SÅ JÆÆÆÆVLI LEI!!!

[i kvitt og svart for alltid <3]

Må bare få luftet ut mine sårt oppsparte hormoner her.

 

Jeg har holdt på med en fantastisk gutt i 3 måneder ca.

Vi er så godt som sammem, men han fester HELE tiden.

I går skulle han bare ut å ta en pils eller to, men endte opp på fylla som vanlig.

Han kom til meg klokken 02:30, men jeg orket ikke å slippe han inn.

Han endte da selvfølgelig opp på nach. (for man kan jo ikke gå hjem?!?? )

Nachet var hos min beste venninde, og hun vet at jeg ikke liker at han drikker så mye. Han sovnet der, og de har hatt det sååå døds kult inatt. Nå må jeg sitte å høre deres inside jokes å late som om jeg synes det er like stas som dem...

 

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er sur, mest fordi jeg ikke kan være med på morroa tror jeg.

Ikke det at jeg forventer at han skal sitte hjemme med meg hver kveld, men det må da gå an å si nei til en og annen random bytur mener nå jeg da.

 

Alt annet er supert med denne gutten, men jeg tror ikke jeg klarer å ha et forhold til noen som lever et sånt liv. (ingen dømming, jeg har selv vært der) me jeg vil ikke være den som sitter hjemme og venter liksom...

 

Er det egoistisk av meg?

Skal jeg bare bite det i meg, eller avslutte hele greia?

Meninger taes imot med TAKK

 

 

Huffa meg som jeg syter, jaja, godt å få ut litt frustrasjon uansett!!

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Det hadde ikke vært noe for meg. Du må nesten bare bestemme deg for om du kan akseptere det eller ikke. Det kommer sjelden noe godt ut av at man forsøker å forandre adferd som personen selv ikke ønsker endret...

 

Om dette er et tilbakelagt stadie i ditt liv er det kanskje bedre å se seg om etter noen som har kommet like langt?

[i kvitt og svart for alltid <3]

Du sier noe der, men samtidig så er "Good men hard to find" har jeg funnet ut... Føles ikke riktig å gi opp heller igrunn... men vil jo ikke tvinge han til noe han ikke er klar for heller da.

 

Hmmm...

[wirre;o)]

høres ut som om dere er på forskjellige stadier i livet, og han får jo i begge ender ;o)