Flere med urolig baby og elendig nattesøvn?

[Anonym bruker]

Gutten vår har vært urolig og vanskelig å få til å roe seg og sove siden fødselen, spesielt på kvelden og natta. I tillegg mistet vi to netter med søvn i forbindelse med fødselen, så vi er skikkelig i underskudd.

 

Pga dette har jeg ikke klart å glede meg over å ha blitt mor, og har nok fått en fødselsdepresjon i tillegg. Må si at jeg heller ville født en gang til enn å gjenoppleve de siste 2 ukene..

 

Synes jo at sønnen min er skjønn og vil jo ta vare på han så godt som mulig, men klarer ikke føle noen glede.. Får heldigvis hjelp for depresjonssymptomene.

 

Flere som har det på samme måte?

[tre håpefulle]

Uff, dette hørtes ikke noe serlig ut..

 

Jeg har enda ikke født denne gangen, men fikk en gutt for to år siden..

Det viste seg etterhvert, når han var fire mnd, at han hadde låsninger i nakke, skulderblad og i korsryggen.. Han hadde vært mye våken og likte seg best i armene og bli bysset i søvn.. Voknet og ville ha mat ca annenhver time, hele døgnet.. Gråt en del når han var våken.. Vi var til kiropraktor, og fikk et helt nytt liv, både vi foreldre og gutten vår..

 

Men, jeg var veldig langt nede der en periode.. Ser i ettertid at jeg nok var langt nede i en depresjon. Jeg sov svært lite.. Jeg klarte ikke sovne mellom de gangene han fikk mat, og jeg telte timer og psyket meg selv ned med å tenke at "uff, nå har jeg sovet bare 1time, dette kommer til å bli en slitsom dag".. Jeg begynte å irritere meg over snorkingen til samboeren min, og overførte irritasjonen over at jeg ikke fikk sove, over på han..

 

I tilegg fikk jeg store sår på brystvortene mine som ikke ville gro.. Jeg sa ikke et stygt ord under fødselen, men for noen stygge gloser som kom når jeg skulle amme, DET var vondt det.. (mamma brukte å si at melken kom til å surne... hehe) Desse sårene hadde jeg til jeg mistet melken, da hadde jeg ammet og gruet meg for hver amming i fem mnd..

 

Å nå har tankene på hvordan dette skal gå denne gangen begynt å snike seg inn.. Nå har jeg en gutt på to år, i tilegg til denne nye verdensborgeren som venter på å se dagens lys.. Samboeren min reiser på sjø om litt over en uke.. Så viss jeg ikke går så lenge over temin, så får vi kanskje en uke sammen, å han blir borte i fire uker.. Å jeg har ikke familie som bor her.. De nærmeste bor 1 1/2 unna, å må ta ferge.. Å de har jo sine egne familier å ta seg av.. Så jeg blir alene med mine to.. Kan ikke legge meg ned å sove viss jeg har lyst og babyen sover da.. slik jeg kunne sist..

Jeg håper jeg er mer avslappet denne gangen, sover bedre på natt og klarer å holde borte alle de tankene jeg fikk sist.. Jeg ser nå at jeg psyket meg selv ned og tenkte meg redd på både det ene og det andre.. Noe du absolutt ikke må gjøre, som jeg gjorde sist var å telle timene og minuttene jeg sov.. Hold klokken heller borte!!!! Jeg husket jeg snakket med min søster og fortalte hvor sliten jeg var.. "jeg har sovet bare 2 timer og ett kvarter!" husker jeg at jeg sa i fortvilelse.. Hadde regnet i hop de timene jeg sov i løpet av natten, og hadde full kontroll over hvor forferdelig lite jeg sov.. Denne gangen skal jeg ikke ha klokke som jeg kan se på.. Å heller tenke at "åh, hvor deiligt, jeg har sovet litt!".. Men om jeg får det til, er noe helt annet...

 

Jeg håper så inderlig at du kommer deg over denne kneiken snart.. Jeg føler virkelig med deg.. ikke noe god følelse dette der.. Lykke til... Kom gjenre innom og fortell hvordan det går etterhvert... =o)

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke komme med mange formanende ord om hvordan å få babyen din til å sove på natten, men kan tipse om en bok som har hjulpet meg mye: "Babyguiden 0-5mnd" av G.Ezzo og R.Bucknam.

Jeg prøvde å følge rådene i denne da jeg fikk min første sønn for 2 år siden, og da han var 8 uker gammel sov han hele natten. Har nå fått min andre sønn (4 uker siden) og ammer som regel kun en gang pr natt.

Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Må bare si at du buuuurde prøve kiropraktor/osteopat...Har ei venninne som opplevde akkurat det samme men jenta si. Hun var hos osteopat med babyen sin nå for en måned siden. Han rettet på 3 skiver i ryggeraden hennes og en låsning i nakke. Skader ikke å sjekke og evt utelukke...

og et annet tips...kutt melken...

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

...og kaffen...brus med koffein...sjokolade...

barna reagerer self. forskjellig...men en tanke å tenke over hva man spiser i løpet av en dag...

tenk over om barnet tar begge brystene like godt...hvis han er urolig ved ene puppen kan det være nakken...

Har du nok melk på kvelden? kanskje han er sulten?

Uff, pøser på med alt mulig, men det kan være s mangt...Håper du får hjelp slik at du ikke sliter deg helt ut! For det går utover melka di det og...

 

klem til deg:-)

[sdani]

Jeg var også veldig sliten etter første gang og ble frustrert og sint bare av å tenke på hvor lite jeg "fikk" sovet. Jeg hadde også en fødselsdepresjon som jeg slet med lenge.

 

Gyllene regel fra min jordmor: "Når baby sover skal mor også sove". Det viktigste er ikke hvor lenge om gangen man får sovet, men at man sover bare litt inn i mellom, en halvtime betyr masser!! og så heller ta noen flere av dem i steden

Det funket for oss og det hjalp veldig for meg å tenke sånn.

 

Jeg er mye flinkere til det nå andre gang. Uansett hvor rotete det er eller hvor mange som vil på/er på besøk, så prøver jeg å legge meg litt nedpå hver gang hun sover. Jeg "slipper til" det som er av tanker og "gir slipp" på krav og bekymringer.

 

Vet ikke om det kan hjelpe deg, men lykke til ihvert fall!!