Gå til innhold

UL i dag....


Anbefalte innlegg

Skrevet

uff gruer meg litt til UL....jeg tror alt er bra altså men så vet man jo aldri helt sikkert.

 

Det værste som kunne skjedd er at noe er galt og jeg ikke kan fullføre svangerskapet....da blir det bare 1 barn her i huset:(

 

 

Jeg kan ikke bli gravid igjen fordi jeg blir så dårlig i svangerskapet og jeg er redd for at jeg blir 100% ødelagt i en alder av 23 år. Det er ikke verdt å ødelegge seg helt når man har 1 barn å ta seg av.

 

Så krysse fingre og tær for meg kl 15 i dag:)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Lykke til! =)

 

Det går jo helst bra, og da er ultralyd veldig gøy. :-)

Skrevet

Takk, ja jeg regner jo med at alt er bra:)

 

Man blir bare litt bekymra sånn rett før man skal på UL.

Skrevet

Hei du :) Jeg skjønner deg sååå godt ! Jeg har slitt så enormt i forrige svangerskap, og like mye hittil i dette. Hadde det ikke vært for at jeg syntes at datteren min fortjente søsken hadde jeg ikke blitt gravid igjen.

 

Når jeg sier til folk at jeg ikke skal/kan ha flere fordi jeg rett og slett ikke takler det, kroppen, sinnet ja alt, det går bare ikke, så sier de bare: "men dette glemmer du vettu". Nei, man gjør faktisk ikke det....man blir jo umennesklig i nesten 9 mnd, og det er faktisk ikke så lett. I allefall så forstår jeg deg ! Jeg har også ultralyd i dag, du har kanskje lest den andre tråden om at jeg grugleder meg ? Har hatt tusen drømmer i natt om ultralyd, så jeg vet virkelig ikke hva som befinner seg der inne. Har du noen følelse da ?

Skrevet

EnJente_m_En jente:

Ja jeg leste det og jeg er slik jeg og. Jeg har sagt til foreldrene mine og søsken at det ikke blir flere egne barn her i huset...veldig trist fordi jeg eeegntlig vil ha 3 barn men ikke på bekostning av helsa mi.

 

Tenker med gru på at jeg skal gå gravid med 2 små i huset, hvor kult er det med en mor som ikke kan leke eller ta seg av barna pga kvalme og bekkenløsning fra 5.uke?!

 

Første husker jo bare mamma som hun som bare ligger på sofaen:(

 

Men jeg prøver å tenke positivt: da har jeg fått 2(forhåpentligvis) friske og flotte barn og 2 barn er jo praktisk også. Da er jeg 23 år og ferdig med barn og ikke minst med småbarnsperioden før jeg er 30;)

 

Men jeg går nå utifra at alt går bra med den lille og at jeg i oktober er 2 barns mor(også skal strengen hos gubben kuttes:P)

Skrevet

Ja nemlig, jeg forstår deg bare såååå godt ! Hadde en samtale med en venninne om hypermesis her om dagen, hun mente at det ikke kunne være så ille og bla bla. Jeg kjente jeg ble mektig irritert, for det finnes SÅ mange grader av det. Og når man må legges inn, ikke klarer å fungere, ikke lage seg mat, ikke stå opp, ikke kjøre bil, da man har det vondt/fælt hele tiden, så er det ikke "barebare"...

 

Jeg også sliter fra uke 5, da spyr jeg. Fom. uke 3 ca eller unnfangelse, så blir jeg kvalm. Så her er det jammen ikke ok altså. Skjønner deg SÅ godt !

 

Ja jeg også satser på to friske barn og at det skal være med det =D En "seerske" her inne sa hun så meg med 3 barn, fikk litt hetta jeg da....skal jo ikke ha !" Hehe..

Skrevet

når i dag har du ul forresten ? kl 13 på Ahus her !

Skrevet

Lykke til!

 

Det går nok fint, skal du se:-)

 

Alle er nok bekymret foran ul, var det selv jeg.

 

Skriv her når du er ferdig da vel!

Skrevet

ja jeg har ikke vært så dårlig at jeg måtte legges inn, men jeg har dratt til legevakta en gang fordi jeg kastet opp konstant i 12 timer*grøss*

 

Nå er det mest morgenkvalme og kvalme om jeg ikke husker å spise...

 

Folk som ikke vet hvordan det er, har lett for å si sånne ting. Søstra mi har ikke vondt når hun har mensen f.eks og jeg har heeelvete på jorda(føles i hvertfall sånn) og hun sier alltid: herregud da, det kan da ikke være så ille? Du vet at det ikke er en sykdom å ha mensen?!(grr)

 

Folk som ikke har bekkenløsning i 9 mnd. vet heller ikke hvor slitsomt det er...jeg er nå i min 19. uke og je gkan ikke stå lenger enn 10min før jeg får vondt i begge beina. KJEMPE greit:(

 

Jeg skal til fred.stad kl 15:)

 

 

Skrevet

hei, jeg føler virkelig med deg, vi ble gravid kjempe lett med nr 1, denne gang tok det 4 år, så nå er første mann 4 år. med han var jeg veldig dårlig, men da hadde jeg bare meg selv og tenke på.

denne gang har jeg både han og meg selv, etter han ikke har fått bhg plass enda, begynner til høsten, etter vi har flyttet.

jeg er selv i alder av 24, denne gang føler jeg meg helt øddelagt, spyr og står i, orker ikke noe, vil ikke noe. orker ingen folk, bare ligge i senga, samboren min har brukt opp alle dagen sine av sykedager. pluss fått sykemeldinger.

jeg har vært flere ganger hos legen, for at jeg bare spyr, slappø og svimmel. hadde jeg vist at jeg ble sånn denne gang oxo, så hadd ejeg nok ikke blitt gravid. fælt og tenke sånn. sagt til samboer og alle andre, dette er siste, går det galt, blir dte ikke flere. for det orker vi ikke.

han på 4 år skjønne rjo veldig mye av dette oxo da, han skjønne rjo bare at mamma er dårlig, spør om jeg orker han, uff dete r så fælt, men han skjønne rnå litt mere, at mamma har baby i magen. men uansett, hjertkjærende at han oppfatter sånn.

jeg er forresten i uke 18, med første var jeg dårlig til uke 25, endelig fått stikkpiller av legen, kvalmestillende, hjelper litt. men fortsatt uggen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...