"Prøve alt" før man går

[Anonym bruker]

Leser her inne om mange som sier de har prøvd alt før de velger å gå fra partneren sin. Og mange som får råd om at man må prøve alt før man gir opp forholdet.

Det jeg lurer litt på er hvordan kan man prøve alt, hvordan får man det til dersom følelser er borte og man ikke har noe ønske om å fortsette sammen? Hvordan skal man klare å bli intim med noen, når man egentlig ikke vil bli tatt på av den personen?

[Anonym bruker]

Da sjekker man om dette skyldes bakenforliggende årsaker...

 

Har den andre sagt eller gjort noe som får følelser til å slukne? Har man for lite tid sammen? For mye tid? Hva får man ut av tiden man bruker sammen? Hvorfor falt man for hverandre i første omgang? Er det noe igjen av det som kan bygges videre på?

 

Sånn for eksempel... ;-)

[Anonym bruker]

Helt enig med deg over. Er jo klart man kan bomme, men har man vært med samboeren i 5-10 eller 15 år så må ingen fortelle meg at en ikke lenger passer sammen eller har mistet følelsene for hverandre. Jeg tror man har GLEMT følelsene, ikke mistet. Har man holdt ut så lenge så er det et kjempe bra fundament i forholdet. Folk gir altfor lett opp.

 

Men sier den ene helt klart og tydelig i fra at man ikke vil fortsette mer så går det jo ikke. Men da ligger det nok noe annet bak, at man tror man er forelsket i andre, barnet har tatt og sugd opp all tid og kjærlighet. Utroskap.

 

Men alt kan repereres!

[Anonym bruker]

Til deg som sier at alt kan repareres. Du gir håp, men fortsatt er jeg i villrede. I vårt tilfelle har vi ikke vært sammen i 10-15 år, men bare to. Forelskelsen kan villede mange, og kanskje burde man vente til den er gått over før man planlegger barn osv..., men noen ganger lar man seg rive med. Hva gjør man da når forelskelsen er borte, og man finner ut at man ikke har slike sterke føleler for partneren som man burde for å bygge et solid forhold. Det er ikke andre involvert, man finner bare ut at man ikke passer sammen. Kan det også repareres? I så fall hvordan?

 

HI

[Anonym bruker]

Hi

 

var en grunn til at jeg skrev fra 5 år og opp.

 

Som du sier, en forelskelse kan forårsake falske forhåpninger helt klart. Ofte så er det omstendighetene, tilværelsen og settingen der og da som gjør at man blir eller føler man er forelsket og ikke ren kjærlighet.

 

Så ikke vær redd, ingen vil dømme deg om du ikke får det til å fungere lenger. Starten i alle forhold er jo for å finne ut om man faktisk har noe å gå på etter forelselsen forsvinner og den daglige hverdagen smeller over en.

 

Du lurer på hvordan du kan redde dette, jeg vet ikke. Som jeg forklarte så var det utgangspunkt i noen som engang og egentlig elsker hverandre. For de har et godt fundament når man har vært sammen så lenge.

 

Men du må jo snakke med han, hva har forandret seg, finne ut hvorfor det ble sånn som dette. Hva mangler? Er det noe man kan gjøre annerledes eller bedre for å få det til å fungere igjen.

 

Håper dette hjelper noe HI.