hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Er mye sinte damer her så blir sikkert "skutt", men lurer litt på hva dere ville gjort om dere var meg.

 

Jeg er gravid og halveis, så magen begynner å bli passe stor. Føler meg ikke så lekker om dagene kan man si.

 

saken er at jeg er alene med magen. Hadde en kjæreste som jeg elsket og trodde han elsket meg, men etter at jeg ble gravid har det bare vært krangling. Han ville ikke bli far, men jeg klarte ikke abort. Først kranglet vi mye, men så bestemte vi oss for å prøve på nytt. Dette var vel egentlig et halvhjertet forsøk fra hannes side, og følte meg sviktet på nytt. Nå har vi brutt all kontakt og vet ikke om vi noen gang blir å snakke i lag igjen. Regner jo med det da jeg venter hans barn, men klarer ikke å se for meg det nå. Er så sint og skuffet over han, men samtidig elsker jeg han fortsatt og savner han mye.

 

Så til det sist "problemet". En kompis av han (de er ikke bestevenner, men tilbragte endel fritid sammen før jeg kom inn i bildet) er nå begynt å flørte med meg. Ikke helt åpenlyst men tuller med at vi kan flytte sammen, sa rett ut at vi ville vært det perfekte paret, at den gutten som får meg er heldig. Kjenner han veldig godt, og dette er en veeeldig snill mann. Han har et normalt utseende, men jeg har aldri sett på han som min type. Syns ikke han er kjekk men helt normal.

Liker å få den oppmerksomheten han gir meg, liker å føle at noen vil ha meg.

 

Ville dere gjort noe med denne flørten? Er rimelig sikker på at om jeg ville hatt et forhold med denne mannen så er han seriøs fra første dag.

Jeg vil jo egentlig ha han jeg egentlig elsker, men han vil jo ikke ha meg. Kan man være i et forhold med en bare for at han er snill og har alle rette egenskaper, men man fortsatt ikke har noen følelser for han?

Vil jo bli glad i han etterhver, men vil nok aldri elske han og føle sånn lidenskap som jeg gjorde med faren til barnet. Men det tror jeg ikke jeg vil føle igjen uansett, blir aldri å tørre å åpne meg for noen igjen...

 

Ville dere latt flørt være flørt eller ville dere gått vidre så man vet at man får en snill og flott mann?

[Anonym bruker]

Jeg sliter faktisk med akkurat det samme som deg... og lurer på det samme...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville fortsatt å treffe han som en venn og sett om det førte til noe mer senere.

Ikke ha sånn hastverk med alt. Det er det som gjør at så mange angrer på valget sitt senere.

[Anonym bruker]

ellers så kan du jo få foreldrene dine til å gifte deg bort....

[Wiingla]

Barnefaren har jo gått fra deg. Er nok alltid litt kjipt om en venn blir sammen med exen. MEN, likevel skal ikke det ødelegge de følelsene dere eventuelt får. Ta det sakte men sikkert i begynnelsen, ogs ser dere jo om vennskapet og flørtingen blir mere intens:)

 

Masse lykke til.

[Anonym bruker]

Er ikke det litt dårlig gjort overfor han ...hvis du blir sammen med han for tryggheten sin skyld...

[Wiingla]

"...Er ikke det litt dårlig gjort overfor han ...hvis du blir sammen med han for tryggheten sin skyld..."

 

enig i den. Hvis du blir sammen med han bare for å ha noen å være sammen med, føle seg trygg eller "ta igjen" stiller du jo nesten i samme lys som exen din. Man skal jo være sammen med noen man føler en tiltrekning til. Som man liker og er glad i, en man ser en fremtid med. Ikke bare for trygghet. da holder det jo ikke akkuart lenge vil jeg tro.

[Anonym bruker]

jo, har tenkt på det. At det er dårlig gjort overfor han at jeg ikke føler det han føler, men i det siste er jeg blitt litt usikker på hva som er mest viktig. At man føler at man kan stole på noen og være trygg med dem, eller om man skal føle sommerfugler i magen. Har vært så forelsket som jeg aldri trudde jeg skulle bli, men ble forsatt sviktet. Heller nå mot en som er trygg istede for.

[Wiingla]

Trygghet og ærlighet er to viktige ting i et forhold. Er du ærlig mot dere begge om du går inn fordi du føler en trygghet?

 

Er redd du vil lure dere begge om du går inn i et forhold fordi du føler trygghet og ingenting annet.

[Anonym bruker]

Vil jo helt ærlig ha barnefaren tilbake. Vet ikke om jeg noen gang kunne gått tilbake til han etter at han sviktet, men følelsene er der fortsatt. Så tror ikke jeg vil føle meg forelsket i denne nye mannen, men tror jeg vil bli glad i han. Vet jo at dette ikke er beste måten å starte et forhold på, men han er veeeeldig snill. Føler jeg trenger en snill mann, en som ikke svikter, en som er der for meg og barnet, en som vil være sammen med akkurat meg, ikke for at han må men for at han faktisk vil det. En som syns jeg er vakker selv med mage. Og det at han faktisk flørter med meg når jeg allerede er gravid med en annen.

 

[Wiingla]

Må ærlig si (regne det er ærlige svar du er ute etter) at jeg syns ikke så veldig me om det. Tror kanskje det er nettopp fordi han andra har gått fra deg og du har fremdeles følelser for han at du søker trøst hos andre. Er ganske så vanlig.

[-Hengebuksvinet-]

Ok så er han trygg og snill, men hva skjer om du møter en som det slår gnister med? Er du da så fornuftig at du trofast står ved din nye manns side, eller ser du på han bare som en overgangsløsning?

 

Som du sikkert er klar over, er det beste å bare roe ned. Selvsagt kan den nye være en god venn, og kanskje dukker det opp andre følelser etterhvert. Om dere gjør morsomme ting sammen.

[Den heldige eier av ett barn]

Synes du høres litt vel desperat ut.

[Anonym bruker]

Vil si med en gang at jeg er singel:)

 

Det jeg har oppdaget er at jeg har en dragning mot "bad boys". De vekker lidenskap, og lyst. Men det følger jo ingen trygghet med dem. Ingen sikkerhet, og lite hjelp i hverdagen.

 

Jeg skulle valgt en trygg en, men hvor er lidenskapen da? JEg får det ikke til.

 

Jeg har vært på nippen en del ganger i å velge den trygge, men til syvende og sist så går jeg ikke inn i et forhold uten lidenskap. Jeg venter derfor å en som jeg føler trygghet hos, og som også vekker min lidenskap og lyst.

 

Ikke gå inn i et forhold bare for å kunne være i et forhold. Selv hvor trygg personen virker, så er det faktisk ganske stygt gjort når en ikke kjenner de rette følelsene.

[Miss Misantrop]

Noen bygger livet sitt på forelskelse og siden vennskap om de er heldige. Du kan bygge forholdet ditt på vennskap og trygghet for senere kanskje å oppleve kjærlighet. Det ene er ikke noe bedre eller dårligere enn det andre.

Jeg er ikke av den typen som blir forelsket før jeg har vært sammen med personen en stund. I begynnelsen er det alltid kun vennskap og begjær- så kommer forelskelsen og siden kjærligheten. Hvis jeg skulle ha ventet på forelskelsen ville jeg fremdeles ha vært møy.

 

Men en ting er sikkert, du skal ikke tenke på at du stjeler en kamerat fra din x. For det første var de lite sammen og for det andre er du i en situasjon som tilsier at det ikke er du som først og fremst skal ta hensyn til din x men han til deg.

Lykke til.

[Anonym bruker]

 

Jeg ville aventet litt og konsentrert meg om barnet i magen i første omgang. Om dere er venner, så kan jo ting skje etterhvert? Det er vel ikke hastverk? Så jeg anbefaler å la det gå litt mer tid. Kanskje du er litt blindet av oppmerksomheten etter sviket fra mannen som er far til ditt barn?

 

Bygg opp selvtilliten og livet ditt med barnet du er så heldig å vente, og ta forhold og menn etterhvert når du føler deg mer selvstendig.