Skuffet og lei... 8 dager over i dag, med nr to...

[Ettervinterkommervår]

I dag er jeg altså 8 dager over termin... Er skummelt nærmt overtidsvurderingstimen på mandag, og begynner å mistet både håpet og troen på at noe kommer til å skje før da. Har hatt flere stunder med kraftige sammentrekninger og vondt nederst i magen, men ingenting hender. Har vært dårlig i magen i over en uke, er utrolig kvalm og føler meg ikke i form i det hele tatt. Mensmurringene har også blitt kraftigere, men det tyder visst ikke på noe.

 

Jeg er så lei av å gå og vente og liksom være "forberedt" hele tiden, det er som et antiklimaks - gruer meg jo til selve fødselen, men gleder meg til å bli ferdig og få lillebror i armene. Det er bare så slitsomt å kjenne alle forandringene men likevel kommer jeg aldri i gang. Håper hver kveld at "i natt er natten", men nei det er det jo selvsagt ikke. Har ingen tro på at fødselen kommer til å begynne på dagtid, så nå må jeg bare gå og vente på at det skal bli kveld igjen.

 

Nei huffameg, det tar alvorlig på humøret og kreftene dette her. Er nå konstant øm helt nederst i magen (ubehagelig øm), har murringer i rygg og mage og noen vonde sammentrekninger innimellom + en merkelig skarp smerte i lysken på begge sider (regner med det er baby som presser på en nerve). Er sliten og lei av dette nå!!

[Ooops I did it AGAIN]

Bruk tida på å slappe av, sove og samle krefter.. Ligg på sofaen og ta imot oppvarting fra resten av familien;)

 

Huff..nei, kan ikke sette meg inn i situasjonen din. Har enda 26 dager til termin, og er redd for å gå over tida. Ikke bare fordi en blir utålmodig, men man blir jo litt bekymret når ikke noe skjer.

 

Jeg hviler masse innimellom, med god samvittiget. Har gjort det meste i huset helt fram til nå, så jeg synes ikke så veldig synd på mannen min som må trå litt ekstra til nå

 

Håper det setter i gang av seg selv i dag eller i norra for deg da;)

Og lykke til:)

[sonatine]

Skjønner veldig godt hvordan du har det.

Jeg er 11 dager på overtid med nr. 3, og skal på overtidsvurdering i morgen hvis det ikke skjer noe før det.

Har også masse symptomer på at ting er nært forestående, men det har jeg hatt en stund.

Vi venter også på en gutt he he......

Storesøstera på 3 kom fem dager før tiden, mens storbroren måtte settes igang på overtid.

Håper vi slipper det og kommer i gang av oss selv.

[Ettervinterkommervår]

Ja det håper jeg virkelig :-) Kjenner at humøret er dårlig og kreftene på vei til å forsvinne... Kjedelig siden jeg egentlig har vært ganske pigg og fødeklar den siste tiden! Slapper av og gjør stort sett ingenting, men kjenner at tankekjøret er slitsomt. Vi holder selvfølgelig på med oppussingsprosjekt i kjelleren (det HASTER, svogeren min som skal leie hybelen vi holder på å lage bor på soverommet ved siden av vårt-og det er min halvannen mnd til hybelen er ferdig), så samboer er stort sett busy der nede når han er hjemme fra jobb - som f.eks. akkurat nå. Jeg har så lyst på selskap, massasje og en god samtale, men vil jo samtidig prioritere hybel slik at jeg slipper å ha svoger gående rundt oss så lenge... Gruer meg nok til å gå rundt med rier og vite at han er i naborommet, blir litt frihetsberøvelse...

 

Nei huff, det er aldeles ikke meningen å klage så mye- det er rett og slett de siste dagene som har tatt fullstendig knekken på meg...

[septemberpiken]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, ja... jeg er også 8 dager over termin i dag, og har fått overtidskontroll på mandag. Jeg har absolutt ingen tro på at ting skjer av seg selv lenger... er sliten og har masse tegn hver eneste kveld, men hver morgen er jeg våken og opplagt uten at noe har skjedd. Det er utrolig tungt (for kroppen) og demotiverende, men jeg føler meg i hvert fall ikke klar lenger... i hodet mitt kommer ingenting til å skje før til uka uansett, og så teller jeg dagene fram til da. Men fy så lei jeg er dette nå...