Noen b-mennesker her som er sammen med a-mennesker?

[klovnebukse]

Antar at alle a-menneskene er sovende nå, men gjelder altså omvendt også!

 

Jeg er nemlig fryktelig b-menneske og en smule morragretten når jeg må stå opp tidlig. Både jeg og barnefar var b-mennesker, så det gikk greit, men jeg hadde faktisk aldri tenkt på hvordan det er å være sammen med noen som er a-menneske. Blir det ikke totalt kræsj? Eller er det veldig praktisk på morgenen at den A gjør unga klare og lager frokost, mens B sover ut?

[Faen]

Jepp, her sitter jeg kl.02.00 og mannen sover hehe. Funker dritbra her iallefall. Jeg tar mest ansvar for barn på kveld og natt og han står opp tidlig med gutten, leverer i bhg, ser film om morgenen i helgene sammen med gutten osv. Mens jeg får sove leeenge. Vi legger oss sjelden samtidig, men ingen av oss savner det egentlig. Men når jeg har tidligvakter på jobb får jeg alltid et problem selvfølgelig.....jeg klarer ikke å komme meg tidlig i seng til tross for at jeg vet jeg må tidlig opp. Sliter litt de dagene da.....

[polarn & pyrene]

her i huset har vi en av hver. Jeg sovner tidelig på kvelden og står opp tidelig på morgenen. Mens mannen sitter oppe halve natten og sover gjerne lenge på morgenen. Fungerer helt grieit syntes nå vi, han tar ungene på kvelden og frem til han går å legger seg og jeg tar di på morgenen.

[Den heldige eier av ett barn]

Det er da det er morsomt å være en fin blanding. Bruker å legge meg i 1-2 tiden og er oppe igjen mellom 5-5.30:)

 

Har vel vært temmelig heldig med de jeg har vært sammen med, for de trenger ikke så fryktelig mye søvn de heller. Jeg og bf stod alltid opp sammen med den lille, uansett om hun våknet kl 4 eller kl 6.

 

Kunne nok ikke vært sammen med en som må sove ut lenge om morgenen, og ikke greier å fungere som normalt fordi han blir vekt en time eller to før "vanlig tid". Morgengretne mennesker frister ikke å ha i hus;)

[Gjest]

Jeg er B-menneske, mens mannen er A-menneske. Kjempedeilig!! :-) Vi legger oss sjeldent samtidlig, men som B-menneske er det helt klart vanskelig å stå opp tidlig når jeg har tidligvakt... I helgene er det digg da. Vi deler aldri på å sove lenge i helgene da han får kose seg alene med ungene på morgenene, mens jeg nyter å ha stua for meg selv på kveldene.

[klovnebukse]

Høres egentlig positivt ut med en sånn blanding. Selv om det hadde vært rart å ikke legge seg med kjæresten, men man kan strengt tatt legge seg sammen, og når A-mennesket sovner så kan bare B-mennesket gå i stua for å se på tv.

[solstråle69]

Oi! Kan dere "velge" fortsatt? :-)

 

Jeg er egentlig B-menneske, men etter at vi fikk barn har jeg ikke noe valg lenger - jeg måtte bli A-menneske!

 

Vi jobber jo begge to, så da klarer jeg rett og slett ikke å være oppe til 2 lenger - har jo sjelden mulighet til å sove leeeeeeeenge når jobben kaller. :-)

 

 

[Den heldige eier av ett barn]

Kan sende over noen timer herfra. Så lenge jeg får 4-5 timer, så er jeg fit for fight. Hvor ble de dagene av der jeg kunne sove 12 timer om jeg ville;) Føler meg gamal, slik som oldemor. "Bare jeg får lukket øynene en skvett (15min) så er det nok det"

[mai mammaen til to]

sambo er b menneske og eg er a menneske, men selv om eg er a menneske betyr det ikke at eg syns det er kjekt å stå opp kl 6så sambo får fint ta sin del også

 

at han velger å sitte å spille på dataen til to tre på natten får være hans problem. hehe.iallefall sier jeg at han kan ikke klage på at ungene våkner kl 6 og det er hans stå opp dag...

[Sunnybeach4gull :)]

Hær e d motsatt, æ e A-menneske delux å han e b-menneske så d holde :-)

 

Å d e IRRITERANES!!! ikke bare må æ bruke masse energi å tid om mårran på å få han opp, han e endatil sur å jævli når han må stå opp å gå på jobb.... :-P Å se film ilag etter klokka 19-20 e døfødt, da sovne æ mitt i:-P

 

Ofte møtes vi når æ står opp i 4 tia å han legge sæ da :-P

 

Veldig kjipt å ikke sove sammen lengre, før i bynnelsen av forholdet for 6-7 år sia va han "flink" å la sæ me mæ i 23-tia, va så koooseli :-) Men nu e han oppe hele natta, å da sover æ :-P

 

 

[labine]

Hos oss er jeg a-menneske og gubben b-menneske. Jeg syns det fungerer bra jeg liker å få en rolig stund om morgenen aleine (iallefall før vi fikk unger....) og han liker å ha litt tid for seg selv om kvelden. Dessuten er det veldig praktisk når ungene er sjuke - han "har ansvaret" for sjuke unger første del av natta og jeg andre del av natta. Hender også at han legger seg litt når jeg skal legge meg og står opp igjen når jeg har sovnet...

[FerdigFødaForAlltid]

Jeg er B-menneske, om mulig C-menneske...-og mannen min er A. Vi gjør det sånn som flere over sier; han klarer ikke å ligge lenger enn 9 på morran uansett, mens jeg kan godt sove til 12, og vi legger oss også sjelden samtidig. Han tar defor ungene om morran. Men jeg er såpass utpreget B-menneske, at jeg kan godt finne på å shine kåken klokka 22, så jeg tar unna en haug av ting på kvelds/nattestid, som han slipper på dagtid. Nå skal det sies at våre tre barn (på 1, 4 og 6 år) også er B-mennesker som godt kan sove til langt på dagen, selv om de legger seg før kl.20, så vi klager ikke!

[Lillebror og stoerebror]

Jeg er a menneske og mannen b menneske, utrolig greit når ungene ikke sov natten igjennom. Han var oppe med ungene fram til 4 så tok jeg over hvis det var noe (ga flaske), alt av kveldsstell er hans jobb og morraen er min jobb. Ungene sover til åtte hver morren så de våkner når jeg våkner, tidliger enn det ønsker jeg ikke å ha de oppe så vi har vendt de til at åtte er morraen. Legger de mellom halv syv og syv (av og til halv åtte). Jeg og mannen min syntes det er koslig å legge oss sammen og kose oss litt i senga, prate om dagen osv så han legger seg litt for tidlig og jeg litt for sent (ellve). syntes det er utrolig greit å være en av hver og ingen av oss ser på det som et problem. Når han vil sove ut så tar jeg ungen om morraen, men veldig ofte står han opp med oss. Han begynner på jobb ni så trenger ikke opp før åtte halv ni.