Gravid med mannen jeg har anmeldt for misshandel.

[Anonym bruker]

Starten på forholdet var rosen rødt, alt var bra og det var blomster og champagne på sengen hver dag. Vi flyttet sammen etter rimelig kort tid, og etterhvert utviklet det seg til noe veldig veldig trist. Det startet med krafig sjalusi, nå snakker vi om å slette internett profiler og ta telefonen min, post og gå igjennom saker i frykt for at den pene yngre kjæresten skulle finne noe bedre. Jeg har alltid vært fryktelig forelsket i denne mannen siden jeg traff han, og ble sjarmert, spesielt av alt han kunne tilby meg. Det var en ny verden. Og når denne sjalusien kom tenkte jeg at dette var noe jeg kunne leve med.

 

Etter hvert gikk det over til mere voldelige handlinger, og det ble verre for hver gang. Det skal sies at han alltid sa unnsyld og det var disse gangene jeg tenkte, det blir bedre nå. Han forandrer seg. Det skjedde selvsagt aldri, men jeg ble værende. Kanskje jeg bare var redd for hvordan jeg ville klare meg alene. Han hadde tatt ifra meg alt. Det eneste jeg hadde var klær. Jeg snakket ikke mere med omværden, for jeg fikk ikke lov. Jeg har heller aldri vært den beskjedene jenta, heller den med mye venner og hun som alle ser seg etter, men denne mannen gjorde meg innelukket. Desverre.

 

En dag ble det for mye, og jeg ringte politiet. Han ble satt i varetekt, misstenkt for misshandel. Jeg fikk mannen jeg elsket i varetekt. Den fjerneste tanken for min del. Det rare er at jeg vet fortsatt ikke om jeg har gjort det riktige. For de gangene han er snill, så er han virkelig snill, men så vet jeg også at det hjelper ikke når han har sin "sorte" side.

 

Så i dag, tok jeg en test.

På testen står det gravid.

 

Jeg er gravid med mannen jeg har fått i varetekt for misshandel av meg.

Hva skal jeg gjøre? Om jeg velger å beholde vil han jo få vite det før eller siden, og han vil også kunne regne ut at det er han som er faren siden jeg ikke har hatt mulighet å truffet andre da. Jeg har heller ikke vært med andre i ettertid rett og slett for at jeg har dårlig samvittighet.

 

Jeg har vært med om en abort for mange år siden, og den gang sa jeg at det skulle aldri gjenta seg. ALDRI.

 

Hva skal jeg gjøre spør jeg igjen. HVA???

[Anonym bruker]

Hei.. Det er trist når sånn skjer.. :/

Har selv vert i en lignende situasjon. Han har tydelig en psykisk lidelse.

Min x' sambo var også veldig sjalu, og da vi kom fra fest en kveld begynte han å slå meg bite meg og kalle meg fæle ting.. Som jeg den dag i dag ikke hvet vorfor han gjorde. Han har hvertfall et psykisk problem, kunne finne på å si at jeg hadde vert utro når jeg hadde vert hjemme en kveld og han på fest og styrt på med andre damer.. Det var sånn jeg fant ut han hadde vert utro, for han beskylte meg for ting jeg ikke hadde gjort og da tenkte jeg at grunnen til at han i det hele tenker sånn er vel at han er redd jeg gjør det samme som han.. Og det stemmte bra kan du si..

Jeg valgte uansett og ta abort, for eg kunne ikke tenkte meg å ha den mannen i livet mitt resten av livet.. Og jeg tror heller ikke det er bra for ungen, vi krangla veldig mye og han hadde ingen respekt for meg..

 

Men det var mitt valg, jeg følte jeg gjorde det rette.. Selfølgelig har jeg angret i tunge stunder der tankene tar overhand og jeg er alene. Men jeg er alikevel grad jeg tok det valget jeg gjorde..

Foreslår at du følger magefølelsen.. Ikke hør så mye på hva alle andre sier og bare tenk på hva du vil..

 

Lykke til, håper ting fikser seg for det..

[mea81]

Jeg er i den samme situasjonen nå, og det er ikke lett. Jeg valgte å gå ifra han da han slo meg mens jeg var gravid, og jeg vet at jeg har gjort det rette. Ingen kvinne fortjener vold, ingen barn fortjener en voldelig og psykopatisk far og dermed en ustabil oppvekst. Jeg har valgt å beholde barnet og er nå i 15 uke, en avgjørelse jeg ikke tror jeg kommer til å angre på. Men at det blir noen tøffe runder hvis han evt søker samvær etter fødselen og sånt, det er sikkert. Utfordringen med å bli alenemor tror jeg nok at jeg skal klare, jeg er 28 og var veeeeldig klar da jeg først ble gravid, så dette går nok fint. Så lenge man har noen mnd å få det psykiske på plass på igjen etter den påkjenningen som det å gå ut av et voldelig forhold er..så tror jeg man klarer seg. Det finnes masse ressurser for oss kvinner som er utsatt for vold, iallefall her i Oslo. Vi får hjelp til det meste, noe som gjør det hele mye lettere å komme seg ut av. Om du lurer på noe kan du godt skrive til meg, så kan jeg fortelle deg hvor du kan søke hjelp.

 

Lykke til med din beslutning.

[Anonym bruker]

jeg er gravid med en narkoman som opp igjennom åra har knust bilrute og baklykter, stjålet bilen min 3 ganger, og kjørt den til sist så underdelen ble ødelagt (han har ikke lappen) knust ting inni huset mitt for flerfoldige tusen, og stjålet for mange tusen.. og banket meg både blåflekkete og blodig flere ganger.. nå er han anmeldt etter at han for noen dager siden igjen ødela bilen min og skadet meg, desverre med lite beviser, siden det likevel er ord mot ord.. han har aldri betalt for en dritt av ødeleggelsene han har påført..

 

skal såklart beholde ungen, mitt problem nå er at jeg ønsker å flytte vekk, bor på landet med liten mulighet for jobb, sosialt liv, og det har alltid bært en midlertidig ordning å leie hos min mor ... ++ og mistrives veldig her, men har et barn fra før, og vet ikke om det er noen grense for hvor langt vekk jeg kan flytte fra det første barnets far. noen som vet noe om det?

 

denne ungen kommer til å ha ukjent far i papirene..