrene dine en stund eller leie en leilighet i nærheten?

[Anonym bruker]

Sålenge barnet har norsk statsborgerskap, kan han ikke nekte deg å ta med barnet hjem til Norge. Da må han i tilfellet diske opp med en rettssak, men det har han vel neppe råd til.

Jeg ville uten tvil forlatt denne mannen og dratt hjem med datteren min. Ikke et sekund i tvil.

[Anonym bruker]

I og med at du ikke selv klarer å skaffe deg det du har rett på (som for eksempel fritid) må du få noen til å hjemlpe deg. Ring ambasaden eller kommunen når du kommer hjem å be om hjelp. Du virker veldig viljeløs og svak så du bør nok jobbe med å få litt ryggrad. De fleste hadde nok ikke frivillig havnet eller godtatt den situasjonen du er i nå. Dette må du ta tak i hvis det skal bli noe forandring.

 

Lykke til!