LISE-LOTTE Skrevet 20. mai 2009 #1 Skrevet 20. mai 2009 Dette er vel ikke det rette forumet, men spør allikeel: Fikk en gutt den 8 mai, å alt gikk kjempebra. Men trøblet en del med ammingen på sykehuset, og dagen etter vi kom hjem tror jeg er den verste jeg har hatt. Satt der med verdens nydeligste gutt, som bare gråt og gråt, og jeg skjønte ingen ting. Angret på at vi hadde dratt hjem, selv om vi hadde vært på sykehuset "ut tida". Det viste seg at jeg ikke hadde nok melk, og at derfor han var så vrang( begynte å handpumpe og så at det var svært lite melk) nå er det heldigvis mer melk, men jeg pumper fortsatt( har kjøpt elektrisk) men helsesøster mener at amminga kommer til å gå bedre, og at det er nok melk til at jeg bare kan la gutten få fra brystet, men etter en uke med intensiv pumping med elektrisk pumpe er det bare så vidt at jeg har nok. Er det forståelig at jeg istedet for å amme, vil pumpe for å sikre at gutten min får nok mat? Føler at helsevesenet sier at jeg har gitt opp amminga, men han får da mer morsmelk enn erstatning, så jeg håper det er noen her som kan si at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for at gutten ikke ligger ved brystet.. noen som har opplevd lignende?
PrøvLykken Skrevet 20. mai 2009 #2 Skrevet 20. mai 2009 Det viktigste er jo at babyen får mat, uansett metode. Men det er en strevsom jobb å pumpe i lengda. Har prøvd, og ble helt utslitt av det. Viss ungen suger og virker fornøyd, er det nok. Samme hvor mye han drikker. Sånn jeg så det, er en av de største fordelene med amming at en ikke må vite hvor mye babyen spiser. Du vet ikke om han spiser mer eller mindre, og du trenger ikke bry deg om det viss han er fornøyd. Hvis du skal følge med på det, er det lett for å bli stressa når det plutselig er litt mindre ol. Lett å bli hekta på å vite hvor mye han tar. Men uansett hva du velger, så går det bra, skal du se:-) Det er forresten vanlig at det blir litt for mye å komme hjem. Bare husk å sove når du kan, og hvil deg mest mulig. Alt går bedre etter hvert!! Lykke til!!
benedicteh Skrevet 20. mai 2009 #3 Skrevet 20. mai 2009 Jeg slet voldsomt med amminga med min førstefødte, hadde brystbetennelse og sopp og sprekker på brystvortene da hun sugde feil. Hun ble tatt med keisersnitt så det tok også lenger tid før melken virkelig kom. Hun gråt og gråt og jeg gråt og strevde... Huff det var en forferdelig tid, men pumpinga gjorde at det heller kom mindre melk, så jo sterkere hun ble og bedre hun klarte å suge - riktig sugeteknikk og alt, jo mer melk kom.. Hun ble lagt til puppen så fort hun våknet og fikk mindre og mindre tillegg, for å stimulere henne til å jobbe mer med puppen.. Eneste metoden å få tømt puppen, sa jordmor/ammehjelper ved ullevål, var å la barnet tømme det, man klarer aldri å tømme puppen like godt med en pumpe, og da vil gjerne melkemengden gå ned.. Jeg brukte også pumpa imellom ammingene for å øke, i og med at jenta mi var nokså svak og derfor ikke hadde nok energi til å virkelig tømme puppen for hver gang og ta nok når hun lå ved puppen.. Det var et strev uten like!!! Men det ga resultater En uke med henne ved puppen i tillegg til å pumpe før amming og mellom ammingene, så hadde jeg fått vanvittig mye melk og god utdrivning, og hun la på seg masse. Jeg var utrolig glad for det alle de gangene jeg var ute og bare kunne ta fram puppen når det var tid for mat! Men om du ønsker å bruke erstatning så er det absolutt ditt eget valg, som ingen har noe med å legge seg borti! At du orker å pumpe er beundringsverdig i selg selv, vær takknemlig for den morsmelken han faktisk får, eller allerede har fått! Gjør det som føles riktig for DEG og barnet, så får dere en lykkelig spedbarnstid Lykke til!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå