Drømmefødsel i AMBULANSEN...( litt langt )

[Ketisi]

Fredag 15. mai våknet jeg med merkelige kynnere. Litt kraftigere enn til vanlig, men uregelmessige og langt fra vonde.

Fikk ungene til skole og barnehage, og stullet litt rundt hjemme.

Hadde en følelse av at denne gangen var det i gang. ( Hadde hatt ett par falske alarmer, med maserier og forvann som gikk.)

 

Da mannen kom hjem til lunsj kl 12 hadde jeg tatt tiden i ett par timer, men "takene" varierte: 5-15 min mellomrom, og varierende lengde.

Han ringte jobb, at han ikke kom tilbake den dagen og så begynte han å arrangere henting av ungene.

Selv mente jeg dette bare var unødvendig, var redd alt skulle stoppe opp igjen.

 

Da klokka var 13, ringte jeg til jordmor og vi fikk komme inn til en sjekk . Var hos henne kl 14, da var ting som på siste kontroll, hun mente det var ting på gang, men kunne ikke garantere at det ikke stoppet.

Hun skulle gå av vakt kl 15.30, og det var eventuellt legevakt jeg måtte kontakte. Vi har 13 mil til sykehus, og legen følger ikke den fødende.

 

Min engel av en jordmor gav meg privat nummeret sitt !!!!! Jeg skulle bare ringe når det tok seg opp, så vi kunne dra hjem og se ting litt an.

( Hvis det hadde stoppet på sykehuset måtte jeg vært der, uten at de gjorde noe for å starte igjen)

 

Da kl var 15 var jeg ikke i tvil, dette er rier !! Fremdeles ikke vondt, med sykt nedpress på hvert tak, mine tidligere fødsler har tatt tid, så jeg tok dette med ro.

Men allerede da kl var 16, hadde jeg 5 min mellom riene og de varte i nesten 2 minutter. Det som var så rart var at det ikke var spesiellt vondt. Sto å spiste brødskiver mens jeg ringte til JM, og riene kom og gikk.

Vi forlot hjemme kl 16.50. I ambulansen, med JM på siden. Mannen kjørte i forveien, han regnet med vi tok ham igjen.

Jeg fikk beskjed om å si fra hvis vannet gikk, slik at hun fikk undersøkt meg. ( Stor vannpose i veien, så vi ante ikke hvor stor åpning jeg hadde)

Vi kjørte 25 km, da gikk vannet ca 17.15. Ambulansen stoppet, og Jm undersøkte meg : Full åpning, her var det bare å presse ! Ringte mannen, han måtte bare snu å komme tilbake. Heldigvis var han ikke så langt av gårde. Han kom og satte seg på siden av meg, han satt ei lita stund så sier han : hva skjer nå? Her er det bare å presse sier JM. Han ble helt stille....

Kl 17.47 Kom lille Sindre til verden, etter 4-5 pressrier var han ute.

 

Dette kan ikke kalles annet en en drømmefødsel ! 3 timer i aktiv fødsel, vonde rier kun den siste timen. Kun mannen min og den jordmor jeg har gått til kontroll hos hele svangerskapet tilstede. (Ambulansefolkene satt foran, med lukket luke) Båren i ambulansen er ikke verdens mest komfortable, men det betydde liksom ikke noe der og da.

Vi dro videre til sykehuset, hvor Sindre ble målt og veid : 3520 g, 51 cm og ett hodemål på 35,5.

Vi lå på barselhotellet over natten, slik at vi fikk ham undersøkt av legen neste morgen. Men på lørdag da kl var 13 var vi på tur hjem. Formen er fin, melka strømmer og Sindre er en rolig liten pjokk.

 

Takker for meg, dette er mitt 4. barn, så nå har jeg gjort mitt.

 

 

[Nybakt tobarnsmamma]

Gratulerer så masse! Høres ut som en drømmefødsel ja, selv om det skjedde i ambulansen :-)

Kos dere masse med lillegutten!

[Anita*født*]

Gratulerer så mye,og ja du har gjort ditt nå....

[*emeline*]

Gratulerer så mye med gutten! Høres ut som en fin fødsel ja. Jeg venter også mitt 4.og siste barn!

Kos dere masse fremover )

[maria isabell]

veldig grei fødsel, du var kjempe heldig,men må ha vert skummelt å føde i ambulansen!!!!

[JenteOgGutterMamma!]

Gratulere så masse! :-)

 

Fødte selv nr.3 i ambulansen og det var også en drømmefødsel, selv om man i ettertid tenkte på alt som kunne skjedd!

 

Kos dere masse med nurket! :-)

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

En rask drømmefødsel! Det var hyggelig å høre fødselshistorien din!

Gratulerer så masse med lille Sindre!

Kos dere masse.