Gjør hun det med vilje mon tro?

[freebird]

Jeg blir stadig forundret og opprørt over moren til mine stebarn. Hun har gjort mye rart opp igjennom årene kan man si... Nå nylig har mannen min satt hardt mot hardt, han har gjort det klart for henne at han ikke lenger vil godta hennes tåpeligheter. Dette opprører henne naturligvis, hun er vant til at hver gang mannen min er uenig med henne så blir hun sint og de prater ikke sammen på en stund, så later de begge som om det aldri har skjedd og forsøker å være hyggelige. Helt til mannen min igjen blir uenig med henne... Dette har gått i store og små bølgedaler i 9 år nå og vi har gått kraftig lei. Mannen min har tatt en grundig gjennomgang med seg selv og funnet ut at nok er nok, barna er såpass store nå at han ikke trenger å danse etter hennes pipe, og dette har mor fått høre. Hun har nok også skjønt at han mener alvor, det har gått lang tid og hun har forsøkt å gå inn i det samme "nå-later-vi-som-ingenting-og-er-hyggelige" mønsteret uten å lykkes.

 

I dag(torsdag) skulle det ene stebarnet leveres hos mor for langhelgen, mot mors vilje. Det er hennes helg men hun skulle på papiret ikke ta barnet før på fredag. Far skal reise bort og har i tillegg tatt barna fra en torsdag et par langhelger siden, så det var bare rett og rimelig at mor tok over denne torsdagen. Hun godtok til slutt med kommentaren "Ja, jeg tar barnet på torsdag som du krever." Vel, mannen min fikk på torsdagen en tekstmelding med "Nå er vi hjemme, barnet kan leveres når som helst fra nå og fremover." Vi pakket bilen osv, det tok vel en halv time før vi var hos moren. Vi fulgte barnet omtrent til døra i blokka der mor bor, sa farvel til barnet og dro videre. Ca 20 minutter etter dette igjen ringte barnet til faren og sa med trist stemme "Mamma kom hjem først nå hun, pappa. Neste gang må du sjekke om hun er hjemme før dere drar!" Barnet hadde da sittet utenfor døren uten mobilen og måtte vente i uvisshet om hvor mor var og uten å kunne få kontakt med noen. Moren har gitt barnet beskjed om å ringe far for å fortelle dette og legger skylden på ham. (far ga da barnet klar beskjed om at mor hadde sagt at hun var hjemme, så det hele var mors feil, det er slutt på å skåne barna fra morens krumspring)

 

Jeg tenker bare, gjør hun virkelig dette med vilje?!?! Er hun villig til å utsette sitt eget barn for en sånn angst bare for å forsøke å sverte far og stemple ham som uansvarlig?! Han har jo tekstmeldingen fra henne, så hun kan jo ikke akkurat late som om hun har gitt beskjed om noe annet enn at hun var hjemme og alt var ok.

 

Mor og far skal endelig snart møtes hos familievern kontoret etter mange år med motarbeiding fra mor. Det skal jammen bli spennende å se om hun tar opp ting som dette her for å "bevise" hvor dårlig far han er. Vi får se hvor langt hun kommer med det...