Et rop om hjelp..gravid, ensom og redd!

[mamita76]

Hei..

 

Regner med at dette innlegget drukner i megden, men om ett eneste menneske svarer meg så er jeg kjempetakknemlig.

 

Jeg er 33 år og gravid med mitt første barn.

Og jeg ønsker så inderlig gjerne å bli kjent med noen i Tønsberg-området. Hvor som helst i landet egentlig, men savner så noen å gå på kafé, loppemarked, ha besøk av og dra på besøk til.

 

Det finnes sikkert mange barselgrupper o.l jeg kunhne hengt meg på, men det er bare det at jeg føler meg så annerledes. Føler at alle andre vordende mødre er så perfekte. Alle jeg kjenner lever så "vellykkede" liv.

 

Samboer og jeg en kjellerleilighet, selv er jeg tidsbegrenset ufør pga angst og spiseforstyrrelser. Jeg sliter veldig med å slippe mennesker innpå meg. Utad er jeg veldig sosial, det er vanskelig å se at jeg sliter så mye som jeg gjør. Men å være sammen med andre mennesker er en stor, stor utfordring for meg.

 

Nå er jeg gravid og jeg vil gjerne endre livet mitt. Jeg drømmer om å møte en jente, gjerne flere, i samme situasjon.

 

Kanskje du også savner noen å dra på kafé med..?

 

Dette er et stort skritt for meg.

 

Jeg strekker ut en kontakssøkende hånd. Er det noen der ute som vil bli kjent med meg..?

 

 

[☠Diamanda Galas☠]

hei;-)

 

jeg bor litt for langt unna til å kunne møtes, men ville bare svare likevel.

det er nok mange som kan virke perfekte, men jeg vil tro det er mange som har noe de sliter med, på den ene eller andre måten.jeg håper det å bli mor vil hjelpe deg videre i livet.jeg har hvertfall den erfaring at ting som har gitt meg angst tidligere, har bleknet etter at jeg ble mor...perspektivet endrer seg på en måte, selv om man kan bli engstelig av helt andre grunner etter at man har ansvar for et barn!

 

håper noen som bor nærmere deg svarer, og møter deg og deler erfaringer i svangerskapet!

 

lykke til videre, fra en ikke så "vellykket" men lykkelig mor til snart 2;-)

[Alle oss:)]

Hei:) Syns du er sterk, jeg, som tør å strekke ut hånda di på den måten! Mange i din situasjon som ikke tør å prøve å endre den.

 

Dessverre bor jeg ganske langt unna Tønsberg-området, langt oppe i Nord. Men håper at noen nærmere deg ser deg:)

 

Å være gravid er noe av det beste som finnes, og håper du klarer å nyte graviditeten:) Tror du ville trives på en barnimagen-gruppe, og tørre å stole på deg selv:) vi er alle annerledes enn andre, det er det som gjør oss så bra:) Håper du ikke identifiserer deg med spiseforstyrrelsen eller angsten, at du klarer å se at du er et menneske bak diagnosene! Et menneske med stor verdi for alle rundt deg:)

 

Lykke til med graviditeten:) jeg krysser fingrene for at du finner noen å dele deg med:)!

[ulvepus *venter nr.3*]

hei!

vet du, da jeg var gravid med nr 1, sleit jeg også med spiseforstyrrelser, men babyen hjalp meg til å komme over det!!

tenkte jeg skulle dele dette med deg! jeg var 43 kg og 170 høy, ikke store jenta for å si det slik....

når har du termin?

jeg bor ikke så veldig langt unna tbg. har termin til lørdag

klem

[Drømme Stress ned-mamma]

Hei. Eg e ikkje gravid, men meg og sambo prøve

 

Slite sjøl med angst for tia, så eg forstår akkurat ka du meine!!!! E redd for å fortelle folk at eg prøve i tilfelle dei ska komme med no "men du har jo angst", " e det så lurt nå da?" type respons... en blir veldig opphengt i ka andre tenke om en når en har angst...te tross for at eg egentlig bryr meg midt i rævva ka andre syns om meg! Så..det e hard å ikkje være segsjøl, og derfor bli så bevisst på ens eget liv og kordan en føre det.

 

Men, eg syns du har vært kjempeflink som skreiv innpå her!! Desverre bor eg langt vekke fra tønsberg!! (Haugesund)

 

*klem*

[Mammas lille venn heter Liam]

Hei kjære deg

 

Jeg må bare si at du er godt på vei allerede bare ved å henvende deg her inne. Ja, det kan være stor forskjell på innsiden og utsiden, men slik er det for veldig mange. Vi spiller alle ulike roller, avhengig av hvor vi er og hvem vi er sammen med. Dine diagnoser er en del av deg og en skal ikke se bort fra dem, men allikevel er det ikke de i seg selv som gjør deg til den du er. Vi er alle forskjellige, med hver våres "skavanker". Det er faktisk ingen som er perfekt, dog folk gjerne vil gi uttrykk for det. Det er nok en del av oss som burde klatre ned fra vår høye hest og møte virkeligheten i øynene.

 

Tror ikke du skal sammenligne deg med alle andre, men heller med deg selv og din egen utvikling. Og der har du jo alt startet, om ikke så mye, så er du igang. Det er bedre å ta små steg, enn å gape over for mye slik at du kanskje ikke orker eller tørr å møte hverdagen med andre.

 

Jeg har ikke selv de samme "problemene" som deg, men vi har da alle noe å ta tak i. Velger å si det på den måten. Ser mer på det som en utfordring enn et problem.

 

Jeg bor i Tønsberg, er gift og venter nå mitt barn nr. 4. Tilsammen blir dette vår 6. Har du lyst til å prates her på bim eller møtes en dag, kan vi gjerne det.

 

Utover det med mann og barn, så holder vi på å flytte noen kilometer mer sentralt (leier) og studerer sykepleie på 2 året.

 

Mange klemmer fra meg ;o)

[meg & to små vampyrer]

Hei, du!

 

Vi er en gjeng i Tønsberg som treffes hver 14. dag, kan du ikke henge deg på? Neste gang blir 1.juni. På peppes regner jeg med. Det kommer mer info inne på "Bim-treff" og Vestfold.

 

Hvor langt er du på vei?

 

Det er forresten ikke skummelt å møte oss, vi er stort sett snille og greie. Mange venter førstemann og et par av oss venter andre- og tredjemann.