Mam again! Skrevet 19. mai 2009 #1 Skrevet 19. mai 2009 Min egen mor er dessverre ikke særlig interessert. Hun spør ikke om noe som helst. (Bortsett fra om jeg er ferdig med å være kvalm nå og praktiske ting,som at jeg ikke bør bruke for mye penger på barnevogn...) Når jeg er hos henne er hun mest opptatt av å snakke om seg og sitt. Hvis jeg nevner at jeg har vært på kontroll, hørt hjertelyden e.l er hun kun "høflig interessert" og samtalen dreier raskt over på noe annet ettersom det er null entusiasme fra hennes kant. Det sårer meg litt og jeg kan ikke helt forstå at hun kan være SÅ lite interessert. F.eks så har magen min vokst no veldig det siste! Blitt skikkelig gravid "over natta"!, men da jeg var hos mamma på 17. mai nevnte hun ikke ett eneste ord om noe som hadde med graviditeten å gjøre. Så hvordan er det med deres mødre?
Fru HottenTott♥♥ Skrevet 19. mai 2009 #3 Skrevet 19. mai 2009 Hun spør litt, men føler ikke det er så mye å spørre om egentlig.. Men hun sa ifra før vi var på ultralyd, om at hvis vi fikk vite kjønn - så ville ikke hun vite. Litt merkelig kanskje, men hun ville ha den spenningen.. Også sa hun at hvis hun kom til å vite kjønn, kom hun til å gå bersherk i butikkene.. )
Pitty Skrevet 19. mai 2009 #4 Skrevet 19. mai 2009 HUff ikke moro når hun ikke bryr seg slik du forteller. Nå vet jeg ikke hva slags forhold du og din mor har fra før og det kan jo ha litt å si. Min mor er helt i skyene over å bli bestemor igjen ennå hun har 4 barnebarn fra før, men jeg er første datteren som får, min bror har fått de 4 andre ) Vi er en veldig åpen familie og viser mye kjærlighet til vanlig, derfor ville alt annet enn mye oppmerksomhet fra henne vært rart. Hun er veldig oppmerksom, bryr seg, kjøper stadig ting og er helt i hundre, slik er pappa også. Jeg synes det er super kos, fordi de har ikke tråkket over noe grense som gjør at det er slitsomt til nå. Håper moren din etterhvert skjønner litt mer hva som egentlig kommer til å skje, når hun iallefall ser barnebarnet sitt tror jeg hun kommer til å forelske seg i den lille ) Lykke til videre.
Mamma`s 3. huleboer Skrevet 19. mai 2009 #5 Skrevet 19. mai 2009 Det høres ut som du beskriver min mor. Jeg har det AKKURATT likt. Denne gangen bryr jeg meg ikke så mye om det. Men jeg er gravid for 3. gang nå. Men første gang var veldig sårendes for meg. For i min drøm om hvordan det var å gå gravid så skulle alle gleder deles med akkuratt min mor. Men slik var det ikke. Prøv å ikke bry deg så mye om det og tenk heller over hvor GLAD du er for at du er gravid, og drøm og fantaser om hvor godt det skal bli å få bli kjent med denne fantastiske babyen som du har i magen. For min del så har jeg valgt å ikke "tvinge" henne til å vise interesse, for det hade bare gitt meg nye skuffelser. Kansje har du en annen person som du kan dele gleden din med og som kan få lov til å engasjere seg litt ekstra?? Jeg var kansje ikke ti så stor trøst me mitt svar, men du skal vite at du ikke er alene. Lykke til vider.
Gjest Skrevet 19. mai 2009 #6 Skrevet 19. mai 2009 Mamma er kjempeinteressert, spør stadig om ting. Men jeg prøver bevisst å ikke la absolutt alt handle om graviditeten osv, tror det er en felle mange gravide går i. Kan jo hende mamma er kjempeinteressert fordi hun aldri har vært gravid selv?
ღLykkelig mღmmღ til to:) Skrevet 19. mai 2009 #7 Skrevet 19. mai 2009 Jeg er førstegangs, og det blir første barnebarn på min side. Mamma er greit intressert. Spørr litt om formen i nye og ned, men spørr egentlig ikke så mye generelt når jeg tenker meg om. Men hun hører etter når jeg snakker om det, og svarer når jeg lurer på noe. Hun skulle være med å kjøpe barnevogn, men syntes vi kan kjøpe en brukt en. Men til hennes forslag har hun er stressende sjefsjobb, så hun er sliten når hun først har fri. Men hun har sagt hun gleder seg til å blir bestemor, og har stadig vekk spurt om hun kan si det folk. Så det er jo noe:) Men min svigermor er ett annet kapittel. Der er det bare "uff, uff og atter uff. Hvordan skal det gå med framtiden, og stakkars unge som blir født nå, og synd du er over 12 uker!" Hva nå enn hun mener med det. Hun er den eneste personen som har fått meg til å gråte. Såre når hun sier sånt. Han ikke sagt noe til min samboer. men hun gratulerte ikke akkurat. Men tror jeg har såret han med å snakke om hvor lei meg jeg var da hun sa dette til meg på butikken. Tror nok det er verre for han. Han vil jo at de skal bry seg. han er jo sønnen deres. han har to barn fra. Tror nok problemet hennes er at jeg har igjen ett år på skolen, og at vi leier og ikke eier hus! Men hun kan vel holde slikt for seg selv! Mødre skal vel være de som sier dette ordner seg, og kommer til å gå bra. Selv har jeg ingen slike bekymringer. Jeg har planer, og vet hva jeg skal. Syntes dere jeg reagere feil? Nå ser vi riktig nok svigers 3 ganger i året, til tross for at de bor 10 min med bil unna.. Ble litt langt dette..
Linda_T *nov-09* *des-10* Skrevet 19. mai 2009 #8 Skrevet 19. mai 2009 Min mor er omvendt. SÅ UTROLIG INTERESSERT! Nesten slemt sagt, men det kan bli for mye. Vi bor noen land i mellom oss, og etter hun fikk vite at hun skulle bli bestemor for første gang nå har hun gått i taktet. Misforstå meg rett, jeg er kjempe glad for at hun bryr seg slik hun gjør, hun gleder seg jo kjempe masse og planlegger å flytte hit for å få være sammen med oss. MEN hun ringer hver dag, noen ganger flere ganger for dag. I de siste dagene har jeg fått helt "forbi " av tlf (ikke pga mamma, men synes den aldri holder kjæft), og da hun ringte var hun så uheldig å treffe meg på feil tidspunkt og fikk kjæft for at hun ringte hele tiden. Har hatt utrolig dårlig sammvittighet etter dette, men etter 2 dager snakket jeg med henne igjen Jeg er kjempe glad for at hun bryr seg, men synes kanskje det kan bli litt mas etterhvert når hun skal passe på om jeg har gjort det, tatt vitaminer, ordnet med hus... bla bla.. Beklager utbrytelsen :s
EnJente_m_2Jenter Skrevet 19. mai 2009 #9 Skrevet 19. mai 2009 Jeg kan ikke annet enn si at jeg har det HELT likt ! Da jeg fortalte om graviditeten, så hun bare surt på meg og gikk...ikke spør meg....det er helt sykt ! Vet ikke hva jeg skal si annet enn at du ikke er alene !
fjellgeita♀09 ♂10baby14 Skrevet 19. mai 2009 #10 Skrevet 19. mai 2009 min mor er sånn akkurat passe, men hun er generelt litt sånn kjedelig når det kommer til å vise engasjement. Litt beskjen på en måte. Men jeg så jo hvor superglad hun ble da vi fortalte at hun skulle bli mormor. Men hun er ikke sånn åååååå, nemmen åååå, så fantastisk, så nyyyyydelig, sånn som min svigermor er, men så har de forskjellig personlighet. men jeg føler jeg har kommet litt nærmere min mor fordi jeg har spurt henne mye om hennes graviditet og hun har svart så godt hun kan. Har aldri snakket så mye på telefon nå, som vi gjorde før. Så selv om hun ikke viser at hun er overentusiastisk, så vet jeg at hun gleder seg og synes det er spennende
*toppris* Skrevet 19. mai 2009 #11 Skrevet 19. mai 2009 vi står veldig nærme hverandre, men hun spør ikke om noe ang graviditeten/sv.skapet.... sikkert fordi jeg snakker så mye om det selv, og alt som skjer rundt, hva vi handler osvosv... så er vel ikke så mye igjen å spørre om... kan jo legge til at hun bor kun 5 min unna og vi treffes ofte... så hun ser jo både meg og magen jevnlig osv...
Jahoo Skrevet 20. mai 2009 #12 Skrevet 20. mai 2009 Hei. Kan det ha noe å gjøre med alderen på moren din og hvor "ung" hun evntuelt føler seg. Kan tenke meg at endel er sånn passe glad for å bli bestemødre, da blir du jo med ett vedlig gammel. Selvfølgelig dumt å tenke sånn. Jeg har en mor som er i typisk bestemors alder og hun har gledet seg i mange år. Men er ikke hysterisk på noe vis.. Vil gjerne vite kjønn for hun skal strikke
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå