huff...kan noen si sin mening her...?

[Anonym bruker]

saken er :

 

har en gutt på 1 år nå. å barnefar har ikke ville hatt noe kontakt me han. har ikke sett han eller noe. jeg har ny samboer, det fikk jeg når jeg var 3 mnd på vei med han. var aldri sammen med barnefaren til min sønn. Så han jeg er sammen med nå kaller vi pappa, å vi har det egentlig ganske greit.

 

saken er den at nå har familien til barnefar begynt å styre..å presser på meg at jeg må snakke med barnefar om at han må ta dna test å bli far til min sønn...saken er den at jeg har prøvd, å til ingen nytte. men de maser å sender meg meldinger...å sier de vil stille opp..får å være helt ærlig så vil jeg at de skal holde seg unna nå som det har gått så lang tid, å barnefar ikke vil ha noe kontakt...er jeg egoistisk?? syns det er slitsomt det..psykisk...er nå gravid igjen i min 31 uke med min samboer...å jeg blir bare stressa av dette....

 

hva mener dere jeg skal si til dem? har prøvd å sagt at det er opp til barnefar..å så leng han ikke vil..tvinger jeg han ikke har jeg sagt til de...

 

hva mener dere? hva hadde dere sagt å gjort ??

[Anonym bruker]

kommer ann på hvordan barnefar er=) men det høres ut som en lite ansvarsbevist person...

 

min erfaring er at barn som aldri har kjent sin far...ikke savner han..mens de som har kjent sin far, men far ikke gidder å være pappa (pga forskjellige årsaker..) kan få psykiske konsekvenser senere... ikke verdt å satse unga dine for det...

 

nei, jeg syns at siden du har forsøkt før..uten resultat, har ikke du noen ansvar for å "få det til" en gang til! fortsett deres liv, og bruk energien din på dine barn og din nåværende samboer...så får barnefar til eldstemann ordne opp selv!! (hvis han ønsker) familien hans kan også velge å ta kontakt med deg for å se barnet uavhengig av barnefarens tilstedeværelse om de og du ønsker dette..

 

lykke til

[Alltid]

 

Si til dem at du har prøvd tidligere å få han til å ha kontakt men at det ikke nyttet, og at du forventer at han tar initiativ hvis han skulle endre standpnunkt. Deretter kan du tilføye at besteforeldre eller andre slektninger av han gjerne må ha kontakt (tror ikke å nekte dem kontakt er veien å gå). Dessuten hvis det er deres sønn så må jo de ha en viss form for påvirkning på han. Det virker videre som det er besteforeldre som bryr seg slik at deres kontakt med ungen kan jo være kjempefint

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

be dem holde seg unna..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig å forholde seg til barnefarens familie og deres ønsker nå, særlig ettersom du er gravid og sikkkert har andre ting å tenke på.

 

Dette er jo egentlig en litt vanskelig sak dersom barnefaren ikke er oppført som far, og slett ikke ønsker å ha noe med barnet sitt å gjøre. Og dersom barnet ditt har en annen pappa, og andre besteforeldre/tanter/onkler som stiller opp, så kan det være vanskelig å bringe en ny familie inn i bildet. Både for din del og for barnets del.

 

Dersom både du og din nåværende samboer mener at det beste for barnet ditt er at det vokser opp med den samme familien som babyen i magen kommer til å få, så ville jeg prøvd å være tilbakeholden med å innvolvere barnefaren og hans familie i noen stor grad. Selv om alle og enhver - og barnet selv - vet om at det egentlig har en annen biologisk far enn han som er pappa. Kanskje vil det på et eller annet tidspunkt være aktuelt for din nye samboer å adoptere gutten din?

 

Samtidig har jeg litt vondt av at det finnes noen besteforeldre som sikkert lengter etter å bli kjent med sitt biologiske barnebarn. Ønsker de kontakt med barnebarnet sitt selv om barnefaren nekter?

 

Det virker jo som om du egentlig har hatt et ønske om å involvere barnefaren, men at det hele tiden har vært han som har nektet. I så fall så er jo hans familie på mange måter illojal overfor han dersom de går bak hans rygg. Jeg mener jo egentlig at det er en selvfølge å anerkjenne sitt eget barn, men samtidig er det nå engang et valg han har tatt.

 

Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv om hva jeg ville gjort dersom jeg var deg. Men jeg ville i hvert fall ikke forhastet meg! Utsett beslutningen noen måneder, og vær ærlig overfor familien til barnefaren. Si at du er veldig usikker, og at du inntil videre ikke klarer å forholde deg til deres ønsker. Si at du må være sikker på å ta den rette avgjørelsen for barnet ditt. Så lenge barnefaren ikke ønsker å være far, og barnet ditt har en fullverdig pappa i din nye samboer, så ville jeg vært skeptisk til å påtvinge han noe farskap. Selv om du eventuelt går glipp av barnebidrag.

 

Lykke til med et vanskelig valg!

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men det er ikke ditt ansvar..

 

Dersom familien hans vil at han tar ansvar, så får jammen de presse han også. Du har gjort ditt...så lenge du ikke saboterer hans forsøk på å være pappa...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har også problemer med bf. Han valgte å trekke seg unna når jeg valgte å gå fra han. Da var sønnen vår 8 mnd.

Familien hans har heller ikke tatt særlig initiativ. Men jeg vet at hvis de hadde hatt lyst til å ha kontakt med gutten min, så skulle dem gjerne fått lov å ha det!

 

Nå er ikke jeg i samme situasjon i forhold til å ha en ny mann. Å jeg mener ikke at det er ditt ansvar å pushe mer på bf. Men min mening er at hvis familien til barnet ditt på bf. sin side ønsker å ta del i barnebarnets liv, så syns jeg ikke du skal nekte dem.

 

Husk at barnet har en familie på den andre siden av familien, sel om bf. har stukket av! Syns det er egoistisk å nekte barnet dette. Hvis de vil stille opp nå.