Hvor ivrig er barnefaren?

[Ønskenurk i magen-har født:-D]

Lurer på hvordan barnefaren forholder seg til dere og den voksende magen? Er han nysgjerrig og spør mye, leser han selv eller må dere vise han ting? Spør han om formen eller syns han det bare blir syting og klaging???

 

Skjønner det er kjempe merkelig for alle vordene fedre, men det er jo fint om man kan stå sammen, er jo rart for oss også til tider....Hjelper å få litt kjærlighet og omsorg i diise hormonsvingende tider;-)

[*falafel*]

Jeg er imponert over hvor bra barnefar takler svangerskapet mitt:) Spesielt med tanke på at det ikke var planlagt og han i begynnelsen fikk fullstendig panikk og prøvde å presse meg til abort. Nå er jeg 24 fullgåtte uker, magen vokser og lille sparker hele tiden. Han spør hver eneste dag om barnet har det bra, kjenner på magen min, sier ofte hvor glad han er i meg og jenta i magen og hvor lykkelig han er. Jeg er kanskje heldig som ikke har noen plager så langt, svært problemfritt svangerskap, og istedenfor hormonelle sinnautbrudd har jeg blitt tålmodigheten selv;)

Jeg var såpass fast bestemt på å beholde barnet at jeg var villig til å gjøre det alene, men jeg ser nå hvor viktig det er å ha en støttende og kjærlig partner.

 

Long was the road, and hard too... Men nå er alt enda mer fantastisk enn jeg kunne drømt om

[*toppris*]

tja, si det;) hehe... han klager ikke over all shoppingen og turene på div butikker, hehe;) han holder på magen og koser med "den lille".. men spør ikke noe særlig, men det er nok fordi at jeg babler i ett;) får ikke klager på tytingen om alt om sv.skapet da, hehe;)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Synes han er fantastisk. Han er så omsorgsfull og stryker meg mye på magen og lyser helt opp nå som han kjenner dultene fra babyen. Må nesten le så mye han skal passe på meg og sørger for at jeg har det jeg trenger og at jeg har det komfortabelt.

Han er med på alle kontroller og spør og snakker med jordmor. Hver uke skriver jeg ut et skriv fra den uken jeg er i på babyverden.no. Hvis jeg har glemt å gi det til han, spør han hvor det blir av det. Ellers så prakker jeg på han med informasjon, så han trenger ikke spør så mye. Men han virker oppriktig interessert når jeg forteller.

Hvis jeg viser han barneklær på nett, begynner han også og skal klikke og se på de forskjellige klærne. Han snakker om barnevogn og babyutstyr og synes det er helt greit at jeg skal "ta av" på shopping.

Når han sender sms fra jobb sier han at han er glad i meg og lillejenta si. Og at jeg må stryke på magen fra han.

 

Jeg vil nå si at han er ganske ivrig

[Frøkna vårbarn 2014]

Sambo er veldig ivrig. Han var den som spurte og grov mest da vi var på ultralyd. Han var også med til legen på første kontroll. Han har ikke vært med til jordmor, men det skjer jo ikke så veldig mye spennende på de kontrollene... Ellers er han den som er mest ivrig på å skaffe ting, bygge opp barnesenga osv. Han elsker å kjenne etter spark, men den lille er litt pappasky og slutter ofte å sparke når han skal kjenne Men han er veldig fin, passer på meg og roer meg ned hvis jeg er urolig for ting osv. Kjenner det er godt å ha noen som er såpass rolig rundt meg, hadde ikke likt å gå gjennom dette alene selv om det er et veldig rolig og bra svangerskap.

[snuffe]

Ungen har ingen, men den andre moren er storbegeistret. Hun har dessuten en imponerende tålmodighet med alle mine ailments og sykeligheter, selv om det nok er frustrerende til tider.

[Huldretussa]

Mannen min er veldig omsorgsfull og kjærlig, men han er ikke av typen som spør mye. Han er ganske stille! Jeg er nok mest ivrig når det blir snakk om babyutstyr, navn, fødsel + +. Han kjenner ikke på magen min uten at jeg ber han om det heller.. Jeg vet at han gleder seg enormt til å bli pappa, men tror han tenker at det fortsatt er lenge til... Det er ikke noe som haster, liksom. Tror også han synes at det kan bli vel mye babyprat i blant.. Av og til skulle jeg ønske at han var litt mer engasjert!!

[skorpionfruen]

Jeg er skuffet over min faktisk. Synes har virker ganske uengasjert enda jeg hadde sagt at jeg ikke ønsker å få flere barn for jeg liker ikke å gå gravid, dette var ingen hyggelig opplevelse for meg. Han lovet meg at han skulle ta vare på meg og sørge for at jeg hadde det bra (han er ikke far til min første fødte) men det gjør han ikke. Stryker på magen noen ganger men det er lenge mellom hver gang ellers verken leser eller spør han noe serlig. For meg virker det som om dette er mitt prosjekt og det er skuffende. Forutenom navnedebatten for der er han helt med og vi kommer aldri til å bli enig, snakk om at vi har ulik smak

[Ønskenurk i magen-har født:-D]

Jeg og føler noen ganger at det er mitt "prosjekt", men han jobber mye om dagen, så kan vel ikke regne med altfor mye heller. Var faktisk med å handla litt i dag, selvom han ble litt utålmodig på slutten da;-)hehe. Men når kompiser av han spør, så er han tydelig stolt da, så det er vel vanskelig for mange og uttrykke seg sånn som vi kanskje har forventa det og...og som en av dere skriver, er det nok lenge til før babyen kommer ut, så det er nok litt rart enda...vet ikke. Godt å få fortalt hva man føler hvertfall...det syns jeg hjelper:-)

[nr 2 i oktober?]

ikke superengasjert denne gangen heller. var nok mer interessert forrige gang (småpia blir snart 2 år).

når sant skal sies leser ikke jeg heller side opp og side ned denne gangen...

blir nok litt mer virkelig for oss når vi begynner å kjenne noe og se bevegelsene.

men ikke vær redd for at han ikke skal bli en superpappa likevel, for det ble mannen min selv om han ikke var så engasjert da jeg var gravid.