Ammemafia...

[Gjest yrild]

Etter denne tråden nå om fast føde kjenner jeg at jeg er skikkelig lei meg. Forstår utrolig godt alle flaskemammaer som har Gro Nylander langt opp i halsen, selv om jeg selv har hatt veldig utbytte av amme ABCen som oppvarming i svangerskapet. Selv har jeg en liten pjokk som ikke vil ha flaske.

 

Jeg har nok melk og trenger ikke å gå på fest eller lignende, men... jeg bor i et land med 14 uker fødselspermisjon og har måttet begynne med litt jobb på kveldstid... derfor måtte vi innføre et kveldsmåltid som ikke bare var pupp så pappaen har noe å gi... Skulle gjerne bare ha ammet, men lillemann elsker hirse med banan og vokser, sover bedre og sulter ikke når jeg er borte.

 

Her i Sveits er de helt anderledes innstillt til amming etc... anbefalingene er jo helt like her som i Norge, men måten man blir behandlet på av HS etc i forhold til amming etc virker mye friere enn det jeg hører fra venninner hjemme eller her inne. Dette kommer jo av at enkelte her nede begynner i full jobb etter 14 uker (som jeg jo synes er galskap!!!) og mange er hjemmeværende, så spekteret av Mammaer er vel noe bredere..

 

Jeg er imot ammemafia og for veiledning og hjelp!

 

Her nede får man minimum 5 ganger hjemmebesøk av jordmor etter fødselen og i tillegg kan man få 5 avtalte ammehjelptimer (hjemme hos seg selv). Dette gjorde at jeg var utrolig trygg på at jeg gjorde alt riktig og det har gått supert med ammingen hele veien. I tillegg har jeg muligheten til å gå hver dag om jeg vil til HS for veiing og veiledning...

 

sier ikke med dette at systemet er bedre her - les privatisert - men at jeg virkelig føler meg (og andre rundt meg) KUN støttet i alle de valg vi tar med kyndig veiledning ikke presset til å amme i tre måneder med blødende brystvorter... (all ære til de som vil og klarer det!!)

 

Hvorfor skal vi sette oss til doms over andres valg??

 

Er det noe jeg har lært i de første 5 mnd som Mamma så er det at foreldre nesten alltid kjenner sitt barn best..

 

Dette ble litt langt, men måtte puste litt ut :-)

[Mjølkekua]

Signerer på denne! Jeg har heldigvis fått til ammingen, og hatt nok melk. Men jeg har ikke hatt noe problem med å gi tillegg nå og da, og i det siste har vi konsekvent gitt MME på kveldene siden han sover så mye bedre med noe som sitter i magen.

 

Hadde jeg ikke fått til ammingen tror jeg lett at jeg kunne blitt deprimert, og jeg sleit veldig i begynnelsen (Jeg møtte på en nazisykepleier og fikk lite hjelp og støtte på sykehuset). Det hjalp ikke noe på at fødselen endte i haste KS, noe som var så langt fra hva jeg ønsket. Fokuset på amming gjør at man føler seg mislykket som mor om man ikke skulle få det til - noe jeg mener er feil fokus.

 

Har hørt om barn som har skreket og hylt hele natten etter mat og mødre som har ammet til blodet renner. Skal det være sånn? Tror ikke dette fremmer melkeproduksjonen for å si det sånn.

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Så rørende omtanke du viser for oss Judasmelk-mammaer, yrild;) Helt enig i mye av det du skriver, og må si at det tilbudet dere har i Sveits virker veldig bra- hadde vi hatt det samme tilbudet her til lands, er jeg rimelig sikker på at vi hadde hatt en enda høyere andel ammende mødre i Norge.

 

Selv valgte jeg imidlertid å ikke involvere HS da jeg plutselig fikk problemer med amminga da flisa var 2 mnd gammel, fordi jeg visste hva som hadde møtt meg der, og at det ikke ville være til noe hjelp for mine problemer (sant nok, for det viste seg i etterkant at flisa hadde vondt i nakken). Så jeg har ikke selv følt ammepresset direkte på kroppen, men alle de hauger av brosjyrer, bøker og blader om amming, samt rutine-spørsmålet på alle kontroller på HS; "hvordan går det med ammingen?", levner jo absolutt INGEN tvil om hva som er forventet av oss som mødre her i Norge. Og funker ikke det, ja, da føler man seg lett litt oversett og tilsidesatt, for hvor er brosjyren om flaskemelk, og hvor er helsesøsters kompetanse på flaskemelk-fronten?

 

 

[Mamman til M&E]

Jeg fullammer men hadde vansker i starten og måtte pumpe meg i noen uker, men det som irriterer meg mest i Norge er at vi liksom er så hysteriske på det med amming (og jeg mener at mm er best om man klarer/får det til) men at hjelpen man blir tilbudt varierer stort fra hs til hs og fra sykehus til sykehus. Her jeg bor har de f.eks lagt ned ammehjelpen på sykehuset.......hva i h....... er det da???? Om man ønsker at flest mulig skal amme må en jo hjelpe de som sliter da (og det er visstnok mange). Dette gjør meg virkelig ganske så forbannet! Høres bra ut der du bor, men permisjonstiden i Norge er jo helt topp da :-)

[LilleBjella]

Jeg fikk til ammingen helt fra starten. Men etter fem, seks måneder, ville ikke tjukken ha mer pupp. Vi innførte også grøt fra han var fire måneder, av flere ulike årsaker. Med stort hell, spør du meg. De negative reaksjonene jeg har fått på tidlig innføring av fast føde, og at vi sluttet med amming såpass tidlig, har ikke vært fra helsesøster og lege på hs, men fra mødrene her inne på DiB.

 

Jeg har også lest ammebøkene til Gro Nylander, og har tolket dem på en helt annen måte enn mange her inne. Og jeg syns de mødrene her inne som kritiserer de som "gir opp" ammingen for tidlig, bruker mange av argumentene til f.eks. Nylander, på en helt annen måte enn Nylander selv bruker dem.

 

Jaja. Mener bare at vi unge kvinner ofte er våres egne verste fiender, og at vi er strengest mot oss selv. Trangen til å være "perfekt" gjør kanskje at vi tolker og analyserer informasjonen som finnes der ute, på en feil måte.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Tja, spør du meg trengs det verken særlig mye analyse eller tolkning for å få med seg budskapet i alle de ulike amme-info-brosjyrene/ bøkene osv. Men meg om det.

 

Er enig med deg i at vi kvinner er vår egen sterkeste kritiker, og at mange derfor straffer seg selv unødvendig hardt ved f.eks ammeslutt. Er også enig i at ammepresset er stort her inne på DIB. Men begge disse to faktorene har jo sin årsak og bakgrunn i det vanvittige ammepresset som det faktisk ER i dette landet her, pga myndighetenes ammekampanje som startet for mange år sida (1980-tallet??). Mødre her inne på DIB finner jo ikke PÅ ting og tar det fra løse luften, de videreformidler jo bare informasjon de selv har blitt tutet ørene/ øynene fulle av fra før fødselen, på barsel og på HS.

 

Og selv om ingen helsesøster har sagt direkte til meg at jeg MÅ amme til krampa tar meg, så er det jo slik jeg tolker det, når jeg får hendene fulle av flere titalls forskjellige brosjyrer om amming og ikke en eneste en som omhandler ammetrøbbel eller flaskemating...

[LillaGorilla♥♥]

Høres ut som et veldig godt 'opplegg' hvertfall, der hos dere.

Jeg bor i en kommune med en veldig god helsestasjon, der de er kjente for å være flinke og stille opp- uten å dømme. Og det er opplevelsen jeg har også.

Jeg har mer enn nok morsmelk, men ei som ikke tar pupp- og pumper dermed og gir på flaske. Jeg vet jo at mm er best, og ønsker å få til det, uansett på hvilken måte. Når det da bare blir stress og tull med puppen, har jeg valgt å kjøre mitt eget løp istedet- og jeg opplever å få respekt for det valget, heldigvis. De på hs er enige med meg i at det viktigste er at ungen får mat- og helst mm, selv om det er via flaske.

Heldigvis er jeg voksen og trygg nok til å stole på mine egne vurderinger, og min egen rolle som mor- uten å bry meg om hva en gjeng 'kjerringer' på et internettforum eller andre steder måtte mene!

 

Hvis jeg ikke hadde hatt melk nok, og måtte ty til mme, så hadde jeg ikke slått meg selv i hodet av den grunn. Og om andre velger å gi mme ser jeg ikke ned på dem for det, jeg aner jo ikke noe om hvorfor de gjør det, og jeg regner med ingen gjør det av 'vond vilje'. Dessuten er jo mme helt finfint det, selv om morsmelk selvsagt er det aller beste. Jeg er selv oppfostret på mme, og har det helt flott!

[Gjest]

Jeg er helt enig i at ammepresset her i Norge er helt sykt.

Men, jeg er ikke helt enig i at det her inne på dib er samme ammepresset. Jeg har hele tiden hatt inntrykk av at det er svært mange flaskemammaer her, om de har gode eller dårlige grunner til det er ikke opp til meg å vuredre. Hver og en vet hva som er best for seg og barnet sitt mener jeg. Og jeg synes det er helt latterlig at visse sitte på sin høye hest og dømmer andres valg nord og ned. Det irriterer meg langt inn i sjela (tenker da på innføre grøt debatten).

 

Men, vi er vår egen sterkeste kritiker. Vi har blitt så foret med at fullamming er det eneste som er bra nok, fra alle kanter, så vi tror det er sant. Hvis man ikke klarer dette, da prøver vi alt vi kan å forsvare valget vårt, forsvare hvorfor det ble slik, og legger kritikk inn i enhver setning som er skrevet, ord som er sagt om akkurat dette.

 

Jeg har fullammet uten et eneste ammeproblem i 5,5 mnd, så jeg har ikke følt samme presset som andre har på dette området. Men til sammenligning; "naturlige fødsler". Det har blitt hauset opp i det siste. Bare naturlig smertelindring, en naturlig fødsel... en fantastisk opplevelse for mor og barn. Jeg drømte om det. Men måtte ha masse smertestillende, inkludert epidural. Og endte med ks. Jeg gråt hver gang jeg tenkte på fødselen i 4 mnd. Det er fortsatt et sårt punkt og jeg forbanner alle som forteller om fødsler som var såååå fantastiske, ungen som gled ut etter to stønn og hvor utrolig det var å få babyen opp på brystet. Jeg ville og ha det. Istedenfor må jeg, når folk spør om fødselen, fortelle at det ble ks. Og folk gidder ikke høre en gang. Jaja, det gikk jo bra, liksom.

Dette ble en stooor omvei, men poenget er at vi vet så godt hva som er "best". Amming eller naturlig fødsel, vi vil og håper og tror - også blir det ikke sånn. Også tror man at at alle synes man er en dårlig mor eller whatever... selv om det ikke er sånn i det hele tatt.

 

En start på veien hadde vært om vi kunne prøve alle å vise litt mer empati og sette oss litt mer inn i andres situasjon, før man halshogger hverandre - men jeg vet at dette aldri kommer til å skje... ikke her inne heller...