Når begynte deres barn å leke ute alene?

[Trollemor og snuppa!]

...

[Trollemor og snuppa!]

Hmm.. er det ingen unger som leker ute alene her?

 

Jenta mi er snart fire år.. Sender henne ut med venner, men er litt stressa for at det skal skje noe. Ikke noe biltrafikk her vi bor og det er rimelig trygge omgivelser.. Men, lell.. Er så redd for at noen skal være slemme mot henne eller kidnappe henne! Da hadde det klikket for meg!

:oP På en annen side må man jo slippe dem litt etter hvert, men når er det passe å la dem begynne å la dem leke ute alene?

 

Titter jo etter henne innimellom da...

[Gjest]

Rett utenfor huset har de ikke vært så gamle siden vi bor trygt og avskjermet til, så rundt 1,5-2 år når jeg har sett dem fra vinduet/hørt stemmen hele tiden. Uten tilsyn utenfor fra rundt 3-4 år, og bort på lekeplassen, som er utenfor syns og hørevidde, fra de er 5,5-6 år gamle.

[Anonym bruker]

frøkna er akurat blitt 5, hun er ute i hagen alene, og bort på lekeplassen men da har jeg vinduet åpent sånn at jeg kan høre henne. (Nå som bladene har kommet ser jeg ikke lekeplassen ) hun trenger ikke gå på veien for å komme dit.

 

Men jeg må tenke veldig på hva jeg gjorde selv som 5 åring ute i gata. Hvor flinke vi var til og hjelpe hverandre osv, ellers hadde jeg ikke klart å sende henne ut i " verden " . ååå lille jenta begynner å bli stor ....

[Anonym bruker]

Begge mine har vært rundt 2,5 år når de begynnte å være ute alene i gata. Men til å begynne med satt jeg i vinduet og fulgte med.

Vi bor ned i en dumpe slik at de må opp en bakke for å komme opp på bilveien. Man ser lekeplassen og hele området fra vunduene i stua og kjøkken. Det er en felles avtale blandt oss foreldra i gaten at vi alle ser etter hverandres barn hvis man er ute og ellers at man titter ofte ut av vinduet. Det er endel unger her i gata.

Dette har fungert veldig bra de 11 årene vi har bodd her. De har altid hatt noen grenser de må følge og det har aldri vært noe problem untatt 1 gang når eldstemann forsvant, men vi fant han ganske kjapt i skogen ved siden av, han hadde fulgt etter store gutta og de passet godt på han.

[Anonym bruker]

eldstemann var 1 år og noen mnd da han lekte alene på hverandaen som er helt innegjerdet. Vi har store vinduer ut så jeg så han jo hele tiden, men han trodde han var alene. Nå er han to år og leker i sandkassa alene, men jeg ser han fra kjøkkenet og jeg er bare på kjøkkenet når han er ute alene. Vi bor på landet så ingen biler her og ellers et trygt sted. Han er aldri alene i sandkassa mer enn 15 min mens jeg rydder kjøkkenet før jeg går ut til han, syntes det er koslig å være sammen med han og ellers ute selv. Jeg styrer ofte med hagen mens han storkoser seg med sitt eller hjelper så godt han kan.

[Anonym bruker]

Vært alene ute fra 2 år. Vi bor i byggefelt i utkanten av by. Ikke noe gjennomgangstrafikk her og mange andre barn. Vi fulgte med i vindudet den sommeren hun var 2 år og måtte se henne hele tiden. Litt mindre da hun var 3 år og da hun ble 4 år kunne hun være "borte" i en time eller to. Nå (5 år) ser vi nesten ikke snurten av henne etter at vi har spist middag. Må ut og "lete" etter henne når det er leggetid. Går fra nabo til nabo for å se hvor sykkelen ligger :-) Mye morsommere og leke med de andre enn å være sammen med mamma og pappa gitt!! Hun har siden hun begynte å være ute hatt sine begrensninger om hvor langt hun får gå. Overholder dette, og vi føler oss trygge på henne.