Hva mener dere? Angående barnevakt, besteforelde og pappaen.

[GuttBonusJ+lillegullNov13]

Det har seg slik at jeg har funnet meg ny samboer som sønnen min kaller for pappa. Jeg og bf var sammen til gutten var ca8mnd. Han er nå 2år. Han har ikke vist noe intr ellerno, men da han dro i militæret i august, ringte moren og vi fant ut at di skulle få ha han 3hver helg. faren kom hjem igjen i november å siden har di ikke hatt han pg av alt for mye frem og tilbake. Nå vil han ha han da, å jeg sier nei til overnatting. Dessuten er det ikke bf som har gutten, men foreldrene. Bf bor hjemme. Men det jeg lurte på er det dumt av meg og for eks la di ha han hele lørdag? Jeg føler gutten blir "kastet" frem og tilbake, eller er det jeg som er egen? Han går i bhg 3 dager i uken, ellers er han hjemme hos meg. Om vi har barnevakt er det mine foreldre som har han. Både vi og gutten har veldig god og jevnlig kontakt med di.

 

Hva mener dere? Eks svigers var på besøk hos gutten forgje helg en times tid. Men bortsett fra det er det en stund siden han har sett dem. Men han tilpasser seg veldig fort da.. Er litt frustrert nå :S

[Gjest]

Høres ut som om BF er uansvarlig her, og jeg ville ikke latt det gå ut over farmor & farfar.

Dersom de er int. i å stille opp for barnebarnet villet jeg gjort mitt for å bidra til at de kunne få lov til det.

 

Iallefall om gutten tilpasser seg og har det bra der.

 

Evt kunne du jo prøvd å gå til megling (eller hva det heter) og få en avtale mellom deg og BF også. og vært tydelig på at dine avtaler med besteforeldrene evt. ikke skal ha noe med BF å gjøre???

 

Håper det ordner seg.

 

Lykke til

[tresøtesmå-torødogenblå]

Hvis han er hjemme hos deg alle andre dager enn tre dager i uken synes jeg du er litt egen, ja. Husk at dette er faren, uansett hvor uinteressert han er har vært. Og besteforeldre.

 

Det er vel sånn det er for barn som ikke har foreldre som bor sammen. De må ofre litt av stabiliteten i livet for å få ha fullgod kontakt med begge foreldrene.

[erteposen + 4]

Jeg hadde sett på det som en trygghet at han bodde hjemme med foreldrene, og involverte og trygge voksne kan et barn aldri få nok av i livet. Gutten er også 2 år gammel, og ikke en baby lenger. 3 hver helg er ikke mye, og en kan i det minste begynne tilvenning mot overnatting.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

vist besteforeldrene gjerne vil ha gutten hadde jeg latt de få det:)

 

har selv 2 barn som ikke har kontakt med sin far, men har nå begynt å fått kontakt med hans foreldre:)

selv om bf ikke vil ha de, så er jeg kjempe glad for at x-svigers bryr seg, å det er barna også!

 

familie er viktig:)

[*smula*]

Du må la besteforeldrene få være sammen med barnebarnet sitt. La de få ha han litt alene noen timer i statrten, også øker dere på etterhvert. Kanskje litt ofte treff i begynnelsen, så de blir ordentlig kjent.

Etterhvert kan de ha han på overnatting også, det kan være et godt avbrekk for dere også, få litt tid for dere selv.

[erteposen + 4]

Mine foreldre hadde en fostersønn som aldri har hatt kontakt med bio-far, men i tenåra kom han i kontakt med sin farmor og farfar som prioriterte og valgte han foran evnt. kontakt med sin egen sønn. De etablerte i den perioden han bodde hos mine foreldre et godt forhold, og alle de tre kom i barnedåpen til våre gutter. Moren hans er syk og det er ikke snakk om omsorgsvikt, men farmor og farfar er en utrolig god støtte for gutten. Om en klarer å "hoppe over teite bio-foreldre" og vi voksne klarer å samarbeide tror jeg besteforeldre kan være kjempe viktige.

[NormaJean]

jeg syns at hvis dere greier å etablere en bra avtale som har gode rutiner så burde du virkelig la sønnen din få lov til å være sammen med sine besteforeldre (og pappan)

Huff, mine foreldre hadde blitt knust hvis svigerbroren min ikke hadde latt dem treffe nevøen min. Heldigvis så har de godt forhold og han bruker mine foreldre like mye som barnevakt og avlastning som sine egne foreldre, om ikke mer.

[Fire småtroll]

Uff, dette er virkelig noe av det jeg er mest redd for når det gjelder sønnene mine, at de skal bli skilt fra en dame som nekter meg å være en tilstedeværende farmor for barnebarna mine...

 

Jeg skal gjøre mitt aller beste for å oppdra sønnene mine til ansvarsfulle og omsorgsfulle voksne, men jeg kan jo ikke stå til ansvar for deres handlinger når de blir voksne. Håper virkelig jeg kan få et godt forhold til kommende svigerdøtre så jeg kan få være farmor til barnebarna uansett hvordan forholdet mellom mammaen og pappaen er.

 

Jeg synes du skulle få la dem stille opp jeg, er temmelig vanlig at en 2-åring overnatter hos besteforeldrene med jevne mellomrom da...

[GuttBonusJ+lillegullNov13]

Merker inlegge ble litt feil.

 

Altså grunnen til at di ikke har hatt han etter bf kom hjem, er fordi han ikke for bestemt seg om di skal ha han eller ikke. Plutselig skal han på fest eller det passer ikke fordi han ville plutselig til Danmark. Å når det ble så frem og tilbake, klarte jeg ikke ha den avtalen lengre, da den ikke ble holdt. Jeg vil absolutt at gutten skal ha kontakt med besteforeldrene! di skal ikke lide fordi bf ikke for bestemt seg, så spm er egentlig om jeg kan plutselig la di ha han en hel dag, eller bør jeg være der sammen med di?

[GuttBonusJ+lillegullNov13]

Bf er ikke intr i å han han fast, for han vet ikke når det passer han. Grunnen til at jeg skrev at han er hos meg di dagene han ikke er i barnehagen var får å vise hvem som er den stor del av livet hans. Om bf ville hatt gutten skulle han såklart fått lov til det!

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Eg er på andre sida her, bror min har ein sønn og er ikkje sammen med mamman. Dei har klart å få til eit veldig bra opplegg, i starten var bror min hos han ein dag i uka også hadde me han ein heil dag på hytta, er ikkje så langt unna det som der bror min bor. Også hadde dei han på overnatting på hytta før han kom heim. Bror min bor også hos mamma og pappa enda og dei har vore med når dei har hatt han på hytta.

 

Nå er detta godt innarbeida og han har sønnen sin anna kvør helg og hvis det er planleggingsdagar i bhg fredag eller mandag så passar mamman på å sei i frå om det slik at han kan ha han litt lengre grunna lang reise veg. Det er einaste gongen me får sjå han og eg var litt i tvil med ein gong han blei født fordi det var så ukjent for oss, ingen andre i familien har helge barn. Barnet her var ikkje 2år når dei start med det og han blir nå 3år i oktober.

 

Og eg veit at mamma og pappa hadde ville hatt han om ikkje bror min ville, det sleit veldig på mamma å vita at ho var farmor uten å kunne møte barnebarnet sitt når ho ville slik som med meg og søstra mi sine ungar. Også var det uvissheten om korleis det kom til å gå seinare om bror min og mamman kom til å komma til enighet osv. Så det er ikkje bare bf det går utover hvis ein tenker litt lengere, ser at du gjerne vil at barnet ditt skal ha kontakt med farmor og farfar og eg syns du burde legge opp til at dei skal få ha han 3.kvør helg hvis dei vil det. Det kan virke litt som om du er litt egen fordi det er nokon der ute som gjerne vil bli kjent med barnebarnet sitt sjav om bf ikkje vil det.......

 

Evt søsken av bf vil også bli kjent med barnet og la det få leike med søskenbarna sine, hvis det er slik her.....