Gleder alle seg hele tiden? eller...

[*tullemor*]

...er det noen som meg som får litt hetta innimellom? Jeg er i uke 32, og syntes det er litt skummelt at babyen snart kommer.. Det blir liksom litt mer virkelig for meg nå som det bare er 8 uker igjen.. Jeg gleder meg selvfølgelig også, men får perioder i løpet av dagen da det føles veldig skummelt å få et lite spedbarn med alt det medbringer...

 

Er det noen flere som føler som meg her?

[Anita*født*]

Ja jeg føler det oxo sånn,nå er det ingen vei tilbake og livet blir aldri som før,så tenker jeg på denne kjærligheten da...Så gleder jeg meg..

 

Tror alle har det litt sånn ja.

[mmdt]

Kjenner igjen de tankene, hadde de under den forste graviditeten. Men med andre mann har jeg ingen av de tankene. Den storste forandringen har jo allerede sjedd. Fra 0-1 barn, men det finnes ikke noe mer fantastisk enn aa faa et barn

[*tullemor*]

Godt å høre at jeg ikke er alene her :-) Er vel kanskje også noe med det at man hører så utrolig mye negativt fra andre om det å ha et spedbarn i hus.. Mange som gjerne deler med seg de negative erfaringene de har.. Irriterende egentlig!

[♥ anonym♥]

Følte det ikke sånn med nr 1, (ikke som jeg husker ihvrtfall...)

men har det sånn nå med nr to. spesielt siden alle sier at en er som ingen to er som 10. osv. ikke noe positivt nei....

 

men jeg kan trøste deg med at jeg ikke syns det vare noe problem når vi fikk nr 1. hadde forventet at det skulle være mye værre med nattevåk, gråting og bæsjebleier osv.. men det var bare koselig.

(selvfølgelig slitsomt å stå opp annhver time på natten, men det var en kort periode bare..)

 

For meg og mannen også. ble liksom på en annen måte mer gla i han, men har beholdt den barnslige kjæreste kjærligheten også.

Nei. det var det beste som har skjedd meg i mitt liv, så håper det blir sånn med nr to også.

 

 

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Det største steget for meg er fødselen, gleder meg til å få holde ham i armene, men livredd for fødselsøyeblikket. Så både gleder og gruer meg her! Håper ikke det blir for mye skriking da, type kolikk, men bare kos! Tror nok det blir kjekt eg då! :-) Men klart det er skummelt, er jo hele livet som du kjenner det som blir forandret!

[skorpionfruen]

Jeg gleder meg ikke hele tiden. Min første fødte hadde kolikk med store søvnproblemer. Sov ikke en natta igjennom og en time eller to sammenhengende på dagtid før hun var rundt året. Dette er min erfaring med baby så jeg kan ikke si at gleden bobler. Men så har jeg et håp om at alt skal bli annerledes og gleder meg litt likevel.

[Gjest]

Jeg gruet meg for å bli mamma første gang da jeg har en del bagage fra min egen mamma.

Men denne gangen føler jeg meg tryggere. Og jeg ser resultatet i gutten min - så langt må jeg ha gjort noe riktig... ;-)

Jeg vet at det kommer å bli en del uro og styr før vi blir kjent med babyn. Jeg koste meg massevis det første året og tok dagene som de kom. Man blir liksom bare mer å mer glad i dem desto mer personlighet man ser og desto mer kjent man blir :-)

Å kunne følge en baby fra starten av - fra de ikke kan noen ting, ikke har noen erfaringer men kun reflekser til at de klarer å kommunicera med omverden og bemestre sin egen kropp, er helt fantastisk. Det gleder jeg meg masse til. Lurer veldig på hva slags personlighet denne lille gutten kommer å ha...

Lykke til!

[*Lykkelig_mamma*]

Jeg er førstegangsfødende og er 38+1, og de siste månedene har jeg følt det likedan.. Blir sikker utrolig kjekt, må si det kribler mye i magen, men er også redd for dette nye, ukjente terrenget jeg beveger meg inn i! Prøver ikke å fokusere på det, tar heller ting som det kommer:)

Men må innrømme at det er litt skummelt ja;-)

[Juni-mor en gang til!]

...er like spent som 1. gang. Tar dagene som de kommer, tenker først og fremst på fødselen og håper at det skal gå greit. Uansett om en har opplevd fødsel før, så er hver gang like ny og uforutsigbar. Er spent. Noen dager så sliten at jeg håper det ikke skal skje med det første. Andre dager føler jeg meg utrolig heldig og lurer på hvem som kommer nå. Travelt blir det, litt mer enn før, men fint og.

[*tullemor*]

Åh, så godt jeg ikke er alene med disse tankene :-) Det er jo ikke så rart man tenker slik heller.. Livet snur seg på en måte på 1-2-3.. Jeg kommer iallefall til å bli med i barselgruppe og sånn.. Sikkert alright å snakke med noen i samme situasjon :-)

[Tøssa]

venter min 1. og gleder meg masse...men innimellom får jeg fullstendig hetta og lurer på hva ialle dager jeg har gjort. Kjempeskummelt å få barn selv om det er stas!

[småmåsen]

Jeg venter nr. 3 og kjenner noen dager at jeg får litt hetta... Fødselen vier jeg ikke en tanke en gang for den er voer på en dag.. det at jeg skal være 3 barnsmor resten av livet .. Det blir sikkert helt fantastisk, men det er klart jeg tenker på at jeg skal dele meg på tre barn... Jeg tenker på om barnet er frisk og om hvordan vi skal ha overskudd til å gi alle tre like mye..

 

Men jeg vet også at det kommer til å bli mange fine stunder og at det meste ordner seg!!

[Moni*gull09*gullgutt11]

Befriende å lese innleggene i denne tråden! Jeg er førstegangs og 37+5...kjenner meg så godt igjen i stort sett alt som er skrevet her. Av og til kan jeg og sambo bare se på hverandre og bare "herregud.... det kommer en ny person snart!" hihi...Panikkfryd...